Dramatiske verdensbegivenheter må få plass på regnearket
Spørsmålene om bærekraft kan virke meningsløse når Europa står midt i en krig. Å fokusere på FNs klimamål kan fremstå fånyttes når verden fremdeles er rammet av pandemi. Det samme har antakelig norske redaksjoner tenkt i over to år nå, for klimajournalistikken får stadig mindre plass i spaltene. Den offentlige debatten har flyttet seg fra MDGs og Greta Thunbergs høylytte protester, via Nakstads og Stoltenbergs smittevernråd, til Putins hårreisende verdensbilde. Plakatene som Thunberg nå deler i sosiale medier, handler ikke lenger om skolestreik for klimaet, men om menneskene i et krigsherjet Ukraina.
Men selv om de gode nyhetene om havvind, hydrogen og grønn energi ikke kan utkonkurrere krigsoverskriftene, er det heldigvis folk som fortsatt jobber målrettet med løsninger på den største krisen av dem alle: klimakrisen. Dessuten har krigen allerede påvirket energimarkedet og tilgangen på livsviktig energi. På veien mot bærekraftige løsninger vil den nødvendige teknologiutviklingen også bidra til å løse geopolitiske kriser.
Det holder ikke lenger å være en god økonom.
I denne utgaven møter du Siri Kalvig, som styrer det statlige investeringsselskapet Nysnø. I det hun kaller en mørkegrønn bølge, er deres mandat å investere fellesskapets midler med formål om å også mobilisere privatkapital. Midler som sammen skal bidra til å avkarbonisere verdens industrielle aktivitet. I temasaken om det grønne skiftet møter du flere investeringseksperter som snakker om eiermakt som kan brukes til å skape positiv endring. Ved å engasjere seg på generalforsamling kan man påvirke endringer innenfra, i stedet for å boikotte selskaper som ikke driver slik vi liker. Så er spørsmålet: Skal finansbransjen ordne krisen for oss? Selvsagt ikke. Men dersom investorene tar bærekraftige grep, politikerne styrer regulatorisk, og folk bruker forbrukermakten, blir det vanskelig for bakstreverske selskaper å overse utviklingen.
Vi økonomer har også et ansvar. Som tidligere CFO har jeg alltid sett det som min oppgave å gi relevant informasjon til ledelsen – før de trenger den. Rett og slett å se de gule flaggene før de dukker opp i horisonten. Det som imidlertid slår meg i disse dager, er at dette virker klin umulig. Når vi ser hvordan et virus fra Kina kan påvirke en hel kulturnæring i Norge, eller hvordan transport av trevarer fra Canada kan påvirke en liten byggebedrift på Hamar, blir glasskula straks mer uklar. Gode økonomer løfter blikket fra tallene og følger med på nyhetsbildet.
I to år har folk pusset opp hytter fremfor å reise. Når vi nå reiser mindre i jobbmøter, vil reiselivsnæringen lide i lang tid framover. Sanksjonene mot Russland vil skape mangel på energi og varer fra øst og skape bølger i økonomien. Som økonom må du være i forkant og reflektere over hvordan det kan slå ut i virksomheten. De som evner å snu seg raskt, kan kanskje skape et mulighetsrom?
Vi økonomer er opptatt av utvikling, vekst og lønnsomhet. Men de siste par årene har tydeliggjort at vi er nødt til å se oss selv i et større bilde, være internasjonalt orientert. Det holder ikke lenger å være en god økonom. Vi må søke innsikt og kompetanse til å forstå samfunnet, de politiske svingningene og den globale megatrenden som tvinger oss til å tenke grønt for å være konkurransedyktige.
Noe annet ville være helt grønnskolling.
Nina Riibe
Adm. dir i Econa