Den grønne given under press

Det europeiske parlamentsvalget i 2024 blir kritisk for fremtiden til Europas grønne giv. De 705 medlemmene som skal representere EU-borgerne, skal sitte helt frem til 2029. Innen 2030 har unionen mål om 55 prosent kutt i klimagassutslipp. 

I oktober lå partigruppene på ytre høyre an til å gjøre et brakvalg. De kapitaliserer blant annet på høye energipriser, reguleringsiveren på klima og miljø, og bekymringer i befolkningen for at klimapolitikken blir for dyr. 

Ifølge Politicos snitt av meningsmålinger får partigruppen European Conservatives and Reformists (ECR) – med medlemmer som det polske Frihets- og rettferdighetspartiet (PiS), Dansk Folkeparti og Sverigedemokraterna – i snitt 81 seter. Gruppen Identitet og demokrati (ID), hvor blant annet franske Nasjonal samling og tyske AfD (Alternativ for Tyskland) hører hjemme, ligger an til å få 79 seter. Sammen ville de utgjort en femtedel av parlamentet, med en økning på 32 seter sammenlignet med i dag.

Begge disse partigruppene tilhører ytre høyre fløy politisk. På klima støtter ECR målet om klimanøytralitet i 2050 i EUs grønne giv, men argumenterer for en stopp i reguleringer. ID går lenger og er mot ethvert grep som styrker unionens klimamål. 

4/5
I fire av de fem mest folkerike landene i EU – Frankrike, Tyskland, Italia og Polen – har partier på ytre høyre over 20 prosent på målingene. Kilde: The Economist

Trenger ikke makt

Ytre høyre trenger strengt tatt ikke makt for å påvirke klimapolitikken i unionen. Ved å kapre velgere kan de vri debatten. Og det ser ut til å fungere. 

EUs grønne giv har vært avhengig av at de sentrumsorienterte grupperingene – European People's Party (EPP), Socialists & Democrats og Renew – har vært enige. Nå kan denne koalisjonen slå sprekker. I sommer skrev en rekke statsledere fra partier i EPP-gruppen under på en erklæring om en «regulatorisk pause» på området. Det er tett på det ytre høyre står for.

Frankrikes president Emmanuel Macron har uttalt at unionen har vedtatt mye klimapolitikk og bør fokusere på å implementere fremfor å introdusere mer. Tysklands finansminister Christian Lindner sa nylig at europeere er rammet av «overregulering» på klimaområdet, noe som ifølge ham passer dårlig i en tid med høyere energipriser og økonomiske nedgangstider. 

Det er ikke bare i EU at de etablerte partiene vanner ut klimapolitikken for å tekke ytre høyres fremvekst. I Storbritannia har statsminister Rishi Sunak utsatt landets 2030-frist for stopp i salget av bensin- og dieselbiler, samt utfasing av gassfyring, med fem år. I Norge har Industri- og næringspartiet (INP) blokkert utbygging av fornybar energi etter lokalvalget i høst.

I hope we can convincingly show our citizens the longer you delay measures pertaining to the climate crisis, the more expensive they become, and the harder it becomes to change."

Frans Timmermans Tidl. klimakommisær, EU

Håp i Polen

I et intervju med The Guardian oppfordret EUs avgåtte «klima-tsar» Frans Timmermans venstresiden i Europa til å samle seg mot høyresidens forsøk på å stemple miljøreformer som for dyre, særlig for folk med lave inntekter. Han mener at de kun gjør det for å sanke stemmer. Timmermans forsøker nå å bli Nederlands nye statsminister. 

3X
Opposisjonen som vant valget i Polen i oktober vil tredoble fornybarandelen i landet til 65 prosent innen 2030. Kilde: Energi og klima

Et lite håp finner vi i Polen. Der vant opposisjonen, med Borgerplattformen og tidligere statsminister og president i EU-rådet Donald Tusk i spissen, en knepen valgseier i oktober. I skrivende stund ser de ut til å overta makten fra nasjonalkonservative PiS som har kjempet hardt mot EUs klima- og energipolitikk de siste årene. 

Tusk har vunnet frem med lovnader om å øke fornybarandelen i landet drastisk, fase ut kull, og fornye forholdet til EU. Det kan bli en positiv motkraft til kreftene som ønsker å vanne ut EUs ambisiøse klima- og energipolitikk. 

Europeerne går til valgurnene mellom 6. og 9. juni neste år for å velge sitt nye parlament. 

Europaparlamentet

• 705 medlemmer velges i direkte valg hvert femte år, fordelt på partigrupper på tvers av nasjonaliteter.
• Har sammen med Ministerrådet myndighet til å vedta EU-lovgivning.
• Parlamentet spiller en nøkkelrolle i å implementere politikk som EUs grønne giv i medlemsstatene. 

Kilde: Store norske leksikon