Løping gir klart hode og energi til direktørjobb og morsrolle

Julie Brodtkorbs CV kan ta pusten fra de fleste. Hun har vært politisk aktiv siden puberteten, og kronet den politiske karrieren som statssekretær for Erna Solberg (H) og som stabssjef ved Statsministerens kontor. Den gangen, i 2014, kom hun på sjetteplass på Kapitals liste over Norges hundre mektigste kvinner, foran blant andre LO-topp Gerd Kristiansen.

Brodtkorb startet arbeidslivet som trainee for Hans Geelmuyden i Geelmuyden Kiese. Så skjøt karrieren fart med ulike lederstillinger i blant annet Utfors, JKL og Høyre før hun ble administrerende direktør i Maskin­entreprenørenes Forbund (MEF) i 2017.

Høyre-broiler: Julie Brodtkorb har vært politisk aktiv siden puberteten og karakteriserer seg som prototypen på den ekle, plagsomme og irriterende Unge Høyre-jenta med store perleøredobber i ørene. Den politiske karrieren toppet seg som statssekretær for Erna Solberg og stabssjef ved Statsministerens kontor.

Nå fylles Brodtkorbs dager av sjefsjobben i MEF, lederskapet i Norges Banks representantskap, leder av Kringkastingsrådet og morsrollen for et fosterbarn og tre biologiske barn.

– Jeg er avhengig av å være i god form for å klare det tempoet jeg må ha i livet for å håndtere alle rollene og oppgavene. Jeg får energi av å løpe, sier hun.

En siviløkonom kan brukes til det meste

Om CV-en tyder på målbevissthet, innrømmer Brodtkorb at valget av økonomistudier ikke var veldig bevisst.

– Jeg var av de som startet på NHH fordi jeg ikke helt visste hva jeg skulle bli. Faren min sa at om jeg ble sivil­økonom, så kunne jeg brukes til det meste. Jeg tenkte at NHH-utdanningen ville åpne mange dører og ikke stenge noen, avslører hun og fortsetter:

– Jeg har jo aldri jobbet som en typisk økonom, men har hatt bruk for kompetansen jeg fikk fra fag som markedsføring, kommunikasjon, ledelse, organisasjon, økonomi og historie.

Ble tvunget til ski og løping

Det var på NHH at løpingen virkelig skjøt fart, på grunn av «et veldig godt treningsmiljø». Løpingen startet imidlertid som barn, da hun ble tvunget til å gå aktivt langrenn i noen få år. Barmarkstreningen var jogging.

– Foreldrene mine hadde langrenn som hobby og mente at om jeg gikk aktivt på ski et par sesonger, så ville jeg få inn teknikken og ha glede av langrenn som voksen. Jeg var av de aller dårligste i konkurranser, men de hadde rett i at jeg i dag har mer glede av langrenn og løping fordi jeg gjorde det som barn. Mennesker er nok glade i å gjøre det vi er vant til. Kanskje det er derfor jogging er blitt min favorittform for avkobling, tror Brodtkorb.

Nødvendig fristed

– Jeg løper helst alene. Da kan jeg bare la tankene fly og la dagsformen bestemme tempo. Jogging er terapi, ikke et mål i seg selv. Jeg har derfor verken pulsklokke eller en fast plan med når jeg skal løpe fort, når jeg skal ha langtur og så videre. Det ville gjort at treningen ikke ble en friarena, sier Brodtkorb.

Noen av hennes beste løpeopplevelser har hun når hun kommer hjem fra jobb og føler seg helt utslitt, men kan ta den alltid positive joggevennen, irsk setteren Jippi, og forsvinne ut en time – eller når hytta koker av mennesker, og hun tar på seg løpeskoene og forsvinner ut i sin egen lille verden.

– Da kan ingen be meg om noe, ingen kan kreve noe, og ingen problemer kan tas fatt på før jeg er tilbake. Jeg kan være stresset og føle på uløselige utfordringer før jeg løper. Etterpå er jeg avslappet, og hodet er klart.

Brodtkorb er mest glad i langturer på rundt to mil:

– Da løper jeg rolig og får alltid et kick etter cirka en time. Da kommer rusen.

Hun bruker litt under to timer på en langtur «på en ok dag», som hun sier. Det er en svært respektabel tid for en mosjonist som bare løper for å kose seg.

Løper uten mål

Hvordan trener du?

– Jeg har løpt noen få halvmaratoner, men sluttet med det for ikke å miste gleden ved løping. Jeg merket at jeg begynte å trene for å prestere, ikke for å ha fri.

Når det tårner seg opp med utfordringer, blir Brodtkorb fristet til å legge ut på langturer flere dager på rad.

– Det er ikke noe for en mosjonist. Etter slike perioder er jeg blitt skadet. Derfor har jeg kjøpt meg en «ski ergo» (stakemaskin). Nå forsøker jeg å tvinge meg til å ikke ha mer enn én langtur i uka, trene to ganger crossfit og ellers intervaller på stakemaskinen så det også blir litt hvile for beina, sier Brodtkorb og fortsetter:

– Jeg har operert knær to ganger og har streng beskjed om å trene mer styrke. Jeg har derfor startet med crossfit. Det har gitt meg en mer variert treningshverdag. Jeg forsøker å jogge i helger og på reiser og ellers komme meg i crossfit-boksen.

Målet er å trene én time hver dag, men noen ganger går det ikke, eksempelvis med lange dager på jobbreiser. Da går lekser med barna foran løpingen, men hun har alltid med seg løpesko og -tøy på reiser.

– De har jo fått treningsrom i SAS-loungen på Gardermoen som jeg bruker ved forsinkelser, og blir det en pause mellom møtene, kan jeg stikke ut for å jogge om det så bare er 20 minutter. Slik har jeg fått oppleve mer enn brakkerigger og fått sett mye flott norsk natur på jobbreisene.

Best kledd i svart treningstøy

I 2018 kåret Finansavisen Brodtkorb til Norges tiende best kledde forretningskvinne. Det synes ikke i dyrt og stadig nytt treningstøy.

– Jeg mest glad i svart treningstøy. Det er slitesterkt og tidløst, så løpesko er den største driftskostnaden i hobbyen. Jeg hopper raskt på nye skotrender. Derfor har jeg mange par i skapet, selv om de rette skoene for meg er Asics Kayano. Men det er for fristende å ha noen turer med noen «morsommere» sko.

Har du et tips til andre som vil begynne å løpe?

– Jeg skulle ønske jeg tidligere hadde hørt på at variasjon er viktig, og ikke minst styrketrening. Mine knær er et bevis på at for mye løping ikke er sunt. Så ta rådene om å starte gradvis, trene styrke, og ikke overdrive på alvor. Da har du en hobby for livet! svarer Brodtkorb.

Skrevet av Leif Håvar Kvande

Les flere inspirerende medlemshistorier