Er kvinnelige økonomer tapere i arbeidsmarkedet?
Arbeidsmarkedet for masterutdannede økonomer når nye høyder. Likevel preges det av kjønnsforskjeller. Hele ni av ti menn oppgir å ha fått jobb før fullført studie, mot syv av ti kvinner.
Årets arbeidsmarked for nyutdannede økonomer viser ekstremt gode tall. Hele 8 av 10 avgangsstudenter innen økonomiske og administrative fag har fått jobb før endt utdanning. Det viser ferske tall fra Econas årlige studentundersøkelse. Bak disse tallene ligger det imidlertid markante kjønnsforskjeller. Kun syv av ti kvinner har fått tilbud om jobb, mens tallene for menn viser at ni av ti menn har fått jobb.
Vil ikke skylde på diskriminering
Nina Riibe er administrerende direktør i Econa og leder nærmere 26.000 masterutdannede økonomer. Hun mener grunnen er sammensatt.
– Det blir for enkelt å rope om kjønnsdiskriminering, men forskjellene er så store at vi må se nærmere på årsakene bak, påpeker Riibe.
Econas undersøkelse viser blant annet store variasjoner i jakten på den første jobben. Dobbelt så mange menn oppgir at de bruker nettverk og bekjente for å få sin første jobb. Når det kommer til bruken av rekrutteringsbyråer er tallene motsatt.
– Ting kan tyde på at kvinnelige studenter må være litt mer frempå. Nå er det ikke mange måneder til neste års avgangskull starter jakten på første jobb, og mitt råd til alle, men særlig de kvinnelige studentene er å stole mer på egne ferdigheter og resultater. Ikke vær redd for å vise hva du kan, det er uansett arbeidsgiver som skal vurdere om du er kvalifisert til slutt, legger Riibe til.
Velger ulike bransjer
Konsulent- og revisjonsbransjen er gode på å rekruttere avgangsstudenter tidlig på høsten. Det gir utslag i tallene. Econas undersøkelse viser at flere menn ønsker å jobbe med regnskap og revisjon, mens markant flere kvinner har et ønske om å ikke jobbe i nettopp denne bransjen. Dette gjenspeiles i hvilke sektorer studentene har fått jobb. Nesten halvparten av mennene har sikret seg jobb i revisjonsbransjen. Til sammenligning er andelen nærmere halvert hos kvinnene. Siden mange kvinner holder seg unna denne sektoren, mister de også flere jobbmuligheter. Dette er dumt, både for kvinnene som ender opp med å stå uten jobb, og for revisjonsbransjen som går glipp av mange kloke hoder med alternative innfallsvinkler.
– Revisjonsbransjen trenger kvinnene, og må derfor gjøre seg mer attraktive for å få kvinneandelen opp. Samtidig bør kvinner, som ikke får napp på første forsøk i sitt drømmeyrke, utvide horisonten i jobbsøkingsprosessen, poengterer Riibe.
Riibe startet selv sin karriere som revisor i Arthur Andersen på starten av 90-tallet. Siden den gang har hun likevel vært innom en rekke selskaper, kapret flere sjefstitler, og jobbet som alt annet enn revisor. Riibe er overbevist om at bakgrunnen fra revisjon har vært verdifull videre i karrieren.
– Jobben som revisor ga innsikt i en rekke bransjer som jeg ikke ville fått noe annet sted. Dette har gitt meg uvurderlig kunnskap som jeg har brukt gjennom hele min karriere. Jeg vil derfor oppfordre alle, men kanskje spesielt de kvinnelige studentene, til å ikke være kresne med sin første jobb, da dette kun er starten på en lang karriere.
Skrevet av Maja Lund og Anniken Aarrestad