Magma Utgave 2021 Magma logo - lenke til Magma forsiden
TEKST: Anniken Aarrestad, student FOTO: Gry Ljøterud

Er kvinner mer fremtidsrettede enn menn?

Årets studentundersøkelse viser at flere kvinnelige enn mannlige studenter ønsker å jobbe med miljø og klima. Menn ønsker derimot i større grad en karriere innen klimaverstingen olje og gass. Hvordan vil dette kunne påvirke fremtidens arbeidsmarked og næringsliv?

Navn: Anniken Aarrestad Alder: 25 Skole/Studieretning: Master i Energi, Naturressurser og Miljø på NHH Bor: Bergen Kommer fra: Oslo

Foto: Econa

Den årlige studentundersøkelsen som gjennomføres av Econa har som mål å ta tempen på både studielivet og fremtidig karrierevalg blant økonomistudenter. Resultatene viser store forskjeller i karrierepreferanser blant kvinner og menn. Hele en av fire kvinner svarer at de vil jobbe med miljø og klima, mens kun 16 prosent av de mannlige økonomistudentene sier det samme. I andre enden av skalaen er også forskjellene store. Hver femte mann har en drøm om en fremtidig jobb innen olje- og gassvirksomhet – dobbelt så mange som blant kvinnene.

Betyr det at kvinnene omstiller seg for fremtiden, mens mennene holder fast i fortiden? Og vil dette kunne gi utslag i hvordan fremtidens arbeidsmarked ser ut?

Dypdykk i tall. Anniken Aarrestad (25) fra Oslo tar en mastergrad i Energi, naturressurser og miljø på NHH. Hun har dypdykket i tall fra Econas studentundersøkelse, som viser at en overvekt av jenter velger fag innen sosialt ansvar og humanitært arbeid.

Bærekraft – mer enn miljø og klima

Kunnskap om bærekraft vil være alfa og omega for morgendagens verdiskaping. Bærekraft handler ikke lenger kun om sosial ansvarlighet og omdømme, men med stadig nye krav og forventninger, både fra myndigheter og marked, har det blitt et spørsmål om å overleve.  Begrepet har også blitt utvidet, og handler om mye mer enn bare miljø og klima. Sosiale forhold, og økonomi er også en del av bærekraftsmiksen.  Ofte blir dette referert til som den tredelte bunnlinje, eller de tre P-ene (People, Planet, Profit). Hva som virkelig skiller bærekraftige forretningsmodeller fra tradisjonelle forretningsmodeller er evnen til å levere på alle områdene i den tredelte bunnlinjen, samt å tørre å satse langsiktig, fremfor å konstant maksimere kortsiktig profitt. Derfor er det avgjørende at bedrifter som ønsker å overleve også setter fokus på sosiale forhold og økonomi, i tillegg til miljø og klima. 

- Kan det være at kvinner setter en trygg fremtid for sine barn foran egen profitt? 

Er kvinner mer fremtidsrettede?

Det viser seg at kvinner, i mye større grad enn menn, nettopp ønsker å jobbe med hele spekteret av bærekraft. Mer enn hver femte kvinne vil jobbe med sosialt ansvar, og over én av ti vil jobbe med humanitært arbeid. Til sammenligning er disse andelene mer enn halvert hos økonom-mennene. 

Ulikheten i studentundersøkelsen gjenspeiles også i fagvalg blant studentene. På Norges Handelshøyskole (NHH) er kvinneandelen i kurs som Sustainable Business Models, Resource Economics og Development Economics på ca. 70 %, mens den i kurset Petroleum Economics kun ligger på 26 %. Ellers ser vi tendenser til at det i samfunnsøkonomiske bærekraftsfag er en overvekt av kvinner, mens mannsandelen dominerer i mer tekniske bærekraftsfag. Kjønnsubalansen vi finner i studentundersøkelsen kan dermed skyldes at kvinner tradisjonelt har en større interesse for mellommenneskelige og samfunnsøkonomiske fag, mens menn er mer opptatt av tekniske fag.

Bærekraft er et lederansvar

Lars Jacob Tynes Pedersen og Sveinung Jørgensen driver Centre for Sustainable Business ved NHH, og foreleser blant annet i kurset Sustainable Business Models. Jørgensen og Pedersen blir sett på som to pionérer innen bærekraft, og har gjennom sitt arbeid skapt et tett nettverk med næringslivet. Pedersen ser nå en positiv trend i at bærekraft blir tatt på alvor. Bare de siste årene har nye bærekraftstillinger blitt opprettet på ledernivå, og bærekraftskompetanse etterspørres nå også i styrer. I dag ser Pedersen en overrepresentasjon av kvinner blant de med bærekraftstillinger, noe som stemmer overens med funnene fra studentundersøkelsen. Siden flere bedrifter nå oppretter bærekraftstillinger i toppledelsen, kan dette bli en naturlig vei for flere kvinner inn i ledergruppa og på styrerommet.

Utlignes kjønnsbalansen?

Det ser ut til at økonomistudentene har fanget opp den økte etterspørselen etter bærekraft i næringslivet. Da Pedersen startet opp kurset Sustainable Business Models i 2014 var det relativt få som tok kurset, med bare 49 studenter. Siden den gang har faget mer enn seksdoblet i størrelse, og er i dag blant NHHs tre mest populære kurs på masternivå. Pedersen mener at vi i dag har kommet til et nytt punkt i modenheten av bærekraftfaget. Det er ikke lenger kun den mest alternative gjengen som snakker om bærekraft. Emnet har de siste årene også vært å høre på finansdirektørers lepper. De fleste har fått med seg at bærekraft har kommet for å bli. Derfor vil det naturligvis også være studenter med ulike hovedprofiler som nå tar kurs innen bærekraft. Pedersen tror dermed at kjønnsbalansen i næringslivet vil kunne jevne seg ut i årene som kommer. Dette kan man se både i NHHs masterprofil Energi, Naturressurser og miljø, og i videreutdanningsprogrammet Sustainable Business Strategy hvor kjønnsbalansen mellom kvinner og menn nå er utlignet. Bærekraft har blitt et komplekst tema som må jobbes med på alle plan i dagens bedrifter. Sannsynligvis vil mange av dagens studenter derfor støte på bærekraftsutfordringer i arbeidslivet. Selv om det tilsynelatende er store kjønnsforskjeller i både fagvalg og karriereønske, ser det ut til at kjønnsbalansen innen bærekraft er i ferd med å jevne seg ut. 

Bla deg gjennom hele Magma nr. 4 2021

 

 

 

)