Alt du må vite om lønn og bonus

Dine lønnsrettigheter

Arbeidsavtalen din er styrende for dine rettigheter i arbeidsforholdet, herunder rett til lønn, bonus og overtid. Arbeidsmiljøloven inneholder noen regler for dette, men ikke alle problemstillinger er lovregulert.

Arbeidsmiljøloven krever at arbeidsavtalen din oppgir hvilken lønn du skal ha ved arbeidsforholdets begynnelse, samt eventuelle tillegg og godtgjørelser. Videre må også utbetalingsmåte og tidspunkt for utbetaling av lønn angis i arbeidsavtalen. Dette er lovregulerte minimumskrav til arbeidsavtalens innhold. Det er tilstrekkelig at arbeidsgiver viser til at det for eksempel gis månedlig utbetaling etter interne rutiner, men da må du være oppmerksom på at arbeidsgiver uten ditt samtykke kan endre rutinene for utbetaling.

Som Econa-medlem har du en rekke medlemsfordeler som gjelder lønn. 

Hva inngår i lønnen?

Lønn er den godtgjørelse arbeidstakeren mottar i sitt arbeidsforhold. Den faste avtalte årslønnen, før eventuell bonus, overtidsgodtgjørelse eller andre eventuelle variable lønnstillegg er medregnet, betegnes ofte som grunnlønn. Som utgangspunkt har arbeidstaker også rett til overtidsgodtgjørelse, med mindre overtidstimer er forskuttert i årslønnen eller arbeidstakeren har en “ledende” eller “særlig uavhengig stilling” [lenke til artikkel om dette]. Bonusordninger må imidlertid avtales særskilt.

Når du har ferie, vil du som regel ikke ha krav på lønn. Har du spørsmål rundt lønnsutbetalinger i ferien? Da kan du lese Slik beregnes feriepengene dine.

Opp- og nedjustering av lønn

Alle ansatte bør ha rett til en årlig vurdering av eget lønnsnivå. Mange arbeidsgivere har interne ordninger for når og hvordan det skal foretas oppjusteringer av lønn. For å sikre deg en god lønnsutvikling anbefaler vi at det inntas i arbeidsavtalen at du som arbeidstaker skal ha en rett til årlig lønnsvurdering. Du må imidlertid være klar over at retten til en lønnsvurdering ikke innebærer at du har rett til lønnsøkning.

Videre er det relativt vanlig å avtale en rett til å forhandle lønn etter endt prøvetid. Prøvetiden utgjør maksimum seks måneder. Dersom årslønnen ikke forhandles etter prøvetiden, kan det fort gå halvannet år før du får mulighet til å forhandle lønn. Etter endt prøvetid vil dessuten både du og arbeidsgiver ha et bedre grunnlag for å vurdere om lønnen er på et riktig nivå.

Retten til årlig lønnsvurdering kan også følge av tariffavtaler. Det er ulike regler for lønnsforhandlinger i de ulike sektorene. I Slik foregår lønnsoppgjøret kan du lese om hvordan Econa, gjennom hovedsammenslutningen Akademikerne, forhandler lønnsutviklingen for medlemmene i de forskjellige sektorene. På denne siden kan du finne din sektor.

Trenger du noen gode tips til lønnsforhandlinger? Da kan du lese 6 tips til lønnsamtalen og bestille deg time for individuell lønnsrådgivning her.

Innsyn i lønnsopplysninger

Under lønnsforhandlinger kan mange arbeidstakere ha interesse i å vite hva andre tjener i lønn. Som Econa-medlem har du tilgang til vår lønnsstatistikk. Dersom du ønsker å kreve innsyn i andres lønnsopplysninger gjelder en rekke ulike regler.

I privat sektor kan en arbeidstaker som utgangspunkt ikke be om innsyn i en annen arbeidstakers lønn. Personopplysningsloven fastslår at informasjon om en arbeidstakers lønn er å betrakte som en personopplysning. Slike personopplysninger kan ikke utleveres med mindre arbeidstakeren selv gir samtykke eller lønnsopplysningene er tilstrekkelig anonymisert. Det er strenge krav for at enkeltpersoner ikke skal kunne identifiseres i informasjonen som utleveres. Det vil likevel kunne være mulighet for innsyn i lønnsopplysninger i privat sektor dersom det er mistanke om diskriminering.

I offentlig sektor reguleres innsyn i lønnsopplysninger av offentleglova. Her er den klare hovedregelen at dokumenter, også lønnsopplysninger, er offentlige og åpen for innsyn dersom noen ber om dette. Loven inneholder likevel noen unntak fra dette utgangspunktet. For å kunne gjennomføre lokale lønnsforhandlinger vil også tillitsvalgte kunne ha innsynsrett i enkelte personopplysninger og lønnsopplysninger.

Kan arbeidsgiver sette deg ned i lønn?

Rettslig sett skal det mye til for at arbeidsgiver kan sette deg ned i lønn uten at du er enig. Din avtalte årslønn følger av arbeidsavtalen din. Både du og arbeidsgiver er forpliktet etter arbeidsavtalen, og arbeidsgiver kan ikke endre vilkårene i denne uten ditt samtykke. Med mindre dere har avtalt noe annet, for eksempel at arbeidsgiver har en rett til å redusere lønn eller endre arbeidstid, ligger det utenfor arbeidsgiver styringsrett å nedjustere lønnen din. Det kreves i utgangspunktet at arbeidsgiver får samtykke fra den enkelte arbeidstaker før det eventuelt foretas et lønnskutt.

Dersom bedriften står i en vanskelig posisjon, vil imidlertid flere arbeidstakere være villige til å akseptere et slikt lønnskutt for å unngå en permittering eller oppsigelse. Når slike ordninger skal innføres, enten de er midlertidige eller permanente, kan det lett gå litt for raskt i utformingen av ordningene. Econa har derfor laget en sjekkliste du kan bruke før du aksepterer en lønnsreduksjon.

Du kan lese mer om lønnskutt i artikkelen Kan arbeidsgiver sette deg ned i lønn? Ta gjerne kontakt med våre advokater dersom du står i en pågående sak med arbeidsgiver om lønnsreduksjon!

Hva gjør du dersom lønnen uteblir?

Det klare utgangspunktet er at arbeidstaker skal få utbetalt avtalt lønn. Vi i Econa opplever likevel å få henvendelser fra medlemmer som av ulike årsaker ikke får utbetalt lønn, feriepenger eller bonus. Manglende utbetaling kan skyldes at arbeidsgiver ikke ønsker å betale, men også at arbeidsgiver ikke kan betale. Dersom du ikke allerede har gjort dette, bør du kontakte arbeidsgiver for å klargjøre årsaken til at lønnsutbetalingen har uteblitt. Uavhengig av hva som er årsaken til feilen, må du ikke vente for lenge med å ta tak i saken. Passivitet kan medføre at du taper retten til å kreve tilbake pengene. Det er en rekke regler for hvordan man skal gå frem for å kreve utbetaling. Vi anbefaler derfor at du tar kontakt med oss slik at vi kan hjelpe deg.

Overtid inkludert i fastlønn?

Overtid er definert som arbeid utover alminnelig arbeidstid. I kraft av styringsretten kan arbeidsgiver pålegge deg overtidsarbeid dersom det foreligger et særlig og tidsavgrenset behov. Loven setter imidlertid grenser for hvor mye overtidsarbeid som kan pålegges. Dersom du jobber mer enn avtalt arbeidstid, men innenfor arbeidsmiljølovens grenser for alminnelig arbeidstid, betegnes arbeidet som merarbeid og ikke overtidsarbeid.

Hovedregelen etter arbeidsmiljøloven er at overtidsarbeid skal kompenseres med et tillegg tilsvarende minst 40 %. Arbeidstakere kan ha rett til høyere overtidskompensasjon, for eksempel 50 %, når dette er fastsatt i arbeidsavtalen eller tariffavtalen. Dersom arbeidstaker har en såkalt “ledende” eller “særlig uavhengig stilling” gjelder ikke arbeidsmiljølovens regler om overtid [lenke]. Som kompensasjon for manglende overtidsbetaling bør imidlertid arbeidstakere med denne stillingstypen ha høyere årslønn.

Arbeidstaker vil heller ikke ha rett på overtidskompensasjon dersom han jobber innenfor «avtalt overtid». Ved inngåelsen av arbeidsforholdet kan et spesifisert antall overtidstimer forskutteres ved at kompensasjon for disse allerede inngår i årslønnen. Dette er ikke det samme som at arbeidstakeren har en ledende eller særlig uavhengig stilling. Dersom det ved avtaleinngåelsen er klart at arbeidstakeren kommer til å arbeide eksempelvis 50 timer overtid, kan altså overtidsbetaling forskutteres. Det er imidlertid viktig at avtalen er klar og tydelig. Det må presiseres hvor mange timer overtidsarbeid som årslønnen er ment å inkludere. Overtidsarbeid utover de forskutterte timene, vil måtte kompenseres.

Arbeidsgivers adgang til trekk i lønn

Arbeidstakers lønn er beskyttet i lovgivningen. Det klare utgangspunktet er at arbeidsgiver ikke kan foreta lønnstrekk. Arbeidsmiljøloven § 14-15 inneholder imidlertid regler som i visse tilfeller gir arbeidsgiver en mulighet til å trekke deg i lønn. Eksempler på dette er skattetrekk og egenandel til pensjon.

Arbeidsgiver kan dessuten også foreta lønnstrekk når dette på forhånd er fastsatt ved skriftlig avtale. Vi i Econa ser stadig bestemmelser om dette i arbeidsavtalene vi vurderer. I 2021 vurderte Høyesterett en sak der arbeidsgiver hadde henvist til en generell bestemmelse i arbeidsavtalen og foretatt trekk i arbeidstakerens lønn for å korrigere tidligere feilutbetalinger. Konklusjonen i saken var av avtalen om lønnstrekk må konkretisere det aktuelle slik at arbeidstakeren beholder forutsigbarhet for sine lønnsutbetalinger. I utgangspunktet skal avtalen om lønnstrekk inngås i forbindelse med eller etter at det har skjedd en feilbetaling. I visse tilfeller kan det imidlertid åpnes for forhåndsavtale om trekk i lønn. Eksempler som ble trukket frem i dommen var bestemmelser i arbeidsavtalen om lønnstrekk for husleie- eller kantinekostnader.

Du kan lese mer om trekk i lønn, hvilke forhåndsavtaler som kan inngås og arbeidsgivers tilbakebetalingskrav. Ta kontakt med våre advokater dersom du behøver ytterligere hjelp!

Hvilke lønnsrettigheter har du under sykemelding og ved foreldrepermisjon?

Ved sykdom eller foreldrepermisjon dekker folketrygden (NAV) lønnen din. Dette er imidlertid begrenset til seks ganger folketrygdens grunnbeløp (6 G) og arbeidstakere med høyere årslønn vil derfor kunne få redusert inntekt i denne perioden. Econa anbefaler våre medlemmer å avtalefeste retten til full lønn under sykepengeperioden og ved foreldrepermisjon i arbeidsavtalen sin. Dersom arbeidsgiver har en kollektiv avtale som regulerer dette spørsmålet og ditt arbeidsforhold er underlagt denne avtalen, vil det ikke være nødvendig å avtalefeste retten til full lønn under sykdom og permisjon.

Dersom du trenger ytterligere informasjon om dette, kan du kan lese full lønn under sykdom og foreldrepermisjon.

Bonusordninger

Dersom du er i en uenighet med arbeidsgiver angående bonus må du være klar over at det finnes en rekke ulike bonusordninger. Bonusordninger kan være faste eller midlertidige, de kan følge av avtale eller opprettes av arbeidsgiver for et enkelt tilfelle. Bonus kan tildeles den enkelte arbeidstaker basert på individuelle resultater. Andre eksempler på ulike typer bonus er en årlig deilig av selskapets overskudd og utbetaling et enkelt pengebeløp (slik som et julegratiale). Den rettslige vurderingen av spørsmål vedrørende bonus, vil være avhengig av hvilken type bonus det er tale om.

Det ideelle for deg som arbeidstaker er om bonusordningen din i størst mulig grad er beskrevet i arbeidsavtalen, uten at arbeidsgiver har en særlig endringsadgang. Dersom bonusordningen er uttrykkelig regulert i avtalen, vil ikke denne ensidig kunne endres av arbeidsgiver. Selv om retten til bonus følger av arbeidsavtalen, er dette en variabel ytelse. Du har altså ingen sikkerhet for at bonus vil bli oppnådd og utbetalt. Til tross for at du skulle være tilbudt bonusordninger, bør derfor stillingens grunnlønn være tilstrekkelig høy for å gi deg sikkerhet for inntekt.

Selv om vi anbefaler avtaleregulert bonus, er det svært vanlig at arbeidsavtalene inneholder standardbestemmelser om bonus. Dette er typisk en henvisning til bedriftens «enhver tid gjeldende bonusordning» eller den interne personalhåndboken. Vilkår for bonus kan også være formidlet muntlig. Det er viktig at du setter deg inn i hva selskapets bonusordning innebærer for deg før du signerer avtalen. Du må også være oppmerksom på at slike interne bonusordninger som ikke er avtaleregulert fritt kan endres og avvikles av arbeidsgiver.

Uavhengig av hvor bonusen er forankret bør du forsikre deg om at kriteriene for opptjening og utbetaling er klare. Dette vil kunne forhindre senere diskusjoner mellom deg og arbeidsgiver knyttet til rett til bonus. Econa anbefaler at kriteriene som legges til grunn for bonus i størst mulig grad knyttes opp mot objektive mål og ikke skjønnsmessige vurderingstemaer.

Mange bonusavtaler inneholder krav til at arbeidstaker er i «uoppsagt stilling på utbetalingstidspunktet». Dette er vi i Econa skeptiske til. Bonus opptjenes på bakgrunn av allerede ytt arbeidsinnsats. Da er det ikke rimelig at arbeidsgiver slipper bonusutbetalingen kun fordi du er i oppsigelsestid eller ikke lenger er ansatt i selskapet.

Særlige spørsmål om bonus

Bonus er skattepliktig inntekt på lik linje med fast årslønn.

Skal bonus inngå i feriepengegrunnlaget?

Dersom bonusordningen er basert på din individuelle arbeidsinnsats er utgangspunktet at utbetalingen skal regnes med i feriepengegrunnlaget. Er det derimot tale om en fordeling av arbeidsgivers overskudd, skal bonus ikke inngå i feriepengegrunnlaget.

Har du rett til bonus under foreldrepermisjon?

Hvorvidt du har rett til bonus under foreldrepermisjon, beror på en konkret vurdering av selve bonusordningen og arbeidsgivers praktisering av denne. Likestillings- og diskrimineringsloven setter grenser for hvordan arbeidsgiver kan praktisere sine bonusutbetalinger. Uavhengig av bonusordningen kan ikke arbeidstakere i foreldrepermisjon behandles dårligere enn ansatte som er fraværende av andre grunner, for eksempel sykdom.

Bonusordninger som gis som generelle tillegg til alle arbeidstakere, skal som hovedregel også utbetales til arbeidstakere som er i fødselspermisjon. Hovedregelen er at ansatte i permisjon skal behandles likt som andre ansatte. Dette utgangspunktet står seg derimot ikke dersom det er tale om en resultatbasert bonus som er utbetalt etter den enkelte arbeidstakers prestasjon. Ved resultatbaserte ordninger har arbeidstakeren kun rett til bonus for den tiden arbeidstakeren har vært i arbeid. En rett til bonus utover dette kan imidlertid følge av tariffavtale eller arbeidsavtale.

Når skal bonus regnes inn i pensjonsgrunnlaget? Våre advokater oppsummerer det slik:

Står det i arbeidsavtalen din at du har rett til å ta del i selskapets bonusordning, så skal bonus, dersom den oppnås, inngå i pensjonsgrunnlaget. Bonuser som derimot utbetales ved en bestemt anledning eller som en engangssum, for eksempel en signeringsbonus eller en årlig julebonus, kan unntas fra pensjonsgrunnlaget. Vi anbefaler våre medlemmer å be arbeidsgiver uttrykkelig beskrive rammene for bonusordningen din i arbeidsavtalen.