Prisøkninger og renteøkninger – hvor blir pengene av?
Vi opplever høyere priser på boliglån, strøm, drivstoff, matvarer og industriprodukter. Inflasjonen er anslått å bli høyere enn lønnsveksten, slik at vi får reallønnsnedgang. Er det tilfeldig at alt dette kommer samtidig?
Svaret er ganske enkelt nei – det er ikke tilfeldig. Men det skyldes to ulike forhold: Norsk og internasjonal økonomi var på kokepunktet allerede i fjor høst, med høy etterspørsel og manglende tilbud. Etter Russlands invasjon av Ukraina i februar har det blitt enda større knapphet på varer og tjenester. Da øker prisene.
Prispressere
Da avgående finansminister Sanner i oktober la frem statsbudsjettet for 2022 pekte han på at norsk økonomi var kommet godt ut av pandemi-krisen. Vi hadde høyeste sysselsettingsandel siden 2012, registrert ledighet lå under snittet for de siste 20 årene. Husholdningenes sparing var skyhøy i 2020 og 2021 som følge av manglende muligheter til reiser og opplevelser. Finansministeren spådde en «betydelig forbruksvekst fremover». Bildet i andre land var ikke så ulikt: Husholdningene hadde god økonomi og ledigheten var nede på et lavt nivå. Det gav høye råvarepriser, noe som var positivt for Norge som er storeksportør av bl.a. olje, gass og aluminium.
Med husholdninger over hele verden som har høy kjøpekraft øker prisene på mat, metaller, byggematerialer og industriprodukter.
Som følge av høye gasspriser i Europa, i kombinasjon med strømkabler mellom Norge og Europa, økte strømprisene til nivåer vi ikke har sett maken til. Dette var bra for kraftverkene som i all hovedsak er i offentlig eie, men selvsagt ikke bra for husholdningene og næringslivet. Selv om Stortinget har innført mange og omfattende kompensasjonsordninger er strømregningene til husholdningene og næringslivet langt høyere enn hva vi har vært vant til. Vi kan se på de økte strømprisene som en skatteskjerpelse på husholdningene og næringslivet, til fordel for staten, kommuner og fylkeskommuner som eier kraftverkene.
Prissjokk kan føre til adferdsendring
Også drivstoffprisene har økt betydelig. Men kostnadene behøver ikke øke like mye som prisene har økt. Prissjokk kan føre til adferdsendringer: Når strømmen er skyhøy mellom kl. 7 og 9 om morgenen, kan vi med enkle grep flytte noe av forbruket. Vi behøver ikke varme opp varmtvannsberederen rett etter at hele familien har dusjet, til 7 kr pr kWh. Elbilen kan lades på natten når strømmen er rimeligst, og ikke når vi kommer hjem fra jobb på ettermiddagen. Og de som har varmekabler i oppkjørselen kan kanskje finne frem igjen snømåken. Over tid kan høye strømpriser gjøre det mer attraktivt å etterisolere gamle hus. Høye bensin- og dieselpriser gjør det enda mer lønnsomt å kjøpe elbil når den gamle bilen skal byttes ut. Hittil i år er 79 % av alle nye personbiler helelektriske, og bare 7 % er bensin- eller dieseldrevne.
Krigen i Ukraina har både ført til en knapphet på innsatsfaktorer og økte energikostnader for industrien. Med husholdninger over hele verden som har høy kjøpekraft øker prisene på mat, metaller, byggematerialer og industriprodukter.
Jobbytte kan gi lønnsvekst, tross reallønnsnedgang
SSB anslår nå konsumprisveksten for 2022 til 4,7 %. Partene i arbeidslivet har blitt enige om lønnsrammer på rundt 3,7-3,8 %. Det betyr reallønnsnedgang. SSB peker på at det høye presset i arbeidsmarkedet vil føre til økt lønnsvekst utenom det sentrale lønnsoppgjøret. Det er gode tider for solide lønnshopp ved bytte av jobb. Alternativt kan i år være året du skal forlange en ekstraordinær lønnsøkning for å bli i jobben.
Regjeringen og Stortinget har likevel valgt å øke oljepengebruken. Da har Norges Bank ikke noe annet valg enn å øke renten for å dempe aktiviteten i norsk økonomi.
Norges Bank ser faren for at vi er midt inne i en klassisk pris- og lønnsvekstspiral. Det er to måter å dempe en slik uheldig spiral: Gjennom finanspolitikken eller gjennom pengepolitikken. Regjeringen og Stortinget styrer finanspolitikken. Med press i økonomien bør regjeringen redusere oljepengebruken. Regjeringen og Stortinget har likevel valgt å øke oljepengebruken. Da har Norges Bank ikke noe annet valg enn å øke renten for å dempe aktiviteten i norsk økonomi. Hensikten er simpelthen å gjøre hverdagen vår dyrere, slik at vi ikke etterspør mer varer og tjenester enn det er kapasitet til å levere.
Etter to år med pandemi og forbud mot det meste av reise- og kulturopplevelser har vi en sult etter slike opplevelser. Da er det ekstra surt for de husholdningene som ikke har oppsparte midler å tære på, når pris- og renteøkninger spiser opp lønnsveksten og vel så det.
Grunn til pessimisme
Selv om det er høyt press i økonomien står vi samtidig i fare for en global resesjon, altså tilbakegang i verdensøkonomien. Både svak økonomisk utvikling i USA, krig i Europa og manglende produktivitetsvekst gir grunn til pessimisme. Også for norsk økonomi vil en økonomisk tilbakegang bli ekstra tung om vi først har pumpet opp lønns- og prisnivået og dermed svekket konkurransekraften for norsk næringsliv.
Skrevet av Tore Vamraak, Sjeføkonom i Econa