Den største feilen vi har gjort, er å tenke for smått
Møt økonomen som prøver å finne balansen mellom økonomisk fornuft og lysten til å erobre verden med en sprø forretningsidé. Som står i spagaten mellom å tape millioner av kroner for å vokse og ønsket om sorte tall på bunnlinjen.
Vi burde vært mer offensive i starten, sier Jan-Tore Holen.
Foto: Nils Harald Ånstad og Staale Wattø, Sunnmørsposten.Han ser ut av vinduet fra møterommet i en grå og trist, kasseformet kontor- og lagerbygning av den typen som er strødd utover næringsområdene som omkranser alle norske småbyer og tettsteder. Utenfor ligger skyene tunge, regnet høljer ned, og nordvesten hamrer på ruta.
For Conta og Holen ser det imidlertid svært lyst ut. Et par kjendisinvestorer har nettopp gitt Ålesund-selskapet kraftige økonomiske muskler og verdsetter Conta til flere hundre millioner kroner. Conta er klar for å ta et stort jafs i markedet for regnskapsløsninger.
Conta er et brukervennlig og smart regnskapssystem myntet på små og mellomstore bedrifter, selvstendig næringsdrivende samt holding- og morselskaper med få transaksjoner. I det stille, og under radaren til Visma og andre oppkjøpere, har Conta vokst til en av Norges største regnskapsløsninger målt i antall brukere. Nå er planen å friste de over 110 000 kundene med flere tjenester og produkter slik at både omsetning og lønnsomhet får en kraftig boost. Lykkes Holen, kan det bety mindre arbeid for mange økonomer i fremtiden.
Fast bestemt på å bli gründer
– Jeg var veldig tidlig fast bestemt på å bli gründer. Jeg skjønte at jeg ikke hadde roen i meg til å bli vanlig ansatt. Med det bakteppet er det kanskje rart at jeg ble økonom, men jeg er også veldig interessert i tall. Jeg ser verden i tall, sier Jan-Tore Holen, seriegründer fra og på Sunnmøre.
Jan-Tore Holen var fast bestemt på å bli gründer: Jeg skjønte at jeg ikke hadde roen i meg til å bli en vanlig ansatt.
Foto: Nils Harald Ånstad og Staale Wattø, Sunnmørsposten.Han startet karrieren som avisbud 11 år gammel. Den første forretningen på egne ben var som DJ Wannabe med konsertarrangementer, lyd- og lysutleie som 13-åring. Deretter gikk det slag i slag med kjøp av fiskebil, nettbutikken Easyshopper og lydbutikken Sitco, før han som BI-student i Bergen startet opp regnskapsbyrået Chimaera Regnskap. Regnskapsbyrået vokste raskt til en kjede som etter hvert investerte i Conta. Investeringen endte med at Chimaera fusjonerte med Conta i 2015, og Holen ble hovedaksjonær.
Kjendisinvestorer med på laget
I over ti år har Conta bygd forretningen bit for bit. Kjerneproduktet er en gratis, nettbasert faktureringstjeneste. Inntjeningen kommer fra at kundene tar i bruk stadig flere abonnementsbaserte tilleggstjenester, som regnskapssystem, timeføring eller lønnsmodul.
Conta har hele veien hatt røde tall på bunnlinjen. Utviklingen har skjedd ved hjelp av inntekter fra diverse sidevirksomheter, deriblant regnskapsbyråene.
– Nå kan vi gå i pluss når vi vil. Kontantstrømmen har vært positiv lenge. Det handler om hvordan vi balanserer kundevekst med hvor raskt vi vil lansere nye produkter og tjenester, sier Holen.
Det kan imidlertid hende at han vil vente en stund til før han leverer plusstall. I fjor hentet han 20 millioner kroner fra Erik Musts investeringsselskap Must Invest i form av et konvertibelt lån som verdsatte selskapet til nesten 200 millioner kroner. I tillegg kom Gunnar Bjørkavåg inn som styreleder. Han har 18 år bak seg i Visma-styret. Og i vår har IT-milliardæren Eilert Hanoa investert i Conta samtidig som Must økte sin investering. Investeringen økte prisingen av Conta ytterligere. Hanoa kommer også fra Visma, som han har vært ansatt i etter at Visma i 2011 kjøpte opp regnskapssystemet Mamut, som Hanoa etablerte på 1990-tallet.
Konkurs er den beste lærdommen
Om det ser rosenrødt ut i dag, har det ikke alltid vært sånn. Holen har sett flere av selskapene sine gå konkurs.
– Det mest lærerike jeg har gjort, er å gå konkurs. Jeg kan ikke anbefale etablerere å gå konkurs, men for meg var det et vendepunkt, sier Holen.
Han ramser opp noe av det han da lærte:
- Strutsemetoden med å stikke hodet i sanden og gjemme seg når ting blir vanskelig, funker dårlig.
- Ikke undervurder behovet for likviditet.
- Jeg trodde at bare ideen var god nok, fløy businessen av seg selv. Det gjør den ikke.
- Man må bygge system før forretningen tar av og blir stor. Uten system blir det fort kaotisk når man vokser.
- Det er viktig å ha det riktige teamet. Ikke tro at du er verdensmester i alt selv.
- Få et profesjonelt styre som viser vei og stiller krav.
Regner bort gründerideene
– Regnskapsførere, økonomisjefer, siviløkonomer har et glimrende utgangspunkt til å starte bedrift, men jeg tror for mange regner for mye på det. Man kan regne ihjel enhver idé. Jeg bestemte meg tidlig for at jeg ikke skulle regne for mye på ting. Jeg forsøker heller. Feiler det, prøver jeg på nytt, fortsetter Holen.
Han mener mange økonomer regner mye på risiko og ser og forstår hvorfor det går galt med oppstartsbedrifter. Han tror mange økonomer ser på fremoverlente gründerne og hvor håpløst optimistiske de er.
– Men så er det noen som lander på beina og får til ting ingen trodde var mulig. Det handler om å finne balansen mellom å være for forsiktig og for fremoverlent, sier Holen og fortsetter:
– Jeg oppfordrer alle til å bli gründer, og om man står i valget mellom flere forretningsideer: Sats på en med risiko der du risikerer å ende med noe som blir bra, som skaper positive endringer i verden og nye arbeidsplasser.
Tenkte for smått
– Hva ville du gjort annerledes?
– Den største feilen vi har gjort, er at vi har tenkt for smått. Vi har bygd stein på stein. Vi har tjent ei krone før vi brukt ei krone. Vi startet i 2009, og først i fjor hentet vi kapital. Det har gjort at det har tatt flere år før vi har lansert nye produkter og tjenester. Å utvikle programvare er svært kostnads- og tidkrevende. Med mer penger hadde vi fått større fart på utviklingen. Vi har hatt en sterk kundevekst i mange år uten å ha produkter å selge dem, svarer Holen.
Han har imidlertid ikke sansen for bedriftene som budsjetterer med å tape flere titalls millioner kroner i året bare for å få vekst, uten at inntjeningen henger med. Også her understreker han at man må finne balansen mellom vekst og inntjening.
– Vi ser det på prisingen av enkelte selskaper i dag, særlig på Euronext-børsen, at den er hinsides inntjeningen. Det gjelder også i vår bransje. Det er klart det er fint når vi skal hente kapital, men det er også problematisk å levere avkastning til investorene når prisingen er så høy, sier Holen.
Regnskapsbransjen gjennomgår store endringer for tiden. Blant annet blir mange manuelle oppgaver digitalisert og automatisert.
– Vi bruker mer og mer kunstig intelligens-teknologi for å tolke ting og automatisere prosesser. I løpet av få år vil behandlingen av de fleste bilag gå helt automatisk i Conta. Det er realistisk at småbedrifter kan føre regnskapene sine selv i fremtiden. Vi skal gjøre vårt for at regnskapsførsel blir så enkelt at de aller fleste kan gjøre det selv, svarer Holen.
Han mener at regnskapsbransjen likevel ikke dør ut, og sier at Conta spiller på lag med regnskapsførere som hjelper kunder som trenger det.
– Visma har jo støvsugd markedet med et titalls oppkjøp i en årrekke, som Tripletex og PowerOffice. Når blir Conta kjøpt?
– Vi ønsker å stå alene og vil få med oss tyngre aktører så vi klarer å stå imot oppkjøp fra Visma og andre. Det er en fordel å være liten. Vi kan snu oss raskere etter markedet og greier å lage mer brukervennlig programvare enn de store, svarer Holen.
Jan-Tore Holen
Alder: 38 år.
Yrke: Regnskapsfører, gründer og leder av Conta Group.
Sivilstand: Gift og har tre små sønner.
Økonomiutdanning fra Handelshøyskolen BI.