Magma Utgave 2 2022 Magma logo - lenke til Magma forsiden
TEKST: Tore Vamraak FOTO:

Husholdningenes økte kostnader

Bare det siste halvåret har vi sett en kraftig prisøkning på strøm, drivstoff, matvarer og viktige råvarer til industrien. Mange har fått skatteskjerpelser, og på toppen kommer renteøkningene på løpende bånd. Hva kan myndighetene gjøre for å håndtere kostnadsøkningene?

UNNGÅ KOMPENSASJONER Myndighetene bør heller gripe inn for å få økt kapasiteten i økonomien, eksempelvis ved å gjøre fleksibiliteten i arbeidsmarkedet bedre, og ikke dårligere.

Foto: iStockphoto.com
Foto: Julie Hrnčířová

Etter de mange kompensasjonspakkene for strømkostnader er vel ingen forundret over at det er kommet forslag i Stortinget om nye kompensasjonspakker for høye kostnader også på andre områder. Mange sliter tross alt med økonomien, og opplever eksempelvis en pumpepris på rundt 25 kroner per liter drivstoff som urimelig høyt. Men er det en god idé å kompensere husholdningene og næringslivet for de økte kostnadene? 

I fjor høst la den avtroppende regjeringen frem sitt forslag til statsbudsjett, som også inneholdt interessante makroøkonomiske analyser i det årlige nasjonalbudsjettet. Et hovedbudskap fra avtroppende finansminister Jan Tore Sanner var at norsk økonomi var ute av krisen etter pandemien. Vi hadde den høyeste sysselsettingsandelen siden 2012, og registrert ledighet lå under gjennomsnittet for de siste 20 årene. Videre hadde husholdningene historisk høy sparing i 2020 og 2021, som følge av at vi ikke hadde kunnet bruke penger på blant annet reiser, uteliv og kulturopplevelser gjennom pandemien. Husholdningene hadde altså høy kjøpekraft, og det lå an til betydelig forbruksvekst fremover. 

Bakteppet er altså en økonomi med lav ledighet og dermed nær full kapasitet, og husholdninger som har mye sparepenger som er klare til bruk. Allerede her blinker det i varsel­lampene i Norges Bank. Dette er klare faresignaler for overoppheting av økonomien, som fører til pris- og lønnsspiral hvis ikke finanspolitikken eller pengepolitikken kjøler ned økonomien. 

Norsk økonomi er ikke unik på dette området: De fleste land har en økonomi som har hentet seg raskt inn igjen etter pandemien, og husholdningene har spart penger gjennom pandemien og er sultne på å bruke penger igjen. 

I nasjonalbudsjettet pekte regjeringen på at råvareprisene hadde økt, eksempelvis hadde gassprisene i Europa på kort tid blitt mer enn dobbelt så høye siden topp­noteringen gjennom de siste ti årene. Og oljeprisen var godt på vei oppover, som følge av at verdens­økonomien var godt i gang igjen. Krigen i Ukraina har ført til usikkerhet om tilgangen på energi, og det har holdt de høye energi­prisene oppe. 

Matvareprisene steg med hele 4,5 prosent fra januar til februar i år, altså før Russlands invasjon av Ukraina. Det er vanskelig å finne en annen god forklaring på prisøkningen enn den svake konkurransen i dagligvaremarkedet. Bøndenes kostnader blir kompensert fullt ut gjennom jordbruksoppgjøret. Å kompensere husholdningene for dagligvarekjedenes prisøkninger vil stimulere til ytterligere prisøkninger og superprofitt i en bransje uten fri konkurranse. 

Drivstoffstøtte i form av avgifts­reduksjon for å sørge for lavere dieselpris vil slå direkte ut i økte renter. Det vil gi en klimaeffekt, ved at utslipp av CO2 og lokal forurensning går opp, og det vil føre til en overføring av verdier fra personer med (høy) gjeld til personer og bedrifter med høyt dieselforbruk. 

I en situasjon med press i økonomien bør vi unngå kompensasjoner som skal «rette» på at markedet fungerer. I stedet bør myndighetene gripe inn der hvor markedet ikke fungerer, og hjelpe til slik at det fungerer best mulig. De bør videre gripe inn for å få økt kapasiteten i økonomien, eksempelvis ved å gjøre fleksibiliteten i arbeidsmarkedet bedre, og ikke dårligere. 

Oppdag mer spennende lesestoff fra Magma 2/2022 her

)