Hvor er det lurt å investere pengene det neste året?
Etter sommerjobb har flere studenter litt ekstra likviditet på kontoen. Hva bør du gjøre med disse pengene og andre penger du måtte disponere?
Det viktigste spørsmålet å stille seg er hvor lang investeringshorisonten er. Likviditet som skal brukes i løpet av studieåret, bør investeres annerledes enn pengene som skal trygge alderdommen. Ikke alle har et klart formål med sparingen. Hvis deltidsjobben fint finansierer studieåret, skal kanskje inntektene fra årets sommerjobb stå som en buffer i tilfelle noen uventede utgifter oppstår?
De fleste studenter får sin første jobb i eller rundt de største byene, hvor det er et presset boligmarked. Selv om det kan være krevende å sette av penger gjennom studietiden, kan det være avgjørende for å få lån til å kjøpe den første boligen. Da har du vist banken spareevne og kanskje også tilfredsstilt boliglånforskriftens krav til egenkapital.
Hvilke alternativer finnes for investeringer? Først og fremst banksparing (høyrentekonto), aksjefond, enkeltaksjer, crowdfunding, bolig og mer eksotiske investeringer som eksempelvis kryptovaluta.
Banksparing gir god tilgjengelighet og trygghet, men det er også alt. Avkastningen er neppe tilstrekkelig for å dekke skattekostnad og inflasjon, så pengene på kontoen blir litt mindre verdt hvert år.
Aksjefond er den enkleste muligheten til å få del i aksjemarkedets avkastning. Du får god spredning på investeringene og kan enkelt spare et fast beløp hver måned om økonomien tillater det. Men vær obs på høye gebyrer på enkelte aksjefond. Tegningsgebyrer, forvaltningsgebyrer og salgsgebyrer kan spise opp den avkastningen som du som investor skal ha. Indeksfond har lave gebyrer og følger markedet, mens aktivt forvaltede fond tar et ekstra forvaltningsgebyr for å forsøke å slå markedet – noe halvparten av dem klarer.
Investeringer i enkeltaksjer kan være rimeligere, fordi du unngår forvaltningsgebyrer. Og det kan være morsommere å følge selskapene du selv har plukket ut, enn å overlate dette til andre. Men være obs på at kostnaden ved å handle kan være stor, særlig om handlene er relativt små. Og om du har færre enn 10–15 ulike aksjer, tar du en såkalt usystematisk risiko som du ikke får betalt for i markedet. Om du skal investere i aksjefond eller enkeltaksjer, bør du uansett plassere dem på en aksjesparekonto. Da unngår du å skatte av gevinster dersom du ønsker å flytte investeringen til andre aksjer.
Crowdfunding har for alvor dukket opp som et fenomen de siste fem årene. Du kan investere et lite beløp enten i et lån med høy rente (typisk 8–11 prosent) eller i aksjekapital i oppstartselskaper. Ved å spre ditt investeringsbeløp på mange investeringer kan du redusere risikoen. Men risikoen er fullt til stede, og det er en grunn til at låntagerne velger å ta opp lån med høy rente på en crowdfunding-plattform.
Kryptovaluta. Enda mer eksotiske investeringer finner du i for eksempel kryptovaluta. Det er et fascinerende fenomen, og det er globalt investert cirka like mye i kryptovaluta som størrelsen på oljefondet. Men du skal virkelig forstå hva du kjøper, før du går inn i dette markedet. Utsagnet «ikke invester penger du ikke har råd til å tape» er særlig viktig i slike risikofylte investeringer. Markedet for kryptovaluta har både en finansiell risiko som du kan lese ut av valutaens sterke svingninger, og en motpartsrisiko ved at du kan miste investeringen fordi plattformen går konkurs. I motsetning til bankinnskudd, som er sikret av Bankenes Sikringsfond, og aksjeinvesteringer, som er sikret på din verdipapirkonto i Verdipapirsentralen, er du avhengig av tillit til utstederen av kryptokonto (wallet). Denne tilliten er på ingen måte garantert av norske myndigheter.
Boliginvesteringer er godt tilrettelagt fra myndighetene. Avkastningen er skattefri (om du bor i boligen selv), og du får med myndighetenes velsignelse en giring som vil være uaktuell i de fleste andre aktivaklasser: Det er normalt å kjøpe en bolig med 15 prosent egenkapital, men om du skal handle aksjer, kreves det normalt 100 prosent egenkapital.
Selv om renten har økt, og trolig fortsetter å øke, er også inflasjonen høy. Det viktigste målet for rente er realrente etter skatt. Altså rente fratrukket 22 prosent skatt og fratrukket inflasjon. I skrivende stund tilbyr Danske Bank Econas medlemmer under 34 år en boliglånsrente på 1,89 prosent. Du får fradrag for renter, det vil si at staten betaler 22 prosent av renten. Rente etter skatt er dermed på 1,47 prosent. Statistisk sentralbyrå (SSB) anslår inflasjonen i 2022 til 4,7 prosent. Det betyr at realrenten etter skatt er på −3,1 prosent. Boliglånet «minker» altså med 3 prosent hvert år.
Med negativ realrente skulle man kanskje tro at rådet er å investere så mye som du overhodet har mulighet til. Det er ikke riktig. Investeringer kan gå med tap, og om du har tatt opp lån for å investere, svir det mange ganger så hardt.
Til slutt er det verdt å minne om at det ikke bare er de faglige modellene som er viktige å ta hensyn til ved investeringer. Det kan også være riktig å «binde seg til masten» ved å investere i noe langsiktig når alternativet er å bruke opp pengene på byen. Og de økonomiske modellene sier heller ingenting om at det er både gøy og lærerikt å investere og følge med på investeringene.