Kan jeg være personlig venn med en ansatt?

Jeg har rykket opp til en lederposisjon. I min tidligere funksjon fikk jeg noen gode venner blant kollegaene mine som jeg fortsatt omgås i fritiden. Dette kan bli vanskelig i min lederposisjon. Hvordan bør jeg håndtere dette på best mulig måte i min nye rolle?

Det er bra å ha venner på jobb, og av og til utvikler det seg til tettere vennskap. Man omgås på fritiden og deler ting man normalt ikke deler med kollegaer. Dette vennskapet kan by på utfordringer i en jobbsituasjon, og vennskapet kan settes under press når jobbrollene endres, hvis man ikke håndterer det riktig.

Jeg har selv vært i en situasjon der jeg hadde en god venn som kollega da jeg rykket opp til en lederstilling. Etter at jeg ble leder, valgte jeg å snakke åpent om det med alle ansatte: «Jeg har en nær relasjon til den og den, nå er det sånn at jeg er leder her. Jeg har nære relasjoner til mange av dere, men disse er av privat karakter, og disse vennskapene ønsker jeg å beholde. Jeg er alles leder, og på jobb er jeg kollega med alle. På fritiden er det noe annet.»

Jeg la også til at hvis noen kjente at de tvilte på mine beslutninger grunnet vennskapet, så ville jeg høre om det. Jeg var med andre ord veldig åpen og understreket at jeg ikke kom til å gjøre forskjell på folk. Men dette avhenger så klart av øyet som ser. I etterkant fikk jeg kun kred for å ha vært åpen. Jeg tror det er avgjørende å snakke om det og gjøre seg selv tilgjengelig i slike situasjoner.

Det å ikke si noe vil også være veldig rart, for alle vet det jo. Å gjøre seg tilgjengelig for tilbakemeldinger og spørsmål rundt dette er viktig.

Når det er sagt, kan det også være en styrke å kjenne kollegaene godt – man kan spille hverandre gode og ha en mer åpen dialog.

Alle ledere har også en leder, og man bør avklare med sin leder om vennskapet.

Jeg mener det er for mye forlangt at man må si opp et vennskap grunnet rollebytte. Tillit begge veier er nøkkelen her.

Hilsen Nina