Prisen for å nå toppen

– Jeg trodde at jeg lå på gulvet og bygget Lego, jeg gjorde i alle fall det fysisk. Så sier sønnen min Ulrik på snart seks år: «Hallo, pappa, er det noen hjemme?» Han skjønte at jeg var på jobb.

På den tiden var Hans Ragnar Berg (44) partner og daglig leder i RSM Norge, revisjonsselskapet han hadde jobbet seg oppover i siden han startet der som fersk siviløkonom fra Handelshøyskolen BI i 2002.

– Da jeg var yngre, sa jeg alltid ja på jobb, og løste det ved å legge på noen flere timer. Men noe skjedde da jeg fikk barn og kjente at jeg måtte lade, kjente på hvordan manglende søvn gikk ut over kvaliteten på det jeg gjorde.

Lego-episoden gjorde inntrykk. Frem til da hadde han ikke vært nevneverdig involvert i fritidsaktivitetene til barna Ulrik og Marthe, som i dag er tolv og ni år. Nå bestemte han seg for å slutte å si at det aldri passet å engasjere seg. Han ble foreldretrener, planla bedre, fikk det til å fungere.

I dag er han partner i Deloitte, og svært bevisst på balansen mellom jobb og fritid.

– Jeg har mange ganger blitt minnet på at jeg ønsker å leve livet mitt sammen med barna mine, og den tiden er nå. Jeg blir i alle fall ikke en dårligere leder og kollega ved å være sammen med familien min.

Motivasjon versus tvang

Når det kommer til hvor mye man er villig til å investere i karrieren, skiller litteraturen mellom jobbengasjement og arbeidsnarkomani, forklarer Siw Tone Innstrand, professor i arbeidshelsepsykologi på Institutt for psykologi ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU).

Mens jobbengasjement er drevet av en selvbestemt motivasjon relatert til helse og velvære, er arbeidsnarkomani drevet av en indre tvang til å jobbe.

– Sistnevnte kan være skadelig for helsen. For mange kan også jobben komme i veien for livet hjemme, og man kommer i skvis mellom kravene på de ulike arenaene. Langvarig stress på jobb i ubalanse med livet hjemme, såkalt arbeid–hjem-konflikt, gjør at man er mer sårbar for helseplager og utbrenthet – i tillegg til konsekvensene det kan ha for parforhold og familieliv.

På samme måte som arbeidet kan påvirke livet hjemme negativt, kan også arbeidsengasjement, trivsel og arbeidsglede spille positivt inn på livet hjemme. – Siw Tone Innstrand, professor i arbeidshelsepsykologi på Institutt for psykologi ved NTNU

Innstrand jobber tett med interaksjonen mellom arbeid og familie gjennom forskning og undervisning, og har blant annet skrevet doktorgrad om temaet.

– Hvis konsekvensene av å nå toppen av karrieren er at man blir syk, mister dyrebar tid med familie og venner eller blir utbrent, kan nok prisen virke høy for noen. Men om man klarer å balansere de ulike kravene og ta vare på seg selv og sine i prosessen, kan det gi glede og personlig vekst, som igjen er assosiert med god helse, sier Innstrand.

– På samme måte som arbeidet kan påvirke livet hjemme negativt, kan også arbeidsengasjement, trivsel og arbeidsglede spille positivt inn på livet hjemme. Det gjelder å finne en god balanse mellom disse to sfærene som imøtekommer både egne individuelle behov og behovene til familie og arbeidsgiver.

Lederstjerne mot strømmen

– Mamma pleier å si, «Mari, når du ikke har tid til å bruke tanntråd, da må du revurdere om du har for mye å gjøre».

Mari Larsen Sæther (27) ler og innrømmer at tanntråden tidvis står urørt.
Hun startet bedriften Lett på kroken for å løse plastsorteringen i hjembyen Ålesund allerede som 16-åring, et selskap som fortsatt er aktivt. I 2021 ble hun kåret til Lederstjerne av Dagens Næringsliv, en utmerkelse som gis til 30 personer under 30 år. Hun er på FERD’S LIST 2022, som anerkjenner inspirerende unge entreprenører og ledere.

På dagtid jobber hun som forretningsutvikler i Carrot, et teknologiselskap som arbeider med løsninger for å motivere til og belønne god avfallssortering. På kveldene holder hun ofte foredrag om sirkulærøkonomi, hvordan man kan gjøre det enklere å ta grønne valg, og hvordan man kan integrere bærekraft i virksomhetsstyringen.

Skillene mellom jobb og fritid er tidvis uklare, men det er en pris hun er villig til å betale.

– Det hadde kostet meg mye mer å jobbe med noe jeg ikke liker. Jeg kan bruke kvelder til å holde foredrag, men jeg kommer hjem og føler meg påfylt og at jeg bidrar til noe større. Noen ganger prioriterer jeg ned venner og familie, men aller mest går det ut over tiden jeg har til meg selv.

Når jeg kobler av, kommer også kreativiteten og de gode ideene. – Mari Larsen Sæther, gründer og forretningsutvikler i Carrot.

Drømmen er å starte noe eget på sikt, «bidra til å lede verden i en mer bærekraftig retning». Da hun skulle velge studieretning, søkte hun på siviløkonomstudiet på Norges Handelshøyskole (NHH) for å få verktøyene hun trengte til å realisere planene sine.

På NHH opplevde hun at karriereveien for mange var staket ut på forhånd: jobbe seg opp og frem for å bli partner i et av de fire store konsulent- og revisjonsselskapene – i Deloitte, Ernst & Young (EY), PwC eller KPMG.

– Da jeg begynte på NHH, ante jeg ikke hva en revisor eller konsulent var, og det gikk mange år før jeg skjønte hva en konsulent faktisk gjør. Likevel gikk jeg ut med en tanke om at det var konsulent jeg skulle bli. Jeg signerte med et konsulenthus før jeg var ferdig å studere, og ble dradd med inn i strømmen. Det var veldig rart.

Jeg vet at mange går på veggen, og jeg har nok også flere ganger kjent på at det er litt mye. – Mari Larsen Sæther, gründer og forretningsutvikler i Carrot.

Hun har mange venner og tidligere medstudenter som jobber som konsulenter og revisorer i dag, og som trives godt med det.

– Men det er fascinerende at så mange føler at det er det som er riktig for dem. Jeg kan ikke fatte at det var slik da de begynte på NHH, det er så mange muligheter. Vi trenger flere innovatører som kan skape morgendagens bærekraftige løsninger.

Engasjert, også på fritiden

Larsen Sæther forlot konsulentbransjen til fordel for oppstartselskapet Carrot, hvor hun jobber med produktutvikling og bedre løsninger for avfallssortering. De var fem stykker da hun startet i 2020. I dag er de 20 og i ferd med å utvide internasjonalt.

– På NHH snakket vi mye om hvor viktig ekspansjon og vekst er for økonomien, men lite om hvordan man skaper vekst på en ansvarlig måte. Det opplevde jeg som en svakhet, og det er noe jeg har følt på i enda større grad etter at jeg kom ut i arbeidslivet. Man er ikke rustet for å skape nye løsninger for en bærekraftig verden, og heller ikke for å skape den nødvendige omveltningen i eksisterende selskaper.

– Å bygge karrieren og livet rundt et genuint engasjement for miljøproblemer, en krise som ikke tar pause selv om du tar fri – hva gjør det med jobb–fritid-balansen?

– Jeg setter av tid i kalenderen min til å være ute i naturen, til venner og familie. Selv om hverdagen min går i ett, så er jeg opptatt av en god balanse. Jeg vet at mange går på veggen, og jeg har nok også flere ganger kjent på at det er litt mye. Men da har jeg også god samvittighet for å stoppe litt opp.

Men, understreker hun, å drives av eget ønske er annerledes enn å drives av noen andres. Sommerferie for Larsen Sæther er ferie fra det praktiske hverdagsstresset, møter, full kalender. Men ikke fra å engasjere seg.

– Når jeg kobler av, kommer også kreativiteten og de gode ideene. Da åpner hjernen opp for å finne nye løsninger på problemer jeg møter som forbruker, og som jeg mater inn i jobben igjen. Ferie for meg er å tenke helt fritt.

I sommerferien skrev hun sin første kronikk i Dagens Næringsliv, om at universiteter og høyskoler må tenke nytt for å gi samfunnet kunnskapen som trengs for det grønne skiftet.

– Det var veldig gøy! Arbeidsgiver nyter selvsagt godt av at jeg engasjerer meg i fritiden, men jeg brenner for tematikken. Det føles ikke som jobb for meg.

Familie først

Hun er ikke opptatt av å jobbe flest mulig timer, men å få mye gjort i tiden hun investerer i jobb. Noen ganger er hun en god arbeidstaker, andre ganger er hun en god venn. Må hun velge, kommer familien alltid først.

– Jeg mistet faren min i julen som var. Det har gitt meg perspektiv på ting. Noen ganger tenker jeg, kan livet bli så kort? Er det verdt å bruke så mye tid på jobb? Men å være så glad i noen, og så miste dem … Da ser man hvor viktig det er å jobbe for å ta vare på jorda og menneskene, jobbe med noe som gir mer mening enn penger alene.

– Penger er ingen motivasjon for deg?

– Nei. Jeg skulle nesten ønske at det var det, det hadde vært enklere, det er så konkret. Når det er sagt, så er jeg opptatt av lik lønn for lik innsats. Jeg er streng når det kommer til lønnsforhandlinger, men det er ikke pengene som driver meg. Jeg er opptatt av at kvinner skal opp og frem og ta ledende posisjoner, det er noe jeg ønsker å hjelpe til med.

Hver sin hvilepuls

– Å legge fra meg mobilen når jeg ikke er på jobb, er for meg en helt marerittaktig tanke, jeg tør ikke å prøve engang. Det gir meg en ro å ha den der. Da vet jeg at hvis det skjer noe, med familie eller på jobb, så er jeg kontaktbar og kan løse situasjonene som oppstår.

Å legge fra meg mobilen når jeg ikke er på jobb, er for meg en helt marerittaktig tanke. – Stig L. Bech, partner i Wiersholm.

Stig L. Bech (58) er en av Norges fremste eiendomsadvokater. Som nyutdannet jurist ble han fortalt hvor viktig det var med klare skiller mellom jobb og fritid, men for Bech fungerer det helt motsatt: Å være konstant tilgjengelig reduserer frustrasjonsnivået.

– Det verste som kunne skjedd meg, var å være på ferie et eller annet sted hvor jeg ikke var tilgjengelig. Da ville jeg hele tiden gruet meg til å se hva som faktisk hadde foregått på telefonen mens jeg var frakoblet.

Da Bech fullførte jusstudiet tre år før normert tid, var han 23 år og snart far. Han begynte i Finanstilsynet i 1989, før han ble ansatt som advokatfullmektig i Nordea i 1991. To år senere forlot han banklivet til fordel for et av landets fremste forretningsadvokatfirmaer, Wikborg Rein, hvor han gikk inn som partner i 1998. I 2002 ble han partner i BAHR, før han i 2019 fikk en sign on-bonus på svimlende 27,9 millioner kroner for å gå inn som konsernsjef i Solon Eiendom.

Siden 2021 har han vært partner i advokatfirmaet Wiersholm.

I tillegg er han kunstner, rytter og fersk olivenbonde. Mens andre kobler av med Netflix og potetgull, er det ikke helt sånn livet fungerer for ham.

– Det har nok litt med det mentale å gjøre, sier Bech.
For tre år siden gikk han offentlig ut i Dagens Næringsliv med diagnosen som bipolar.

– For meg er jobb og et høyt aktivitetsnivå i privatlivet de viktigste mestringsstrategiene, sammen med kontrollert medisinering. Gjennom det får jeg brukt energien og dempet uroen som følger med affektive lidelser.

Et rikt liv utenom jobb

I sommer var han i Catalonia i Spania, hvor familien lenge har hatt en bolig, og hvor de nå har kjøpt en olivenlund. Lenge drev de også aktivt med hester, med egen hestegård på Nannestad.

– De fleste, hvis de hadde hatt lyst til å lære å ri, ville tatt ridetimer. For meg blir det lite tilfredsstillende, jeg må videre. Det begynte med at vi kjøpte en hest, så kjøpte vi en hest til datteren vår, så måtte vi ha en hestebil for å reise på stevner og ta timer andre steder. Plutselig hadde vi kjøpt et småbruk. Så måtte vi ha ridebane på småbruket og en stall og et ridehus. Ting baller gjerne på seg, men uansett er det viktig å kombinere engasjement med kvalitet, ting må gjøres ordentlig.

Hestegården er nå solgt. Men kunsten har han holdt på med siden videregående. I atelieret sitt i Nydalen jobber han med grafikk, med hjelp og veiledning fra billedkunstner og mentor Anja Cecilie Solvik.

– Det er viktig for meg å lære av noen som er bedre enn meg. Anja og jeg har jobbet sammen i litt over et år nå. Det hadde ikke vært mulig å komme videre uten hennes strenge blikk og oppfølging. Hun kan svare på spørsmålene jeg selv ville brukt to år på å finne svarene på.

Han er forsiktig med å kalle seg kunstner, men selger verkene sine gjennom galleriene Fineart, AD og D40 i Oslo, blant annet – side om side med veletablerte navn som Bjarne Melgaard, Håkon Bleken og Odd Nerdrum.
Nå som han har blitt olivenbonde, finner han mye inspirasjon i oliventrær, særlig måten de trimmes på når de er i produksjon. Det skisses, etses og bearbeides i atelieret, hvor han er minst én dag i uken.

– Det blir jo mest i helgene, men det frister også å dra til studioet selv etter sene jobbdager i uken, for å sette i gang noen prosesser. Når jeg er borte noen dager, så kribler jeg alltid etter å komme i gang med et nytt prosjekt.

– Som en som er opptatt av å ikke gjøre noe halvveis, hvordan rekker du over alt?

– Vi fikk til å drive hestegården, men mye av det skyldes at jeg er gift med en ufattelig praktisk og flink dame som greide å kombinere sin jobb som dommer – en jobb som er annerledes enn min – med gårdsdrift. Og selvfølgelig, økonomien gjør at vi har mulighet til å ha folk som hjelper oss, som holder ting i gang når vi selv ikke kan.

Alt til sin pris

Bech har alltid jobbet mye, og ja – noe har det kostet.

– Evaluert i etterkant er det nok mange i mitt yrke og i min generasjon som sikkert ville brukt mer tid på familie hvis vi skulle gjort noe annerledes.
Han har tre barn – to fra første ekteskap som i dag er 30 og 33 år, og en datter fra ekteskap nummer to som nå er 20 år.

– Jeg har en veldig god relasjon til alle tre nå, men det har vært perioder i livet hvor jeg kunne ha vært mer til stede på barnas arenaer. Jeg tok meg kanskje for mye tid til jobb og andre ting. De mentale utfordringene har nok også krevd sitt. Men så må man også være realistisk med tanke på at advokatyrket i perioder, og særlig når man har barn, er en krevende oppgave.

Han observerer at firmaer i dag, Wiersholm inkludert, er blitt flinke til å legge til rette for at man skal kunne utvikle seg godt som advokat, uansett hvilken livsfase man befinner seg i. Det er også helt nødvendig for å holde på de flinke folkene, konstaterer han.

– I vår bransje er det litt nerdenes hevn om dagen. Før i tiden skulle advokatene, litt unøyaktig beskrevet, være høye og mørke og ta rommet med storm. I dag er det nesten utelukkende kunnskap som gjelder. Livet og verden og jusen er så avansert etter hvert at når man rekrutterer folk, så er man minst av alt opptatt av det overfladiske, ei heller hudfarge eller kjønn. Det viktige er å finne bra folk med kunnskapen  og de formelle kvalifikasjonene i orden. Vedkommende må også kunne fungere sosialt og være et sympatisk bidrag til mangfoldet på arbeidsplassen.

Balanse mellom jobb og fritid har ikke ligget fremst i Bechs bevissthet gjennom karrieren, de to sfærene sklir over i hverandre. Og han har det best når mobilen alltid er på.

– Jeg lever godt med det. Vi er alle forskjellige, vi må kjenne på hva som er riktig for oss, samtidig som vi tar høyde for kravene som stilles i et serviceyrke.

Sa opp jobben

Det er snart seks år siden Lego-episoden nå, men bare ett år siden Berg gikk inn som partner og en av lederne i CFO Services i Deloitte. Han overrasket både seg selv og andre ved å si opp jobben i RSM Norge etter 20 år uten å vite hva han skulle gjøre – for så å gå til en av de fire store.
Så var det heller ikke første gangen karrieren tok en vending han ikke hadde forutsett.

– Da jeg gikk ut av BI, visste jeg én ting: Jeg skulle ikke bli revisor. Stereotypen er at det er litt kjedelig, man sitter bak en lukket dør og blar i bilag. Men det viste seg at revisjon var et supersosialt yrke! Jeg hadde fantastiske kollegaer, og vi møtte et utall kunder hver eneste dag som ga innsikt i hvordan man kan drive virksomhet på ulike måter og likevel lykkes. Jeg trodde jeg måtte være konsulent for å jobbe med virksomhetsforståelse, men som revisor fikk vi raskt tilgang til styre og ledelse og det som betød noe.

Han tok en master i regnskap og revisjon ved NHH og ble statsautorisert revisor i 2006. Da han overtok som daglig leder i 2014, hadde RSM Norge 116 ansatte og drøye 150 millioner kroner i omsetning. Da han sa opp stillingen i fjor, var tallene cirka 275 mennesker fordelt på ti lokasjoner og nærmere en halv milliard i omsetning.

– Jeg har fått være med på veldig mye spennende. Det var ingen som trodde at jeg med revisorbakgrunn valgte å si opp jobben uten å vite hva jeg skulle. Men det var helt sant. Jeg trengte et skifte, tenkte at i en alder av 44, etter 20 år hos samme arbeidsgiver, var det kanskje et greit tidspunkt.

Å lede ved eksempel

Da Berg begynte i Deloitte, hadde han 15 i teamet sitt. I dag har han direkte ansvar for 50. Han er opptatt av å bygge en kultur hvor det er lov å si nei, men hvor de som har mulighet til å ta litt ekstra, også rekker opp hånda, slik at balansen blir god opp mot kundenes behov.
Som sjef er han opptatt av å lede ved eksempel, vise tillit og legge til rette for fleksibilitet.

– Det tror jeg er alfa og omega i dagens arbeidsliv. Så må man diskutere hvordan balansen og fleksibiliteten ser ut for hver enkelt. Balanse betyr ulike ting for forskjellige mennesker gjennom ulike livsfaser.

For litt over et halvt år siden la han ut et bilde på LinkedIn av kalenderen sin. «Mandag 23. januar kl. 15.30–19.00, Skirenn Ulrik og Marthe» sto det, med følgende notat: «Må reise fra kontoret senest 15.30.»

I skrivende stund har innlegget over 4 000 likerklikk og nesten 200 kommentarer.

– Jeg har aldri vært i nærheten av å få så mye oppmerksomhet, det var ingen tvil om at folk kjente seg igjen, sier Berg, som åpenbart traff en nerve.

Jeg blir i alle fall ikke en dårligere leder og kollega av å være sammen med familien min. – Hans Ragnar Berg, partner i Deloitte.

– Målet mitt med å dele og gi av meg selv er håpet om å få noe tilbake. For meg, som leder, er det enklere å være med på å tilrettelegge for at folk finner balansen gjennom de ulike fasene i livet sitt, hvis jeg lærer den enkelte å kjenne. Forhåpentligvis øker det også sannsynligheten for at de er åpne med meg når noe oppstår.

– Opplever du det som en tendens? Å legge til rette for hele mennesket, også på arbeidsplassen?

– Ja, jeg opplever at det er en stor endring. Det er en ny generasjon nå, kanskje. Skal vi klare å få begge parter i hjemmet ut i jobb, så må vi være åpne om disse utfordringene. Hvis ikke får vi det ikke til.

Han skynder seg å påpeke at en god balanse mellom jobb og fritid ikke er et spørsmål om familie eller ei.

– For det har jeg opplevd og dessverre hørt. På en fredag, at noen har sagt, «du som ikke har noen hjemme, kan ikke du bare …»
Han gjemmer hodet halvveis i hånda, et uttrykk for at den slags ikke skal forekomme.

– Alle har behov for å lade, alle har behov for balanse.

– Hva er en god jobb–fritid-balanse?

– I vår bransje og liknende bransjer er forretningsmodellen bygget opp rundt timer. Oppi det, å klare å skape reell balanse og måle kollegaene på verdien man tilfører, er krevende og spennende. Balanse ser veldig ulikt ut for veldig mange. Hvordan skal vi lede når balanse ikke er et svar med to streker under?

Helhetsbildet

I senere år har generasjon prestasjon fått en motreaksjon i form av fenomener som quiet quitting. I stedet for å overprestere, jobbe overtid og leve i konstant frykt for å ikke være god nok, oppfordrer bevegelsen til å kun levere på det som står i stillingsbeskrivelsen, få betalt og dra hjem.

Ifølge Innstrand, professor i arbeidshelsepsykologi ved NTNU, er det stadig mer bevissthet om en velfungerende arbeid–hjem-balanse.

– Folk ønsker mer tid hjemme, det er en trend som har akselerert etter utbredelsen av covid-19, hvor bruken av hjemmekontor for mange ble den nye normalen. Selv om mange savnet kollegaene sine og ønsket seg fysisk tilbake til arbeidsplassen, har det vært et økt ønske om mer fleksibilitet og hybride løsninger hvor man kan tilpasse arbeidet bedre til livet hjemme, sier hun.

– Med økt bruk av hjemmekontor er også de tradisjonelle grensene mellom arbeid og livet hjemme visket ut i større grad, noe som kan gjøre det vanskeligere å opprettholde en god balanse. I fremtiden vil det derfor bli viktig å se på arbeidslivsintegrasjon, hvor arbeid og privatliv ikke nødvendigvis ses på som atskilt fra hverandre, men heller sammenvevde aspekter av ens generelle liv.

Oppdag mer spennende lesestoff fra Magma 4/2023