Tariffordliste

Akademikerne:

Hovedsammenslutning hvor Econa er medlemsforening. Akademikerne organiserer medlemmer med masterutdannelse og Econa er en av 13 medlemsforeninger.

Datotillegg:

Brukes for å markere at en lønnstillegg gis fra en bestemt dato. Dato tillegg angir hvor mye den nominelle lønn øker i løpet av 12 måneder.

Datolønnsvekst:

Når lønnstillegg gis med virkning fra en senere dato enn 1.januar i kalenderåret, vil datolønnsveksten måtte utgjøre et høyere prosenttall enn årslønnsveksten for å gi samme økonomiske effekt.

Fredsplikt:

Etter at tariffavtale er inngått inntrer fredsplikt for den perioden avtalen gjelder. Så lenge det er fredsplikt er det ikke lov å benytte streik/arbeidskamp for å løse tvister som oppstår.

Frontfaget:

Det norske forhandlingssystemet er basert på ideen om at lønnsveksten i landet ikke skal være større enn konkurranseutsatt sektor kan tåle.

Forhandlingene for de mest konkurranseutsatte sektorene forhandles derfor først, og blir retningsgivende for hva man kan forvente å oppnå de andre områdene.

De områdene som forhandles først (industrioverenskomsten mellom Fellesforbundet (LO) og Norsk Industri (NHO)) betegnes derfor som frontfag.

Hovedavtale:

Hovedavtalen i stat og kommune og Spekter er en avtale som handler om medbestemmelse og samarbeid for lokale parter, rett til fri og regler om tjenestefri. 

Generelle tillegg:

Lønnstillegg som gis til alle, i motsetning til for eksempel individuelle eller gruppevise tillegg.

Glidning:

Lønnsglidning, ofte bare kalt glidning, angir forskjellen mellom total lønnsøkning i en bestemt periode og tariffmessig lønnsøkning i den samme perioden. Den totale glidning blir beregnet per år.  

• Glidning er et sammensatt lønnsbegrep som blant annet kan omfatte
• lønnstillegg gitt utenom de ordinære forhandlingene 
• lønnsøkning som følge av ansiennitetsopprykk (Lønnsstiger)
• lønnsendringer som følge av strukturelle endringer av sysselsettingen.  

Gruppetillegg:

Lønnstillegg som gis til grupper av medlemmer på arbeidsplassen. Tillitsvalgte står fritt til å foreta gruppeinndelinger som anses som relevante.

Hovedoppgjør/ hovedtariffoppgjør:

Hovedtariffavtalene løper for to år om gangen.

De årene avtalen utløper, forhandles det både om økonomi og om de andre bestemmelsene i avtalen. Dette kalles hovedoppgjør eller hovedtariffoppgjør. Det året det ikke er hovedoppgjør brukes betegnelsen mellomoppgjør.

Hovedtariffavtalen i stat og kommune:

En hovedtariffavtale er definert som en tariffavtale om generelle lønns- og arbeidsvilkår.

Hovedtariffavtalen i stat og kommune er en landsomfattende tariffavtale som inngås mellom staten og hovedsammenslutningene i staten og KS og organisasjonene på den andre siden. Avtalen gjelder for to år om gangen. I tillegg til bestemmelser om lønn og lønnsforhandlinger, inneholder avtalen bestemmelser om blant annet arbeidstid, permisjoner og ferier.

For avtaleperioden 1.5.2022- 31.4.2024 er det inngått to hovedtariffavtaler. En mellom staten og Akademikerne og Unio og en mellom staten og Ys stat og Lo stat.

Hovedsammenslutningene/ forhandlingssammenslutning/Hovedorganisasjonene:

En hovedsammenslutning er en betegnelse for en sammenslutning av ulike fagforeninger eller landsforeninger som deler de samme interesser og verdier. I staten er det LO Stat, YS Stat, Unio og Akademikerne som omtales som hovedsammenslutningene (HS). I kommunal sektor omtales de samme foreningene som deler av en forhandlingssammenslutning, der hver forening har sin autonomi, og kan selvstendig gå ut i streik. På ledernivå kalles foreningene hovedorganisasjoner. 

Individuelle tillegg:

Tillegg som gis til hver enkelt arbeidstaker. Tillegget gis etter en individuell vurdering. Ofte basert på lønnssamtale med leder.

Interessetvist:

Uenighet mellom partene i en tariffavtale om «ordningen av fremtidige arbeids- og lønnsvilkår eller andre arbeidsforhold som ikke omfattes av en tariffavtale eller som skal avløse en tidligere tariffavtale.» (arbeidstvistloven § 1)

Lønnsglidning:

Lønnsglidning blir beregnet som forskjellen mellom den lønnsøkningen som blir avtalt for en periode gjennom et tariffoppgjør og den lønnsøkningen som faktisk skjer i den samme perioden.

Forskjellen inneholder for eksempel lønnsutvikling gjennom lokale tillegg ut over sentralt avtalt pott og tillegg gitt gjennom forhandlinger på særlig grunnlag, eller på en lønnsstige gjennom året.

Lønnsmasse:

Summen av den årlige grunnlønnen til en nærmere definert gruppe arbeidstakere.

Mellomoppgjør:

Tariffoppgjøret i året mellom to hovedoppgjør. I mellomoppgjøret forhandles det oftest først og fremst om økonomi.

Mekling:

Når forhandlinger om revisjon av tariffavtaler ikke fører til enighet skal det gjennomføres mekling før en eventuelt kan iveksette en streik. Meklingen foretas av riksmekleren.

Nominelt tillegg:

Det lønnstillegg som gis ved et tariffoppgjør, målt i kroner eller prosent.

Overenskomst:

Overenskomst er et av mange ord for tariffavtale. I offentlig sektor blir overenskomsten eksempelvis kalt «Hovedtariffavtalen. I privat sektor snakker man om overenskomster. I Spekter-området kalles overenskomstene mellom partene A-del og B-del.

Overheng:

Overheng er en betegnelse på hvor mye lønnsnivået ved slutten av året ligger over gjennomsnittsnivået for hele året.

Overheng beregnes for å kunne sammenligne lønnsutviklingen fra år til år mellom ulike grupper.

Betegnelse på forskjellen mellom gjennomsnittslønn i et kalenderår og lønnsnivået ved utgangen av året. Det forteller dermed hvor stor årslønnsveksten fra ett år til det neste vil bli hvis det ikke gis lønnstillegg i det siste året. Ved lønnsoppgjørene er lønnsoverhenget en av komponentene som inngår i den økonomiske rammen for lønnsoppgjøret. Hvis alle lønnstillegg ble gitt med virkning fra 1. januar, ville lønnsoverhenget per definisjon være null. Lønnstillegg som gis sent i året, fører til større overheng enn tillegg som gis tidlig i året. Størrelsen på overhenget kan variere betydelig, både fra bransje til bransje og fra år til år.

Pott:

Det beløpet eller den prosentsatsen som er satt av til et bestemt formål, for eksempel lokale forhandlinger. (ikke KS)

Reallønnsvekst:

Lønnsvekst etter at prisstigningen er trukket fra.

Rettstvist:

Uenighet mellom partene i en tariffavtale om «en tariffavtales gyldighet, forståelse eller eksistens eller om krav som bygger på en tariffavtale.» (arbeidstvistloven § 1)

Særavtale

En særavtale er definert som en tariffavtale om lønns- og arbeidsvilkår som ikke omfattes av Hovedtariffavtalen i Tjenestetvistloven § 11.

om blir enige om hva som skal avtales i en hovedtariffavtale og hva som skal avtales i en særavtale. Det skilles mellom særavtale inngått mellom lokale og sentrale parter. Det som ofte kjennetegner en særavtale er at den har bestemmelser som gjelder for avgrensede grupper eller situasjoner.

Plassfratredelse:

En plassfratredelse angir plassoppsigelsens (se nedenfor) endelige omfang, og er det siste skrittet i den formelle prosedyren partene må gjennom før en lovlig tariffstreik kan iverksettes.

En plassfratredelse er et varsel om at arbeidstakersiden kan gå til streik dersom mekling ikke lykkes, og er i utgangspunktet en konkret oversikt over navngitte virksomheter og medlemmer som vil bli tatt ut i første fase av en eventuelle streik.

Plassoppsigelse:

«Oppsigelse av arbeidsavtaler med det formål å iverksette streik eller lockout» (arbeidstvistloven § 1). Plassoppsigelse skal gis skriftlig og oppsigelsesfristen er 14 dager.

Å gi plassoppsigelse til arbeidsgiversiden er rutine og gjøres ved hvert tariffoppgjør. Det regnes som et varsel om at arbeidstakersiden kan gå til streik dersom mekling ikke lykkes og partenes ikke enes om et resultat.

Tariffavtale:

En skriftlig avtale som er inngått mellom partene om lønns- og arbeidsvilkår.

Teknisk beregningsutvalg:

Et utvalg som oppnevnes av Arbeids- og sosialdepartementet, og som er sammensatt av representanter for arbeidsgiver- og arbeidstakersiden i tillegg til Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet. Utvalget skal legge frem et best mulig tallgrunnlag for å bidra til enighet mellom partene om det faktiske økonomiske forhold som legges til grunn for forhandlingene.

Tillegg på årsbasis:

Den effekt et lønnstillegg har i kalenderåret/forhandlingsåret. Gis det for eksempel et datotillegg på 1 000 kroner måneden fra 1. april, vil det bare øke den gjennomsnittlige månedslønna det året med 750 kroner (1 000 x 9/12 = 750).

Økonomisk ramme:

Den totale kostnaden ved et lønnsoppgjør; lønnstillegg, overheng og lønnsglidning.

Vi snakker også ofte om «disponibel økonomisk ramme». Dette er den økonomiske rammen minus overheng og forventet lønnsglidning, altså de frie midlene som arbeidsgiver siden gir i lønnstillegg.

Årslønnsvekst: