Mangler vi en attraktiv økonomiutdanning i nord?

Som masterstudent er det naturlig at samtalene i pausene og kantina handler om jobb. «Hvor har du tenkt å søke?» er et av de vanligste spørsmålene man får. For vi er alle nysgjerrige på hvor våre studievenner har tenkt seg. Vår utdanning åpner dører til en rekke bransjer, og vi kan jobbe hvor som helst i Norge. Men det er dessverre ett geografisk område få studenter ønsker seg til – nemlig Nord-Norge.

 I Nord-Norge, en region som sjelden får den oppmerksomheten den fortjener, skjuler det seg store muligheter for studenter. Det blir ofte oversett til fordel for mer sentrale områder, men Nord-Norge har mer eller mindre alt som trengs for å være attraktivt for næringslivet og tiltrekke seg talenter. 

Min reise og erfaring som ung fra Nord-Norge 

Nord-Norge har alltid stått meg nær. Jeg har tross alt vokst opp og tilbrakt hele livet mitt i denne fantastiske landsdelen. Da jeg begynte rett på studier etter videregående, var det helt naturlig og trygt å starte bachelorgraden min i Tromsø. Nærheten til familie og muligheten til å dyrke interesser som randonnée var overbevisende. For hvis det er én ting Tromsø virkelig utmerker seg på, så er det puddersnøen. Hvis du noen gang vil på tur, er jeg alltid klar! 

Etter bachelorgraden følte jeg imidlertid at jeg var kommet til et veiskille. Etter tre fantastiske år med toppturer og lek i puddersnø hadde jeg også hatt en personlig utvikling og utviklet interesser innenfor næringsliv. Valget om hvor jeg skulle ta mastergraden, ble derfor utfordrende. For man kan ikke legge skjul på at det er en fordel i dagens arbeidsmarked å ha en utdanning fra prestisjetunge skoler. Hvis man kan velge helt fritt hvor man vil studere videre, hvorfor ikke starte med den skolen som har best omdømme? Disse skolene ligger dessverre ikke i Nord-Norge. 

Manglende muligheter for attraktive valgemner 

Som en av fremtidens økonomer er selvutvikling og riktig kompetanse helt avgjørende for valgene jeg tar. Jeg vil vite at kunnskapen og emnene jeg tar i dag, vil være det som næringslivet etterspør i morgen. 

Og hva er det jeg verdsetter høyest? En undervisning som er oppdatert og motiverende, emner som er arbeidsrelevante, og valgmuligheter som gir mulighet til å spesialisere seg. Er dette for mye å ønske seg? 

Opplevd arbeidslivsrelevans for studentene og manglende valgfrihet innen interessante emner er en utfordring for flere handelshøyskoler i dag. Stadig vekk hører jeg at studentene savner praktiske læringsmetoder som gir verktøy og kunnskap vi vet vi får bruk for i arbeidslivet. Jeg kjente selv på denne utfordringen på mitt eget bachelorprogram. 

Med manglende arbeidslivsrelevans og i fraværet av muligheter for internship i studieløpet i nord var det kun én løsning. Jeg bestemte meg for å flytte. 

En naturlig sammenheng? 

Jeg har alltid sett for meg å jobbe i Nord-Norge som ferdigutdannet, for her ser jeg virkelig fordeler som gjør denne regionen unik. 

Men jeg frykter at planen kan bli lagt på is. Når de mest prestisjetunge handelshøyskolene ligger i andre regioner, og næringslivet kommer dit for å rekruttere studenter, er det stor sannsynlighet for at vi blir værende i studiebyen eller flytter til Oslo. Dette er helt naturlig ettersom handelshøyskolene fungerer som rekrutteringsplattformer for det lokale næringslivet. Det er stor sannsynlighet for at jeg og flere av mine studiekolleger ender med å søke jobb etter å ha pratet med bedrifter på skolen. Dette er dessverre dårlige nyheter for næringslivet i nord. 

Utdanningsinstitusjonene må gjøre det attraktivt for studenter å gå der. Nord-Norge har kanskje en ekstra utfordring med å promotere egne studier, men hvis du kan skilte med et unikt og spennende studieprogram, vil økonomistudentene komme løpende. 

Tar ikke utdanningsinstitusjonene denne utfordringen på alvor, frykter jeg at trenden knyttet til mangel på fremtidens viktigste ressurs i nord, nemlig arbeidskraft, vil forverres. 

Nord-Norge har alt som skal til for å være attraktiv for flere unge voksne, men da må studieprogrammene bli bedre. For min del handlet det ikke om jobbmulighetene, men hvilken kompetanse jeg vil sitte igjen med etter studiet. 

Jeg vender nok tilbake, men det blir etter endt utdanning. 

Tre kjappe 

1. Hvem er din drømmearbeidsgiver?
   Min drømmearbeidsgiver har en kultur hvor alle ønsker å hjelpe hverandre. Det å unne hverandre suksess mener jeg er essensielt for teamets og individets prestasjon og trivsel.
2. Hvordan kobler du av?
   For å koble av er det lite som slår å stå på kjøkkenet og lage en virkelig god rett. Spesielt når denne tar litt ekstra lang tid og kan deles etterpå med nære venner og familie. I tillegg er jeg glad i å gå en tur uten musikk, hvor tankene kan vandre fritt.
3. Hvem beundrer du?
   Jeg beundrer personer som har interesser de virkelig brenner for! Uansett tema er det alltid noe med måten disse personene prater om sine interesser på. Slike personer ønsker jeg alltid å høre mer fra!