Nasjonalromantiske aksjer

I museets andre etasje finner du kunstverkserien Landskap av Marianne Heier. Heier er en av Norges mest kjente nålevende kunstnere og var blant annet festspillutstiller i Bergen i 2012. Kunsten hennes kommer ofte til uttrykk i form av installasjoner, forestillinger, taler og tekster. Prosjektene hennes er ofte institusjonskritiske verk som reiser spørsmål om økonomiens rolle i samfunnet, hierarkiske samfunnsstrukturer og kunstens verdi. I Landskap-installasjonene kommer dette tydelig til uttrykk, og de vil derfor få mang en økonom og aksjeanalytiker til å løfte blikket. 

Etter at Heier mottok et statlig kunststipend som ga henne mulighet til å jobbe som kunstner på fulltid, satte hun sine opptjente midler i norske oljeaksjer. Sirkelen ble dermed sluttet, siden det nettopp er vår oljerikdom som har muliggjort statlige stipender. Pengene i investeringen kan sees på som det aktive redskapet i kunstprosjektet Landskap. Dette manifesterer seg gjennom grafene i installasjonene. 

Landskap-serien viser bevegelsen i aksjene og illustreres som konturene av en rekke fjellkjeder. Lyset i kunstinstallasjonene drar deg mot Heiers kunstverk fremfor de andre verkene i rommet. I tillegg øker lyset kontrastene i installasjonens farger og vitner om solnedgang bak nasjonalromantiske fjell. Aksjeverdiene i seg selv henspiller på norsk oljeproduksjons lønnsomhet og usikkerhet. Med andre ord trekker verket linjer mellom oljenæringen, kunstproduksjon og nasjonal identitet. 

En økonomisk analyse av kunstverkene med blikk på nåtidens samfunnsutfordringer vil nok si at de raske svingningene i aksjekursen får frem hvor sårbar økonomien vår er. På et blunk kan vi gå fra å stå i sterk økonomisk vekst til å bli tatt av en krise, noe de fleste av oss har kjent på de siste årene gjennom korona, krig og strøm(pris)krisen. Tar man imidlertid en nøyere titt på y-aksene, ser man at prisen ikke varierer fullt så mye som Heier skal ha det til. At det er en god statistisk fremstilling, vil nok derfor flere økonomer si seg uenig i. Det er nok heller ikke Heiers formål. Ser man til krisene de siste årene, kan man i øyeblikket tro at verden raser sammen. Samtidig er det en solid grunnmur vi i Norge står på, som ikke alltid er like synlig.