Slik påvirker svak krone din økonomi

De siste par årene har den norske krona svekket seg vesentlig mot dollaren og euroen, de to valutaene som er viktigst for norsk økonomi. Den har også blitt svakere mot svenskekrona, men på langt nær så mye som mot euro. Det lønner seg fortsatt med svenskehandel.

Hva skyldes kronesvekkelsen?

Ekspertene er ikke samstemte, men her er noen av faktorene:

Økt renteforskjell: Rentene i både EU og USA har vært høyere enn i Norge. Det har gjort det lønnsomt å flytte penger fra Norge. Det svekker kronekursen. Normalt sett. Men denne sammenhengen har ikke vært like tydelig de siste tre–fire årene og kan ikke forklare hele kronesvekkelsen.

Politisk: Ja visst – at skatteskjerpelser innføres over natta og milliardærer flytter utenlands, er definitivt ikke positivt. Utlendingers andel av aksjeselskapene på Oslo Børs er imidlertid omtrent som i fjor. Men de tåler neppe mange nye skattesjokk.

Skatt inn, dollar ut: Dette er nok en mye viktigere faktor. Oljeskatten – og i særdeleshet oljefondet (Statens pensjonsfond utland) – påvirker kronekursen i stor grad. For via oljefondet skal vi bruke oljeskatten til å kjøpe enda mer av Apple, Coca Cola – eller tyske statsobligasjoner. Det svekker krona. Her oppstår et tidsetterslep. En høy oljepris i 2022 gir svakere krone i 2023, når Oljefondet må investere skatt innbetalt av disse selskapene. Svakere oljepris i 2023 kan dermed gi lavere kronesalg i 2024.

Spekulasjon: X-faktoren. Hvor mye er reelle svingninger, og hvor mye er drevet av veddemål på at for eksempel krona skal falle videre? I dette ligger også en forventning hos enkelte investorer om at oljeprisen kan falle ytterligere på grunn av risiko for resesjon.

Hva vil kronesvekkelsen si for deg?

Høyere inflasjon: Kronesvekkelsen gir høyere pris på importerte varer. Denne effekten varierer, men den siste tida har rundt en tredjedel av prisveksten vært importert. Det er svært høyt.

Ferie: Det blir mye dyrere å feriere i euroland og i land som er knyttet til dollaren. Samme med Danmark, mens svenskekrona bare er lite grann dyrere. Ja, det er faktisk svært få land som har gått i norske feriegjesters favør det siste året, med unntak av Tyrkia.

Renta: Er renteforskjellen for stor, vil utlendinger trekke penger ut av Norge og til land med høyere renter. Det kan delvis motvirkes ved at Norges Bank øker rentene. At kronesvekkelsen også fyrer opp inflasjonen (se over), kan også føre til at sentralbanken må øke rentene enda mer.

Feriebolig: Eier du en feriebolig i Spania, Italia eller Frankrike, er verdistigningen betydelig de siste par årene, målt i norske kroner, selv om boligprisene kanskje har stått stille lokalt! Eksempel: Du kjøpte en leilighet i Malaga i 2018 for 300 000 euro. Selv om boligprisene har stått helt stille, har du «tjent» 600 000 kroner på kjøpet, siden euroen har styrket seg. Men har du tatt opp lånet i euro, blir effekten redusert. Lånet ditt har jo også vokst, målt i norske kroner.

Hva kan du gjøre nå?

Valutalån

For 10–20 år siden var det populært å sette boliglånet i euro, yen eller sveitserfranc. Årsaken var primært at rentene utenlands var langt lavere enn de norske. Man fikk umiddelbart lavere månedlig terminbeløp. I teorien skal valutakursen på sikt utligne denne forskjellen (renteparitet). Vinningen (lavere rente) går opp i valutaspinningen (NOK svekker seg).

Med et lån på fire millioner kroner kan lånet krympe med nær en halv million uten at du gjør et eneste avdrag, gitt at NOK styrker seg med 1,5 kr mot euro! Fristende? Helt sikkert, men også svært risikabelt. Går euroen «feil» vei, har lånet plutselig vokst med over en halv million! I tillegg kan det hende at banken krever at du dekker inn valutatapet fortløpende. Plunder og heft, og noe jeg ikke anbefaler, med mindre du har svært gode kunnskaper om valutamarkedet. Det har jo mange siviløkonomer, noe som gjør det enklere for denne gruppen å få «lov» til å inngå slike kontrakter med bankene.

Det lønner seg fortsatt med svenskehandel.

Normalt må du ha en solid buffer i boliglånet, det vil si at finansiering bare gis inntil 50–60 prosent. Hvis valutakursen endrer seg mer enn 10 prosent og gir deg et valutatap, vil enkelte banker kreve at du dekker valutatapet ved neste forfall. Selve renten settes gjerne med utgangspunkt i tre til seks måneders LIBOR (bankenes egen «innkjøpsrente»), med en rentemargin på 1,5–2 prosentpoeng. Det er høyere enn ordinære boliglån, men det skyldes jo at dette ikke er et hylleprodukt. I tillegg må du kanskje regne med dyrere etablerings- og termingebyrer.

Valutasikre fond

De fleste globale aksjefond er ikke valutasikret. De siste par årene har en god del av avkastningen i globale fond kommet fra kronesvekkelsen, ikke kursoppgangen. Nå tar mange valutagevinsten og bytter det vanlige fondet med et valutasikret. For hvis krona snur, og styrker seg i stedet for å svekke seg versus dollaren, vil du kunne tape penger like fort som du tjente dem. Men har du et valutasikret fond, får du ingen slik negativ valutaeffekt. Spør du valutaanalytikerne, er de slett ikke sikre på at dette er et smart valg. Og ser du på historikken, iallfall de siste 15 årene, har det definitivt ikke lønnet seg å valutasikre.

Normalt er ikke valutasikring en god idé for vanlige fondssparere:

• Dyrere: Det koster litt ekstra å velge et valutasikret fond. KLPs valutasikre globale indeksfond er for eksempel 0,07 prosentpoeng dyrere enn det ordinære. Ikke all verden, men sparer du i 10–20 år, blir det likevel penger av det.
• Større svingninger: Man skulle jo tro at om man sikrer et fond, ville det svinge mindre. Tvert imot, ifølge analyser gjennomført av blant annet Finn Øystein Bergh i Pareto Asset Management. Hvis du hadde valutasikret en investering i verdensindeksen (MSCI) i perioden 2003–2022, ville det gitt en volatilitet på 14,9 prosent. Uten valutasikring sank volatiliteten til 11,8 prosent. 
• Støtpute: Dette skyldes at norske kroner, en svært marginal valuta i verden, gjerne svekkes når verdens aksjemarkeder faller brått. Så selv om aksjekursene faller, fungerer kronesvekkelsen som en støtpute som tar av for fallet.