Er all nettverking god nettverking?

Over 850 millioner mennesker er registrert på den profesjonelle nettverkingsplattformen LinkedIn. Tall fra Ipsos SoMe tracker Q2’23 viser at 1,04 millioner av disse er nordmenn. Et fåtall av profilene er aktive – under én prosent, ifølge LinkedIn-ekspert Fredrik Fornes, som jobber med å fremme gevinsten av å utnytte potensialet som ligger i LinkedIn. I juni i år var han blant annet medarrangør av Norges første LinkedIn-konferanse, Linkedify. På Eldorado i Oslo fortalte foredragsholdere om hvordan man lager innlegg som selger, hvordan profilen din bør se ut, og hvordan du bruker algoritmene til din fordel.

Det finnes mange grep man kan ta for å bygge gode nettverk på LinkedIn. Ja, mange gode grunner for å nettverke, punktum. Et kjapt Google-søk serverer artikler på løpende bånd: «10 grunner til at nettverking er avgjørende for karrieren din», «Derfor er nettverking i studietiden viktig», «12 fordeler med profesjonell nettverking».

Men går det an å nettverke for mye? Er all nettverking god nettverking?

Transaksjon versus relasjon

Hodejeger Kristin Westreng Aas var en av foredragsholderne på Linkedify-konferansen før sommeren. Som grunnlegger og daglig leder av Kløkt bistår hun selskaper som leter etter ledere og annet nøkkelpersonell, og bruker blant annet LinkedIn som et nyttig verktøy for rekruttering. Hun tror mange misforstår hva nettverking faktisk er.

– Nettverking handler om å bygge relasjoner til mennesker, og det er nok også der mange trår feil. De blander relasjon og transaksjon. Businessforhold er ofte transaksjonelle av natur. Telefonsalg er transaksjonelt, det handler lite om relasjonsbygging. Når folk bommer litt på nettverkingen, så er det fordi de er transaksjonelle. De er ute etter å få noe av noen, men later som om de prøver å bygge en relasjon. Vi mennesker har antenner på sånt. Vi liker ikke når vi føler at noen prøver å lure oss eller har en kamuflert agenda.

– Ser du mye av det på LinkedIn, skjulte agendaer?

– Ja, det gjør jeg. Hvis du er på jobbjakt på LinkedIn, er det ingen rekrutterere som blir støtt av at du spør om de ser etter en ny økonomisjef, for eksempel. Enten ser de etter noen med din profil, eller så gjør de ikke det, ingen vil tenke at du burde pakke henvendelsen bedre inn. Hvis noen kommer bort til deg på gata og begynner å skryte av antrekket ditt mens de egentlig er ute etter å selge deg lodd, da blir du irritert. Det er det samme på LinkedIn. Hvis du er ute etter noe, vær åpen om det. Hvis du tar kontakt med noen fordi du vil ha vedkommende i nettverket ditt, så bør det være ekte. Ikke kom sekundet etter med en helt annen agenda, ingen liker det.

Vi mennesker liker ikke når vi føler at noen prøver å lure oss eller har en kamuflert agenda. – Kristin Westreng Aas, hodejeger og grunnlegger av Kløkt.

Westreng Aas har selv over 13 000 følgere på LinkedIn. Nettverket har hun bygget sakte og kontinuerlig, ved å dele fagkunnskap og publisere innhold med nytteverdi for andre. Hun beskriver det som en bevisst og langsiktig form for merkevarebygging som kan gi muligheter på sikt – men som kun fungerer så lenge du har noe på hjertet.

– Å bruke et innlegg i ny og ne på LinkedIn for å posisjonere deg mot en jobb vil jeg ikke anbefale. Da er det bedre å kontakte bedrifter direkte. Å tagge folk som du vil assosieres med, men som ikke kjenner deg, er heller ingen god strategi. Mest sannsynlig vil det ikke oppfattes positivt, hvis de i det hele tatt legger merke til deg.

La andre komme til orde

Ta Steget-gründer Hege Larsen jobber med å hjelpe bedrifter til å få mest mulig ut av LinkedIn. I et innlegg på plattformen viser hun til en merkbar økning i generiske formuleringer i nyhetsstrømmen sin, og advarer mot ukritisk bruk av ChatGPT for å spare tid på å fremstå aktiv på LinkedIn. På samme måte som kunstig intelligens stadig blir flinkere til å lese oss, blir vi også flinkere til å gjenkjenne kunstig intelligens. Og ingen liker latskap.

Westreng Aas er ikke like bekymret for folks bruk av ChatGPT på LinkedIn. Er du engasjert i noe, så vil det skinne gjennom, tror hun. Generiske henvendelser, derimot, er hun ikke begeistret for.

– Noen skriver kanskje «Hei, jeg ser du er en IT-rekrutterer, jeg vil gjerne knytte kontakt med deg». Jeg er ikke det, så det blir merkelig. Da godtar jeg nok ikke den forespørselen. Jeg får også mye oversharing – side opp og side ned hvorfor man ser etter ny jobb, som gjerne også spiller på følelser. Å fokusere for mye på seg selv og bakgrunnen for at du tar kontakt vil for de fleste være litt avskrekkende.

Når det kommer til nettverking som har med næringsliv og karriere å gjøre, så handler det først og fremst om å holde det profesjonelt, konstaterer Westreng Aas.

– Vær forsiktig med alt som kan minne om smisk og flørt, og ikke push en relasjon som ikke signaliserer interesse tilbake. Tenk på hvordan du ville introdusert deg selv på en konferanse. Du ville aldri gått bort til noen og presentert deg selv uten å la den andre personen komme til orde. Men det skjer digitalt hele tiden. Relasjonsbygging handler alltid om den andre, om en interesse for den andre personen som gjør at du vil ha vedkommende i nettverket ditt.

Ikke slit ut nettverket

Mens noen ser på nettverking som den mest naturlige ting, må andre jobbe hardere for å knytte kontakt. Det handler om personlighetstype, forklarer Émilie Lapointe. Hun er professor ved Institutt for ledelse og organisasjon på BI, med bakgrunn fra organisasjonspsykologi.

– En ekstrovert liker å være rundt andre, det faller dem enkelt og naturlig. De får energi fra sosiale relasjoner, går på nettverkingseventer og starter samtaler om alt og ingenting. En introvert blir derimot utslitt av nettverkingsarrangementer og må virkelig anstrenge seg for å knytte relasjoner.

Lapointe putter seg selv i sistnevnte kategori. Men innsatsen er verdt det, sier hun, og viser til forskningen:

– Mange har et hat–elsk-forhold til å nettverke, men jeg anbefaler alle å aktivt utvikle nettverket sitt og prøve å vedlikeholde relasjonene. Forskningen gir sterke bevis på at nettverking kommer med en rekke positive utfall som suksess, forfremmelse og lønnsøkning. Når folk nettverker, føler de seg dessuten mer selvsikre på sin egen markedsverdi og sin egen suksess. Fra et karriereperspektiv er det mange fordeler med å investere tid og innsats i nettverking.

Som en del av det personlige utviklingsprogrammet knyttet til BIs Executive MBA holder Lapointe blant annet workshoper i nettverking. Selv om anbefalingen er å være mest mulig aktiv på LinkedIn, er det også mulig å være for aktiv, ifølge Lapointe.

Det er enklere å ødelegge relasjoner enn å bygge dem. – Émilie Lapointe, professor ved Institutt for ledelse og organisasjon på BI.

– Hvis du gjentar den samme beskjeden om og om igjen, om all suksessen du har på jobb, for eksempel, så vil det oppleves narsissistisk. På LinkedIn må du tenke gjennom hva du poster, hvordan du poster det, og hyppigheten. Ikke overselg deg selv. Jeg har en person i nettverket mitt på LinkedIn som nettopp ga ut en bok, og som poster om denne boken hver dag. Nå leser jeg ikke postene lenger, jeg vet at boken er ute. Ikke slit ut nettverket ditt.

Hun oppfordrer til å kartlegge målet for nettverkingen. Hva vil du oppnå?

– Mange gjør ikke det, de nettverker fordi det kanskje svarer seg på sikt. Vit hva du ønsker å få ut av nettverkingen, og ha en plan som gjør at du når målet. Å nettverke ansikt til ansikt er bra, men som regel foregår det med mennesker som allerede er en del av din indre sirkel, eller folk du allerede har noe til felles med. Digitale plattformer gir større nedslagsfelt og tilgang til mennesker og muligheter du aldri ville fått ansikt til ansikt. Vil du flytte til et annet land? Bytte bransje? På LinkedIn kan du utvide nettverket ditt og flytte det over til fysiske møter etter hvert. Det kan være en inngang til å knytte sterke relasjoner på sikt.

Og husk:

– Det er enklere å ødelegge relasjoner enn å bygge dem. Hvis det er en person i nettverket ditt som ikke gjør en bra jobb, skal du anbefale vedkommende videre? Nei. Vern om tilliten du har i nettverket ditt.