Veien ut av korona
Norge er i skrivende stund nylig gjenåpnet etter 562 dager med de mest inngripende tiltak i folks hverdag siden andre verdenskrig. Vi har vært omgitt av sykdom og død. Mange har i tillegg fått psykiske påkjenninger av frykten for sykdom eller av tiltakene fra myndighetene. Flere bransjer har vært gjennom tøffe tider. Reiselivsbransjen og kultursektoren er ennå ikke kommet seg på beina igjen.
FART I ØKONOMIEN. Det er flere sysselsa!e nå enn før pandemien. Norsk økonomi har sku! fart igjen.
Foto: Gunnar Ridderström/Unsplash
På makronivå ser likevel bildet positivt ut. Det er flere sysselsatte nå enn før pandemien. Norsk økonomi har skutt fart igjen. Men på flere områder står vi overfor veivalg som vil være viktige for hvilken retning Norge tar ut av pandemien.
Mobilitet i arbeidsmarkedet
Det vil fremover være behov for mer mobilitet og omstillingsevne i arbeidslivet. Da må det bli slutt på at arbeidsgiverne låser inne sine ansatte på ulike måter. Unge arbeidstagere blir allerede i sin første jobb møtt med arbeidskontrakter som inneholder konkurranseklausuler. Det er ingen grunn til at nyutdannede skal ha konkurranseklausuler. Også eldre arbeidstagere kan oppleve å bli innelåst hos en arbeidsgiver. Pensjonssystemer som ikke snakker sammen, eller AFP-modeller som forutsetter at man er ansatt i en spesiell type bedrift ved 62 år, er med på å svekke arbeidstagernes muligheter til å bevege seg i arbeidsmarkedet. Sist, men ikke minst, har vi sett at langvarig bruk av permitteringer under pandemien har vært innelåsende. Når arbeidsgiver holder på sine ansatte uten å ha en jobb å tilby, mister den ansatte muligheten til å skaffe seg verdifull erfaring.
Et mer produktivt og konkurransedyktig næringsliv
For å opprettholde norsk konkurransekraft må produktivitetsveksten opp. Det er enklere sagt enn gjort. Virkemiddelapparatet må forenkles og målrettes mot å støtte bedre opp under reelle innovasjoner.
Det må bli enklere å starte bedrift uten å miste hele sikkerhetsnettet som arbeidstagere har. Samfunnet er tjent med at idérike mennesker forfølger ideene sine og satser på dem. Men fordi sosiale rettigheter i stor grad følger arbeidsforhold, er det en barriere for å velge å si opp jobben og starte for seg selv. Denne barrieren bør bli lavere.
Det verdiskapende næringslivet trenger kapital, og husholdningene sitter med mye kapital. Fordi skattesystemet favoriserer investeringer i bolig og hytter, finner imidlertid for lite av kapitalen veien til verdiskaping. Aksjerabatten i formuesskatten bør derfor økes.
Næringslivet og forbrukerne bør få en forutsigbar plan for opptrapping av CO2-avgiften slik at de kan ta informerte valg.
Det grønne skiftet
Markedet bør brukes til det som markedet er bra på. Det er etablert mekanismer for kvoteplikt og CO2-avgift på utslipp av klimagasser. CO2-avgiften må økes for å få utslippene ned, og næringslivet og forbrukerne bør få en forutsigbar plan for opptrapping av CO2-avgiften slik at de kan ta informerte valg.
Smutthull som oppstår, må tettes før de blir for store. Når norske CO2-priser øker, blir det mer lønnsomt å importere varer fra land som har lavere eller ingen CO2-kostnad. Norge bør derfor arbeide aktivt for å bli med på EUs klimatoll, også kalt karbongrensejusteringsmekanismen (CBAM).
Digitalisering
Digitalisering er noe langt mer enn å flikke på gammeldagse forretningsmodeller. Den mest spennende utviklingen skjer i nye, digitale forretningsmodeller. De kan ofte føre til disrupsjon i næringer som har ligget bakpå med sine forretningsmodeller. Økonomer er sentrale i å utvikle forretningsmodeller og må være frempå og heie frem de disruptive digitale forretningsmodellene.
Norge er rustet til å komme godt ut av pandemien. Om vi spiller på lag med de innovative og verdiskapende kreftene i samfunnet, har vi gode forutsetninger for å lykkes.