Tariffoppgjøret 2022 KS

24. mai: Enighet med KS i meklingen i kommunal sektor

Med denne avtalen sikrer Akademikerne et økonomisk resultat over frontfagets ramme, og vi fortsetter å jobbe for et bedre lønnssystem for lektorene, sier Tonje Leborg, forhandlingsleder for Akademikerne kommune.

Tirsdag ettermiddag, over 12 timer etter fristen, kom Akademikerne til enighet med KS. I kommunal sektor forhandler Akademikerne for sine 13 medlemsforeninger og tre samarbeidsforeninger, som til sammen utgjør rundt 26 500 medlemmer.

Last ned og les meklerens forslag

For de fleste av Akademikernes medlemmer, bortsett fra lektorene, gjennomføres lokale kollektive forhandlinger på den enkelte arbeidsplass som vanlig utover året.   

– Lokale kollektive lønnsforhandlinger gjør at arbeidsgivere kan bruke lønn for å både beholde kompetente folk og rekruttere nye høyt utdannede som kommunene trenger for å løse oppgavene til det beste for innbyggerne, sier Tonje Leborg.

Skal vurdere lønnssystemet

Den økonomiske rammen, som gjelder for lektorene i de sentrale forhandlingene, ble på 3,84 prosent, noe som er over frontfaget.

Årets oppgjør er et hovedoppgjør, der partene forhandler om både lønn og bestemmelser i hovedtariffavtalen.

Akademikerne jobber for å endre lønnssystemet for lektorene for å løse lektormangelen i norsk skole.

– I dette oppgjøret er vi ett skritt nærmere.

Nå nedsettes et partssammensatt utvalg som skal vurdere hvordan dagens sentrale lønnssystem fungerer for å rekruttere og beholde kompetanse. Det er Akademikerne fornøyd med.

– Akademikerne er opptatt av lokalt handlingsrom. Vi håper dette utvalget synliggjør hva som bidrar til å beholde og rekruttere kompetanse ute i kommunene. Akademikerne mener lokale kollektive forhandlinger er den beste løsningen.

Bedre arbeidsvilkår på hjemmekontoret

I avtalen fikk Akademikerne også gjennomslag for at partene i KS-området skal vurdere hvilke reguleringer som må på plass for at arbeidstakeres rettigheter på hjemmekontoret ivaretas. Forsikring, personvern og følgende av endringene i hjemmekontorforskriften er forhold som partene bør avklare, heter det i avtalen. 

Formelt har Akademikerne anbefalt medlemsforeningene å godta tilbudet fra KS. Medlemsforeningene må avgjøre om de takker ja eller nei til tilbudet fra KS innen to uker.

Mandag kveld 23. mai kom Legeforeningen og KS til enighet om særavtalen som regulerer legevakt, samfunnsmedisinsk beredskap og arbeidsforhold for leger i spesialisering.

Hvordan påvirker dette Econa?

For Econa har Christian Selen vært med i forhandlingene i KS. Størsteparten av Econas medlemmer i kommunesektoren forhandler lønn i sin helhet lokalt i Hovedtariffavtalens kapittel 3 eller 5 sier han. Selv om det skal gjennomføres lokale forhandlinger i sin helhet basert på lokale forhold, er det viktig at vi klarer å få til et godt resultat i kapittel 4.

Videre er dette med arbeidsvilkår på hjemmekontor veldig viktig for våre medlemmer. Mange av dem har stillinger som er særlig egnet til å finne moderne løsninger. Derfor ser vi spent på perioden fremover svarer Selen.

Fokus på lønn etter foreldrepermisjon

Et annet moment som er viktig for Econa er fokus på lønnsutvikling etter gjennomført foreldrepermisjon. Den nye avtaleteksten kommer til å belyse dette nærmere i lønnssamtalebestemmelsen. Det vil nå være en klar oppfordring om at de lokale partene skal fokusere på lønnsutvikling i permisjonstiden sier Selen. Dette vil gjøre arbeidsgiver mer bevisst sitt ansvar ovenfor de ansatte.

29. april Tariffnytt:

Akademikerne kommune bryter forhandlingene med KS

Akademikerne brøt forhandlingene med KS fredag.

– Vi har vært løsningsorienterte, men i år er det viktig med et godt oppgjør for våre medlemmer. Arbeidsgivers tilbud var ikke godt nok, sier Tonje Leborg, som leder Akademikerne kommune.

Mange kommuner sliter med å rekruttere og beholde høyt utdannede, og Akademikerne mener at lønnsgapet mellom offentlig og privat sektor er for høyt. Nesten 50 prosent av norske kommuner har ingen ansatte jurister og 40 prosent mangler IKT-kompetanse.

Akademikerne gikk inn i forhandlingene med krav om solid reallønnsvekst.

– Norsk økonomi går godt. I tillegg står vi overfor store kompetansebehov i kommunene. Kombinert med høye priser er det både rom og behov for et godt lønnsoppgjør, for å sikre at kommunene kan rekruttere og beholde dyktige folk med høy kompetanse også i konkurranse med privat sektor, sier Leborg.

Hun forteller at bruddet er basert på en helhetsvurdering av tilbudet. Les bruddprotokollen her.

Meklingen starter opp mandag 2.mai med frist 23. mai klokken 24.00.

6. april: Akademikerne krever solid reallønnsvekst

Med et stort behov for høyt utdannede fagpersoner i kommune-Norge og et godt arbeidsmarked for medlemmene, krever Akademikerne solid reallønnsvekst for sine 27 000 medlemmer i kommunesektoren. Hovedoppgjøret er i gang.

- Det er på tide med reallønnsvekst for våre medlemmer etter å ha opplevd reallønnsnedgang og svekket konkurransekraft de siste årene.

Det sier Tonje Leborg. Hun er leder for Akademikerne Kommune, som forhandler for Akademikernes medlemmer i kommunesektoren.

Onsdag 6. april kl. 14 overleverte hun kravene til KS.

Lønn som virkemiddel

Akademikerne mener at lønns- og forhandlingssystemet må kunne bidra til å løse virksomhetenes kompetansebehov.

- For å møte fremtidige behov og utfordringer, må lønnen i offentlig sektor være konkurransedyktig. Med en økning i sysselsettingen og samtidig en markert nedgang i arbeidsledigheten siste året bør også offentlig sektor kunne tiltrekke seg og beholde arbeidskraft med riktig kompetanse, sier Leborg.

En undersøkelse Respons Analyse utførte for Akademikerne i januar i år underbygger at lønn er et effektivt virkemiddel: Av de spurte som ønsker å bytte jobb, begrunner over halvparten det med ønske om økt lønn.

Econa forventer et skikkelig lønnsoppgjør

Blant Econas medlemmer i kommune er det flere som har uttrykket behov for å kompensere for svekket kjøpekraft. Årets hovedoppgjør er nok et av de mer spennende, erkjenner Christian Selen som er Econas sektoransvarlig i kommune. Våre tillitsvalgte har gitt tydelig beskjed om at de må gjøres grep for å forhindre at privat sektor løper fra oss.

Våre medlemmer er ettertraktet i jobbmarkedet for tiden. Og kommunesektoren kan ikke fungere uten dyktige økonomer. Vi går derfor inn med en klar forventning om at frontfaget ikke skal anvendes som en tvangstrøye.

Stort behov for fagpersoner med høy utdanning

I år igjen danner usikre økonomiske utsikter bakteppet til forhandlingene.

Ikke bare tillater koronasituasjonen at kommunenes drift og tjenesteyting normaliseres. Norge står også overfor en historisk tilstrømming av flyktninger som følge av Russlands invasjon i Ukraina. Det er kommunesektorens oppgave å ivareta disse menneskenes behov i uoversiktlig framtid.

I tillegg står offentlig sektor overfor kontinuerlige omstillinger på grunn av blant annet klimaendringene, digitalisering og tillitsreform.

Ved inngangen til lønnsoppgjørene i 2022 har Teknisk beregningsutvalg (TBU) anslått prisveksten for inneværende år til 3,3 %. Tallet ble oppjustert som følge av krigen.

- Norsk økonomi går godt. I tillegg står vi overfor store kompetansebehov i kommunene. Kombinert med høye priser er det både rom og behov for et godt lønnsoppgjør, for å sikre og forbedre konkurransekraften overfor privat sektor, sier lederen for Akademikerne Kommune.

Krisene forsterker behovet for å tiltrekke og beholde høyt utdannede fagfolk i kommune-Norge. Og behovet vokser. Når flyktningene ankommer, trenger kommunene jurister og lektorer, leger og psykologer. For å nevne noen.

Det er imidlertid få som foretrekker å jobbe i kommunesektoren når man får velge fritt. Respons Analyses undersøkelse viser at privat sektor er den mest attraktive arbeidsgiveren. Kun ni prosent av de spurte kunne tenke seg å jobbe i en kommune eller fylkeskommune (ikke inkludert Oslo kommune) dersom de fikk velge fritt.

Håper på løsning, forberedt på mekling

Mye tyder på at partene er et stykke fra hverandre i årets oppgjør. Og det er ingen garanti for at man kommer til enighet innen fristen 1. mai.

- Jeg er lett optimist, men er forberedt på lange runder med forhandlinger, sier Christian. Det er selvsagt et ønske og et håp om å komme til enighet uten å måtte gå til mekling. Men samtidig er det nok en del ting som må klaffe for at det skal skje. I utgangspunktet tenker jeg nå at det viktigste er at vi går inn i forhandlingene med en klar intensjon om å drive med skikkelige forhandlinger. Dersom partene går til brudd uten å prøve å finne en løsning, blir jeg oppriktig skuffet.

Den 21. april er forhandlingsstart for KS. Frist for å komme til enighet 30. april. Informasjon oppdateres.