Ble grønn av finanskrisen - Startet bærekraftsfond med 14 milliarder

– Som de fleste andre økonomer så heller ikke jeg at finanskrisen kom. Derfor ville jeg skjønne hva som lå bak krisen. Jo mer jeg undersøkte, jo mer urolig ble jeg for hvordan finanssektoren påvirker verden i negativ retning innen miljø og på sosiale områder, forteller Indahl, som da jobbet i Private Equity-selskapet Altor Equity Partners i Stockholm.

Underveis fikk han ideen om å etablere et bærekraft-PE-fond som investerer i selskaper som løser utfordringer verden står ovenfor.

– I en verden som ser usikker og volatil ut, så er det noen sikre megatrender som skaper medvind og trygghet hvis en investerer i disse, fortsetter Indahl.

I 2016 etablerte han Summa Equity og fikk raskt fylt opp det første fondet med 4,7 milliarder svenske kroner. I dag er investeringskapitalen på 14 milliarder kroner, investert i såkalte ESG-selskaper, selskaper som jobber med å bedre områdene Environmental, Social og/eller Governance, som på norsk havner under begrepet bærekraft.

Tre megatrender

En av megatrendene Summa-gründeren viser til, er at klodens ressurser er begrensede. Noen viktige ressurser er vi i ferd med å gå tomme for. Dermed vil selskaper som jobber med løsninger for resirkulering og mer effektiv ressursbruk, gi en god avkastning på lang sikt.

Jeg ville vise omverdenen at det er ganske fornuftig å investere i selskaper som tenker langsiktig. Tesen var at dette gir best mulig risikojustert avkastning, sier Indahl.

En annen trend er befolkningsendringer med urbanisering og en aldrende befolkning. Det gir utfordringer innen blant annet helse og sikkerhet.

En tredje trend er digitalisering, som ruller av gårde og endrer bransje etter bransje, og kan bidra positivt gjennom bedre styring og økt produktivitet.

– Selskapene vi investerer i, løser utfordringer innen disse områdene. Før vi investerer, ser vi på hvilke av problemområdene i FNs bærekraftsmål selskapene adresserer. Deretter analyserer vi løsningene de utvikler, og om de er skalerbare, sier Indahl.

I dag består porteføljen av 14 selskaper, der teknologiselskapet Documaster er det minste målt i omsetning (25 millioner kroner) og Norsk Gjenvinning er det største med 6 milliarder kroner i omsetning.

Må tenke langsiktig

Summa Equity starter med å få selskapene de investerer i, til å legge forretningsplaner og strategi for de neste ti årene. Indahl forteller at de jobber tett med ledelsen for å legge en strategi i tre faser:

Fase 1: De første 2 årene – en strategi for oppskalering av eksisterende forretning.

Fase 2: De neste 2–5 årene. Innovasjon for å finne helt nye områder hvor 20 prosent av omsetningen skal komme fra, men som adresserer samme problemet.

Fase 3: 5–10 år og videre. Hvordan kan selskapet fundamentalt endre verdikjedene det er en del av, og/eller endre bransjer og sektorer på en sirkulær eller mer optimal måte.

– Hva har den største utfordringen vært ved å jobbe med bærekraftige investeringer?

– Da vi startet Summa, var investorene skeptiske til om de ville få god avkastning. Men vi fikk rett, vi har vist at det lønner seg å investere i selskaper som løser noen av problemene verden står overfor. Selskapene våre har greid seg veldig bra i covid-19-tiden, og verdiene har gått vesentlig opp, svarer Indahl.

– Mange ønsker å investere i grønne selskaper. Samtidig er det ganske få børsnoterte ESG-selskaper. I det korte bildet er det derfor mye kapital og få investeringsmuligheter. Unge selskaper med ESG-vinkling har fått en høy prising. Samtidig er det store ESG-sektorer, som resirkulering og avfallshåndtering, som ikke er høyt priset.

Unngår grønnvasking

– Hvordan unngår dere grønnvasking i de selskapene dere går inn i?

– I alle selskapene setter vi opp hvilke problemer de løser, og hvordan vi skal måle resultatene mot FNs bærekraftsmål. Mye av ESG-rapporteringen i dag dreier seg om å ha en sjekkliste for hva selskapet skal gjøre og ikke gjøre. Vi er mer opptatt av å måle hva som faktisk blir utrettet, og resultatene. Hvor mye bidrar for eksempel selskapet til at CO2-utslippene går ned, ikke bare internt, men også hos kundene. Og bærekraftsarbeidet må være knyttet til kjernevirksomheten, svarer Indahl.

Han trekker frem en bank som eksempel.

– CO2-avtrykket til en bank er ikke veldig stort, og det er vanlig å ha en policy om å minimere det, men dette er ikke knyttet til kjernevirksomheten. Utlån er en del av bankens kjernevirksomhet. Hvis banken stiller krav til at virksomhetene de låner penger til, må ha et lite CO2-avtrykk, vil effekten bli betydelig. Og dette bør banken rapportere på, utdyper Indahl.

Om slike tanker får fotfeste i næringslivet, vil det skape store positive ringvirkninger for verden – miljømessig og sosialt.