Stressa studenter? Ja, men det er ikke så rart!

Tidsklemma, karakterer, trangere økonomi, studierelevant jobb, sosiale medier og sosiale tilstelninger: Er det rart tallene for psykisk uhelse blant studentene øker?

Er du lei av å lese om stressede studenter som sliter med psykisk uhelse? Ja, det er skrevet om og debattert i det uendelige. Likevel viser all statistikk at vi ikke kommer til å bli ferdig diskutert med det første. Det er faktisk vanskeligere å være ung i dag enn det var for bare 20 år siden. Jo da, vi møter på mange av de samme utfordringene som for noen tiår siden, men i dag er stressfaktorene institusjonalisert i oss, og vi kjenner samfunnets forventninger til oss på kroppen.

«Trang økonomi? Bare skaff deg en deltidsjobb, da vel!»

I dagens økonomiske situasjon strekker ikke studiestøtten til. Økte renter, økte leiepriser og økte priser på mat – du kjenner det på lommeboka. Regjeringen skryter av et rekordoppgjør for studentene og studiestøtten. Realiteten er derimot at kjøpekraften vår er betydelig svekket med den store prisveksten i samfunnet.

Det er med andre ord helt nødvendig med en ekstra inntekt ved siden av studiestøtten. Men for en fulltidsstudent er studiene nettopp det, fulltid. På kveldene, i helgen og i ferien, derimot, det er da vi har tid og mulighet til å jobbe.

Andelen egentid eller tid til hobbyer, venner og andre aktiviteter blir stadig mindre. Inntekten trenger du for at budsjettet skal gå opp. Det er ikke lenger kun et spørsmål om å prioritere tiden sin riktig.

«Verv er noe av det viktigste du kan ha på CV-en!»

Studenter har også en oppfatning om at man må ha verv i studietiden for at CV-en skal bli mer attraktiv for arbeidsgivere. I hvert fall blir vi fortalt dette når vi begynner å studere. Selv har jeg hatt stor nytte av mine verv, og det har fått mye plass på jobbintervjuene jeg har vært på. Samtidig vet vi som har verv, at det kan være tidkrevende. Når du endelig kommer hjem fra en dag på lesesalen og et firetimers skift på deltidsjobben, frister det lite med et totimers styremøte. Men hva ofrer man ikke for å pynte på CV-en?

«Kom igjen, bli med ut i helgen, da!»

For mange består en stor del av studiehverdagen av festing. Tirsdag, torsdag og lørdag kveld samler gjengen seg til vors, det drikkes alkohol, og man koser seg før turen går videre til utestedet. Det i seg selv er ikke nødvendigvis galt, og jeg gjør det ofte selv når det passer seg. Samtidig kommer vi ikke utenom at det ligger et stressmoment her også.

Mange studenter har kjent på press om å drikke alkohol, og gjerne i så store mengder at man blir godt beruset eller full. Om man ikke drikker, blir man fort konfrontert med hvorfor. Intensjonen bak spørsmålet er sjeldent dårlig, men undertonen tilsier at standarden er at man drikker, og dersom man ikke gjør det, må man rettferdiggjøre det. Så da tar du deg det eller de glassene, selv om planen var å våkne pigg dagen derpå, rett og slett fordi du ikke orker å forklare deg.

Du kan selvfølgelig droppe å bli med ut. Men da kicker FOMO inn, altså fear of missing out. Det er stresset som bygger seg opp over at man ikke selv er med når andre gjør noe gøy, og som man gjerne skulle vært med på selv. Med alle de sosiale mediene vi bruker i dag, vet du til enhver tid hva venner gjør, hvor de gjør det, og hvem som er med. Du vet med andre ord til enhver tid hva du går glipp av.

«Det handler kun om å prioritere riktig!»

Trening har også tatt en større plass på sosiale medier den siste tiden, og som unge voksne blir vi stadig eksponert for dette. Kvinner skal ha sprettrumpe, og menn skal ha store brystkasser og store armer. Det er også et hett samtaletema rundt mange lunsjbord i kantinen på skolen. Du får inntrykk av at alle trener hele tiden. Da skal det godt gjøres å ikke kjenne på stresset over at du selv ikke gjør det.

Selvfølgelig handler alt om prioritering. Man kan planlegge hele dagen på minuttet, og luke vekk det man ikke trenger å gjøre. Lunsjen kan gjøres mens man jobber med skoleoppgaven, og man kan dra rett fra skolen til trening, og rett fra trening til jobb, før man så stikker på vorspiel og ut på byen uten å dra hjemom. Men da skal det godt gjøres å ikke bli utslitt, både fysisk og psykisk. Og husk, skoledagen begynner allerede klokken 9 morgenen etter med en full kalender.

«Ikke stress nå da, slapp av!»

Så har man endelig valgt å prioritere litt tid for seg selv. Oppgaven er levert, du har gjort unna skiftet på jobb, styremøtet i vervet unnagjort, og du er ferdig trent. Eksamen er langt unna, du kan endelig slappe av. Men klarer du det?

Stresslaxing er når avslapping forårsaker stress. Når du endelig har satt deg ned, kommer negative tanker, og du føler deg overveldet. Du evner faktisk ikke å slappe av. Det er en type stress som bare er der, og som ikke er rettet mot noe spesifikt. Det kan skje selv den beste. Studenter i dag lever i en hverdag av stress, og en liten uforutsett endring i planer kan gi reaksjoner. Samtidig kan det for mange bli et stort problem. For hvordan skal man få roet ned og ladet batteriene, når selv avslapping er stressende?

Vi kommer ikke unna å snakke om stressa studenter

Ingen forventer at studietiden skal være en dans på roser. Det er uunngåelig at man kjenner stress, og stress i riktige mengder er sunt. For noen er det drivstoffet til å få gjort alt man skal i løpet av en dag. Men slik situasjonen er i dag, med presset man pålegger seg selv, og forventningene som pålegges fra alle rundt deg, er det mange studenter som ikke takler hverdagen – stresset og presset er rett og slett institusjonalisert i oss.

Tre kjappe

Hvem er din drømmearbeidsgiver?
Oljefondet virker kult av mange grunner.

Hvordan kobler du av?
Er jeg hjemme i Bergen, er hytten en veldig fin plass å dra for å koble av. Er det snakk om noen timer, liker jeg å spille litt på PlayStation eller gjøre noe artig med venner.

Hvem beundrer du?
Jeg beundrer alle studentene som har en hverdag fylt med studier, jobb og verv, men som likevel klarer å finne tid til seg selv og egne aktiviteter.