Arbeidslivspolitikk

Trepartssamarbeidet mellom arbeidstakerorganisasjoner, arbeidsgiver-organisasjoner og myndighetene har sørget for et ryddig og produktivt arbeidsliv. Norsk arbeidsliv har tradisjonelt hatt høy organisasjonsgrad. Sammen med tillitsvalgtes medvirkning på den enkelte arbeidsplass har dette gitt gode løsninger basert på at arbeidsgiver og ansatte har kunnet drøfte arbeidslivets utfordringer.

Ansettelsesforhold

Faste heltidsstillinger gir trygge rammer for arbeidstakere og må derfor være normen i norsk arbeidsliv. Fast ansettelse gir høyest produktivitet for samfunnet og er derfor både bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsomt over tid. Samtidig må det sikres et tilstrekkelig sikkerhetsnett for dem som velger å satse som selvstendig næringsdrivende.

Arbeidsmarkedet er mer effektivt når det er høy mobilitet. Når arbeidstakere bytter sektor, bransje eller arbeidsgiver gir det kompetanseoverføring for arbeidstakere og arbeidsgivere. Det er derfor viktig for innovasjon og produktivitet at arbeidstakere ikke hindres unødvendig i å bytte arbeidsgiver.

Econa mener derfor:

• Bruken av midlertidige ansettelser må begrenses til et minimum.
• Pensjonsordninger skal ikke ha innlåsingseffekter.
• Bonusordninger skal ikke ha urimelige innlåsingseffekter som hindrer mobilitet, hverken ved opptjening eller ved utbetaling.
• Kompetanse og resultater, ikke ansiennitet, skal styre ansettelser, forfremmelser og lønnsdannelse.
• Rammeverket for hjemmekontor og hjemmearbeid må oppdateres og avtalefestes.
• Arbeidsplassene må utformes hensiktsmessig for de oppgaver som skal løses. Arbeidstakerne må være med på disse prosessene.
• Arbeidsmiljøloven må tydeligere definere hva som er en særlig uavhengig stilling, herunder at man har overordnet ansvar, og at man selv har styring med når og hvordan arbeidet utføres.

Pensjon og offentlige velferdsordninger

Offentlige velferdsordninger er et viktig sikkerhetsnett for individet. Velferdsordninger må derfor ta utgangspunkt i den enkeltes situasjon. Econa vil derfor ha fleksible ordninger som gjør det mulig å utnytte arbeidstakers ressurser ut fra den enkeltes forutsetninger og arbeidskapasitet. Velferdsordninger skal styrke arbeidslinjen, slik at det alltid skal lønne seg å jobbe.

Econa mener derfor:

• Pensjonsordninger skal være fleksible med hensyn til uttak, og forutsigbare med hensyn på innbetalinger.
• Minimum pensjonssparing til tjenestepensjon bør økes fra 2 prosent.
• Pensjonsordninger som hindrer mobilitet i arbeidslivet må fases ut.
• Alle arbeidstakere skal på sikt over på innskuddsbaserte pensjonsordninger som er flyttbare.
• Pensjonssystemet må motivere for å stå lengre i arbeid.
• Mottagere av dagpenger og arbeidsavklaringspenger skal være reelt arbeidssøkende.
• Permitteringsordningen må gi arbeidstakeren et sikkerhetsnett, men samtidig ikke skape langvarig utenforskap. Permitteringsordningen bør ikke overstige 26 uker.
• Mottakere av offentlige ytelser skal på visse vilkår ha mulighet til å ta studiepoenggivende utdannelse.