Har aldri hatt en plan

Han har stått på randen av personlig konkurs som ansvarlig partner i Arthur Andersen etter Enrons kollaps, og senere ledet nærmere 8 000 høykompetente medarbeidere i EY på tvers av Norden. Erik Mamelund kan se tilbake på en lang og vellykket karriere helt i toppen av næringslivet, men han er ikke mett av den grunn.

– Talent, hardt arbeid eller flaks?

– Jeg mener evnen til hardt arbeid er et talent i seg selv. For det er ikke alle som makter det, de mister drivkraften og blir i verste fall utbrent.Og så må du ha flaks i den forstand at du må få mentorer som har tro på deg. Dessuten kommer det veldig godt med å ha talent for å skaffe seg gode relasjoner. Jeg tror EQ er viktigere enn IQ. For mange år siden fikk jeg spørsmål i et jobbintervju om jeg var intelligent. Jeg svarte at det er jeg nok ikke, men jeg har evnen til å jobbe hardt.

– Hva gjør du nå som du er ferdig i EY?

– Jeg er spesialrådgiver i Næringsdepartementet. Jeg bruker mye tid på ulike eiersaker og oppfølging av de store, statlige selskapene. Det er et stort arbeidsområde med mulighet for å gjøre dypdykk i ulike fagområder, og det passer meg bra. I tillegg til økonomi, finans, bærekraft, grønn omstilling og strategi som er sentralt, er det nyttig med tverrfaglig innsikt fra blant annet psykologi, sosiologi, matematikk, og filosofi. Jeg brenner veldig for det jeg jobber med nå, og har en tidshorisont på 30 til 40 år når jeg tenker på fremtiden. Enten må pensjonsalderen heves, eller så må jeg finne på noe nytt.  

– Har alt gått etter planen, eller ble veien til mens du gikk?

– Jeg har aldri hatt en konkret plan, alt blir til underveis. I 1999 ringte Kjell Almskog (daværende konsernsjef i Kværner, journ. anm.) meg en onsdag og sa at de trengte en ny finansdirektør, og at de tenkte på meg. Jeg lurte på når de hadde sett for seg at jeg skulle starte, og han svarte at det var fint om jeg kunne flytte på søndag. Så da ringte jeg kona og spurte om vi skulle flytte til London – hvilket hun i mitt hode sa ja til. Jeg kom hjem og sa at nå har jeg ordnet alt, jeg har skaffet leilighet, og forresten så flytter vi på søndag.

Han ler en effektiv latter, kort som en militær akklamasjon.

– Det gjelder å gripe mulighetene når de dukker opp her i livet. Av og til betyr det at du må du gripe dem raskt.

– Hva er lederens viktigste oppgaver?

– En toppleder har to oppgaver: den ene er å skape håp, retning og entusiasme. Når du skal ut og snakke til forsamlingen, må du gønne på med optimisme, inspirasjon, visjon og misjon. Den andre oppgaven er å ta de vanskelige beslutningene. Da er det kald, kynisk tenkning som gjelder. Topplederen må ha de to personlighetene, men gjerne også en tredje: Rasjonell kreativitet må til for å skape noe nytt. Lederen må kunne skifte fra logikken til kreativiteten. Jeg tror personligheten er situasjonsbestemt, så lenge du er bevisst på det og har forstått psykologien rundt det. Dessuten mener jeg at enhver sjef skal være mentaltrener. Derfor har jeg tro på transformasjonsledelse, som baserer seg på transformasjon fra lav til høy motivasjon.

– Hvordan tenker du på problemer?

– Jeg lener meg fort over til matematikken og kan gjerne bruke en uke på å studere et matematisk problem. Det detter plutselig rett ned i hodet mitt. Jeg tenker på en problemstilling. Ta for eksempel miljø og klimautfordringer: Hvordan vil jeg beskrive det i en portefølje eller et sett av matematiske ligninger? For finnes det en løsning, må den finnes i en matematisk struktur som står i et gitt antall ligninger. Det grublet jeg over; hvordan ville jeg formulert det matematiske problemet, og hvordan ville jeg løst det?

– Hva kom du frem til?

– At det finnes ikke én løsning, men i beste fall mange. Det er en grei erkjennelse. Det gir meg mental ballast å tenke på problemet.

– Andre mennesker tar en løpetur.

– Jeg sykler også. Men jeg tar alltid med meg en bok, helst to.