Regnskapets time

– I etterkant, selv om det personlig ikke har vært så lett, ser jeg at det er en kjempefordel for Fiken at vi har kommet litt utenfra. Det var nødvendig for å gjøre ting annerledes. Og det er kanskje enklere enn hvis du står midt i stormen. 

Bendik Gill Bakken er én av tre gründere bak regnskapsprogrammet Fiken, som slo gjennom for alvor i løpet av 2020. 

– Fokuset er det samme som det var fra starten: Å bety noe for alle småforetakene som finnes der ute. Det er det som driver oss videre. 

En bransje i vekst 

To ting skjedde i 2020, sett fra en regnskapsførers perspektiv, som skulle innebære en gjennomgripende og varig endring av livet slik vi kjente det. Det første: en dødelig pandemi. Det andre: en gjennomdigitalisering og automatisering av regnskapsbransjen. Og kanskje er det en sammenheng mellom disse to tingene. For mens mange bedrifter ble presset til det ytterste som en følge av koronakrisen, førte dette også til at mange lette etter muligheter for å spare penger. Enten ved å finne en regnskapsfører som kunne levere en billigere løsning, eller rett og slett ved å droppe regnskapsføreren helt og gjøre regnskapet selv.  

Det merkelige er at regnskapsbransjen har hatt en formidabel økning i omsetning de siste årene. Det siste året har økningen vært på 7,1 prosent. Tall fra Regnskap Norge viser at det ikke blir færre ansatte – verken i yrket eller i bransjen. Årsaken er trolig at regnskapsførerne tar inn flere kunder i takt med at stadig flere bedrifter velger ekstern regnskapsfører, at stadig flere arbeidstakere blir selvstendig næringsdrivende, og ved at regnskapsførerne finner nye måter å møte kundenes behov på. Regnskap Norge spår at omsetningen i regnskapsbransjen vil bli på omtrent 21 milliarder kroner i 2021. 

Spørsmålet er blant annet hvilken vei bransjen går. I dag finnes det nesten 12 000 autoriserte regnskapsførere i Norge. Det omfatter mange små og noen få store tilbydere av regnskapstjenester. Enkeltstående regnskapsførere omsetter for 738 millioner kroner i året og dekker fire prosent av markedet, mens de ti største aktørene omsetter for 5,7 milliarder kroner og dekker 31 prosent av markedet. Hva skjer videre? Kommer utviklingen til å føre til færre enkeltstående regnskapsførere? Kommer én stor aktør til å strømlinjeforme og overta alt av regnskapstjenester? Kommer regnskapsføreren til å forsvinne helt – og erstattes av AI-roboter? Hvem vil vinne kampen om kundene? 

Selvgjort er velgjort? 

Fikens forretningsidé er nemlig å levere en programvare som gjør at folk kan gjøre regnskapet helt selv. De dekker hele prosessen fra å sende ut faktura til å sende inn selvangivelse. Selv om de bare leverer en programvare, bygges hjelpen inn i selve programvaren – slik at kundene får hjelp der og da. Fra den spede starten i 2014 eksploderte kundetilfanget i løpet av 2020. De siste årene har gründerne kunnet ta ut nesten 50 millioner kroner i samlet utbytte. 

– Vi er tre stykker bak Fiken, sier Bendik Gill Bakken. 

– Det er ikke bare, bare å starte for seg selv – vi har jo familie og hus og gjeld, alle sammen. Først og fremst gjør vi det fordi vi synes det er kjempegøy. Det er to brødre og meg, og vi har vokst opp to hus fra hverandre på Lørenskog. Jeg jobbet innen e-helse, én jobbet i et firma som laget kontrollsystemer for byggebransjen, og én jobbet i Nettstat. Vi fikk innblikk i regnskapshverdagen i bedriftene vi var ansatt i – og var enige om at det kunne gjøres bedre. Så vi bestemte oss for å prøve. 

Det må sies å ha gått bra. I dag har Fiken 40 ansatte og 57 000 norske kunder – alt fra båtbyggere til birøktere og skribenter, fra enkeltpersonforetak til små bedrifter på opptil ti ansatte. 

– De aller fleste foretakene i Norge er bittesmå. Omtrent halvparten av alle foretak er enkeltpersonforetak. Det de har til felles, er at de søker enkelhet og mestring. Vi lager et regnskapsprogram som er laget for at det skal være lett å gjøre regnskapet selv. De som bruker Fiken, får hjelp når de trenger det, istedenfor å ha en fast regnskapsfører. Men vi er kun leverandør av programvaren. Vi gjør ikke regnskapet for kunden, forteller Gill Bakken. 

– Men går det virkelig an å gjøre regnskapet selv? 

– Med all respekt å melde mener jeg vi har bevist at det går. Fiken har vært disruptiv. Vi ligger på mellom 4,9 og 5 på en skala fra 1 til 5 i kundevurderinger på Google. Det koster for de fleste mellom 2 000 og 3 000 kroner i året å bruke oss. Det er kanskje en tidel av hva folk ville betalt en regnskapsfører. Ja, det tar litt tid, men det tar tid å ha regnskapsfører også. En må sende bilag og strukturere regnskapet sitt og så videre. 

– Er det blitt enklere å være selvstendig næringsdrivende? 

– Ja, helt klart. Teknologien har vært en kjempedriver for det. Samtidig: Én ting er teknologien, en annen ting er å lage noe som er brukervennlig. Det såkalte produktivitetsparadokset handler om at all den nye teknologien også tar tid å sette seg inn i, og da kan det gå opp i opp. Men regnskap i seg selv er en kjempekandidat for effektivisering. Slik jeg ser det, er det to måter man kan jobbe på: enten opp mot regnskapsføreren eller opp mot sluttbrukeren. Vi har valgt å effektivisere sluttbrukeren, mens andre bedrifter har valgt regnskapsføreren. 

Naked attraction 

Fiken har likevel måttet tåle kritikk fra bransjeorganisasjonen Regnskap Norge, som mener selskapet underkommuniserer hvor mye regelverk som må holdes styr på dersom man skal gjøre regnskapet selv. I fjor gikk administrerende direktør Christine Lundberg Larsen i Regnskap Norge ut i Dagens Næringsliv og anklaget selskapet for villedende markedsføring og hevdet at flere av deres medlemmer måtte rydde opp etter Fiken. 

På den andre siden av kartet i landskapet vi kaller regnskapsbransjen, finner vi selskaper som leverer systemer til regnskapsførerne. Et av dem er PowerOffice, som har eksistert siden 1998. De vil på ingen måte at kundene skal gjøre regnskapet selv, men jobber nettopp med å forenkle regnskapsførernes hverdag – ved å gjøre spranget over i den digitale virkeligheten så enkelt så mulig. Så: Hvordan vinne en regnskapsførers oppmerksomhet i 2021? Jo, PowerOffice lanserte en reklamefilm med en splitter naken mann i hovedrollen.

PowerOffice lanserte en reklamefilm med en splitter naken mann i hovedrollen.– Ideen var at folk som jobber med regnskap, aldri har hatt mindre behov for utstyr og kontorrekvisita enn i dag.

- Ideen var at folk som jobber med regnskap, aldri har hatt mindre behov for utstyr og kontorrekvisita enn i dag. Mannen i reklamefilmen vår har dratt regnskapsminimalismen litt lenger enn de fleste, sier Nebojsha Mihajlovski, direktør for forretningsutvikling i PowerOffice, som står bak regnskapssystemet PowerOffice Go. 

Ideen fikk de under koronapandemien i fjor. For kanskje la man seg til litt andre vaner i et år med hjemmekontor? Én ting er å gå naken på hjemmekontoret – en annen ting er å gå naken på kontoret. Mannen i reklamefilmen er en over gjennomsnittet frilynt avdelingsleder som har som sin eneste utfordring at han ikke lenger har noen lomme å legge mobilen i. For lomma har han lagt igjen hjemme, sammen med resten av klærne og de gamle ringpermene med bilag. 

– Vi ønsker ikke å spille på sex, tvert imot. I det siste har det vært mange aktører i media som ønsker å gjøre nakenhet til noe naturlig. «Free the nipple»-kampanjen og tv-programmet «Naked attraction» er to eksempler. Det sier jeg uten sammenligning med PowerOffice forøvrig. Det er ingen automatikk i at nakenhet trenger å være negativt, sier Mihajlovski. 

Det koronapandemien også avslørte, var regnskapsførerens behov for å kunne jobbe fra hvor som helst. PowerOffice Go er et skybasert regnskapssystem som gjør at regnskapsføreren har tilgang til alle data overalt. Der ligger også tilgang til lønnsslipper, timeføring, nettbank og så videre. Målet til PowerOffice er å gjøre livet bedre for folk i små og mellomstore bedrifter i Norge. 

– Regnskapet skal føre seg selv. Manuell punching kommer til å forsvinne. Det betyr ikke at kundene skal gjøre alt selv. Å samarbeide med en regnskapsfører synes vi er den beste måten. 

– Er det penger spart i dette – for vanlige folk? 

– Det er tid spart. PowerOffice automatiserer regnskapet slik at kundene kan fokusere på det de er best på. Systemet vårt gjør også at kundene har full tilgang til alle tall i sanntid, og det betyr at man kan ta mye raskere og bedre beslutninger. Og det frigjør tid for regnskapsføreren, som kan bistå kundene på flere ting. 

Mihajlovski spår store endringer i regnskapsbransjen fremover. 

– Det skjer så mye spennende. Automatisering og digitalisering gjør at regnskapssystemene kommer til å være mer selvgående. Men vi tror at regnskapsførerne fortsatt spiller en viktig rolle med sin tunge kompetanse. Kunder av en viss størrelse trenger noen til å sjekke at alle regler er fulgt. Men alt som kan automatiseres, skal automatiseres. Det har allerede skjedd. Mange av regnskapsførerens oppgaver er falt bort, sier han. 

– Hvordan ser regnskapsbransjen ut om fem år? 

Han tenker. 

– Vet du det, vil jeg gjerne høre. Men jeg tror ikke at det blir så mange aktører fremover. Det beste produktet kommer til å vinne, enkelt sagt. Om det er fem eller tre aktører, har ikke så mye å si, men noen kommer kanskje til å spesialisere seg på ulike nisjer. Selv har vi et mål om å passe for 80 til 90 prosent av kundene. 

I disse dager lanserer PowerOffice en ny mobilapp som skal gjøre det enda enklere å få tilgang til regnskapsdata via mobilen. Mihajlovski er glad for konkurransen fra andre aktører i bransjen, men han bedyrer at PowerOffice først og fremst satser på å forbedre seg selv. 

– Til syvende og sist handler det om at fremtiden er sammenkoblet – kunden velger best of breed ut fra sine behov, og systemene snakker sammen. De som fjerner barrierer for kundene, er de som kommer til å vinne. 

En som heter Randi 

Mens Fiken satser på å droppe regnskapsføreren, og PowerOffice satser på å hjelpe regnskapsføreren og tilby mange ulike løsninger i ett, har et nytt selskap seilt opp som en stor utfordrer det siste året: Randi Regnskap lover at kundene ikke trenger å tenke på regnskapet i det hele tatt. For en fast pris i måneden tar Randi regnskapet for deg, i samarbeid med egne regnskapsførere. Og da er rådgivning og oppfølging inkludert i prisen. Tenk regnskapsbransjens Dr.Dropin eller Cutters. 

– Regnskapsbransjen er et utrolig fragmentert marked, sier Randi-gründer Jarl Holst. 

- Det finnes mange bittesmå regnskapsbyråer som har ringpermer og papir, og store byråer hvor kundene blir glemt i det hele.

- Det finnes mange bittesmå regnskapsbyråer som har ringpermer og papir, og store byråer hvor kundene blir glemt i det hele. Vår hypotese er at vi gjør en stor forskjell for kundene fordi vi automatiserer og effektiviserer veldig mye. 

Holst har avtalt nettmøte med Magmas journalist via en link der vi kunne gå inn i hans kalender, finne ledig tid og velge et passende tidspunkt for samtalen. Trolig det mest naturlige i verden for en mann som lever av å gjøre virkeligheten så enkel som mulig. 

– Vi er det eneste selskapet i Norge som har fastpris på regnskap. Kundene skal ikke gjøre noe selv – bare sende bilagene til oss og godkjenne betalinger. Sånn sett er vi helt motsatt av for eksempel Fiken, som satser på at kundene skal gjøre alt selv. 

– Hvorfor valgte dere å gjøre det omvendt? 

– Fiken har helt klart en plass i regnskapsbransjen, men deres utfordring er at regelverket er så omfattende. Vi har mange kunder som har vært hos Fiken tidligere, men innser at det blir mye rot når de skal gjøre det selv. De får kanskje en regning på over tretti tusen kroner når de må be en regnskapsfører gjøre alt på nytt. 

Jarl Holst er en dansk seriegründer som også har jobbet med oppstartsbedrifter i Danmark. Den gang prøvde han selv å ha et lignende regnskapssystem som Fiken, der han skulle gjøre alt selv. Han bestemte seg raskt for å droppe det. 

– Spørsmålene du må stille deg, er: Hvor interessert er du i regnskap – og hva tjener du i timen på fakturering? Hvis du ikke er så interessert, ender du raskt opp med å tape penger på å gjøre det selv. For da bruker du mye tid på det som du ellers kunne ha brukt på å jobbe. Det var i hvert fall det jeg landet på. 

Når det er sagt: Jarl Holst utfører faktisk regnskapet til Randi. 

– Jeg spurte vår regnskapssjef og medgründer Axel om å få gjøre det. Det er til stor frustrasjon for ham, for han gjør det mye bedre selv, sier Holst og ler. 

– Men jeg ønsket å sette meg inn i regnskapet, sånn at jeg vet hva jeg holder på med, og kan forstå kundene våre. Axel er veldig disiplinert og kontrollert. Jeg er mer en iverksetter. Oss to sammen er en god match. 

Selv har han bakgrunn fra shippingbransjen og kunne ingenting om regnskap da han satte i gang med Randi i april i år. Målet er å bli Norges største regnskapsbyrå. Siden oppstarten har de hatt en jevn tilstrømming av kunder – og de satser på å gå break even innen jul 2021. 

– Men så er det jo sånn at jo flere kunder vi får, jo flere regnskapsførere ansetter vi. Så det handler om å satse over en lang periode. Hvis vi skal nå målet vårt, må vi ha minst 20 000 kunder. Så langt har tilbakemeldingene fra kundene vært veldig gode. Folk er vilt glade for produktet vårt, sier han på dansk. 

– Hvorfor fastpris? 

– Det handler om at vi skal være troverdige. Vi ønsker å forandre det norske næringslivet. Når vi sier at vi lover fastpris, betyr det samtidig at vi går inn i kampen mot Staten på bedriftenes vegne. I Norge finnes det regler for alt mulig rart og mye byråkrati og dobbeltarbeid. Ett eksempel er hvitvaskingsloven. I Norge kreves det tre ulike kontroller: en fra banken, en fra regnskapsfører og en fra revisor. Det hadde holdt lenge at én av disse aktørene gjorde kontrollen. Men en vanlig regnskapsfører vil ikke synes at det er et problem, fordi han eller hun tjener penger per time og har ingen interesse av at ting skal gjøres mer effektivt, sier Holst. 

Han fortsetter: 

– Siden vi har tilgang til alle data, kan vi se rett inn i hjertet av bedriftene vi jobber med. Vi er jo gründere – og er opptatt av at ting skal fungere så bra som mulig. Den kompetansen kan vi også gi videre til bedriftene vi jobber med. På den måten kan Randi også fungere som en god rådgiver. Vi diskuterer også andre ting enn regnskap med kundene våre. Hva gjør at denne frisøren klarer seg bra – og denne ikke? Kanskje har det med et onlinebookingsystem å gjøre? Der kan vi tilby vår kompetanse – uten å ta ekstra betalt, sier Holst. 

– Hva tror du skjer med regnskapsbransjen i løpet av de neste årene? 

– Jeg tror at én aktør tar over markedet. Det er ikke sikkert det blir Randi, men noen kommer til å knekke koden. Vi prøver i hvert fall å gjøre det. Og inntil videre fungerer det veldig godt. 

Industrialiseringen

– Hvis du går inn på en norsk fabrikk i dag, ser du nesten ikke ett eneste menneske, sier Finn Kinserdal, førsteamanuensis ved Norges Handelshøgskole 

– Det som for 50 år siden ble produsert av mennesker, er overtatt av maskiner – samt noen få mennesker i hvite frakker som går rundt og passer på at alt går riktig for seg. I regnskapsavdelinger, derimot, er det fremdeles mye mennesker. Vi har bare så vidt begynt industrialiseringen i regnskapsapparatet.

– I dag kan du laste ned et program og begynne å føre bilagene dine selv. I gamle dager måtte du sende en skriftlig faktura på papir i posten – og så satt det en dame og knastet tallene inn på maskin.

Kinserdal bekrefter langt på vei det regnskapsgründerne sier: 

– I dag kan du laste ned et program og begynne å føre bilagene dine selv. I gamle dager måtte du sende en skriftlig faktura på papir i posten – og så satt det en dame og knastet tallene inn på maskin. Problemet er at det er utrolig vanskelig å holde rede på alle slags regler. Jeg tror ikke at regnskapsføreren forsvinner, sier han. 

– Hvorfor ikke? 

– En regnskapsfører har kontroll på regelverket, skatteregler og myndighetskrav – og vet hvordan ting skal føres. Men automatiseringen og digitaliseringen endrer også deres hverdag, først og fremst ved at de har flere kunder enn tidligere. Regnskapsføreren bruker mange færre timer på selve regnskapsføringen enn før. I gamle dager brukte han eller hun en uke på det som nå kan gjøres på én dag. Jeg tror ikke av den grunn at det er færre regnskapsførere enn før, men rollen deres har forandret seg ganske mye. Jeg bruker selv regnskapsfører på min lille bedrift og betaler kanskje 12 000 til 14 000 kroner i året. Det er mye mer effektivt enn om jeg skulle ha gjort det selv. Prisen på regnskapsførere er egentlig ganske lav. 

– Det vil si at min dårlige samvittighet for ikke å gjøre regnskapet selv, kan forsvinne? 

– Det kommer an på hvor glad du er i å gjøre regnskap – og hva du har i timelønn. 

Kinserdal snakker om EDI-er og roboter som kan lese PDF-er, fakturasystemer, reiseregninger, automatisk skanning og så videre. Mye går av seg selv, og mange satser mye penger på å videreutvikle disse systemene. Det store etterslepet, sier han, ligger hos de største bedriftene. 

– Hvis du går til regnskapsavdelingene i de store firmaene, er det fortsatt mye klipp og lim. Jeg hører fra konsulentselskapene som lager roboter, at det fortsatt er mye upløyd mark – og dermed mye potensial for å tjene penger. 

– Hvorfor er det slik? 

– Ta Equinor, for eksempel. De er et svært konsern med avdelinger i mange land som har brukt mye ressurser på å installere ett felles datasystem. Når alle dataene er satt opp likt, er det enkelt å lage et felles regnskap, ta ut rapporter og så videre. Derfor kan de benytte mulighetene som ligger i effektivisering, dataanalyser, digitalisering og sentrale enheter. Slik er det sjelden i andre bedrifter: Utfordringen normalt er at ulike datterselskaper har ulike regnskapssystemer, ulikt bokføringsoppsett og gjør ting litt forskjellig. Det er et lappeteppe å prøve å sy dette sammen – og derfor foregår det fortsatt utrolig mye i manuelt arbeid. De som klarer å lage et effektivt program som kan integrere alle de forskjellige dataene, kan spare bedriftene for mye unødig arbeid. 

– Hvordan da? 

– Ta for eksempel dette med reiseregninger. Den samme posten i regnskapet i Brasil settes kanskje ikke opp som «reiseregning», men som «regning, reise». Da er det en stor ryddejobb å samkjøre dette i ett system. Mange konsulentselskaper jobber på spreng nå for å prøve å få det automatisert. Det krever roboter som er smarte nok til å skjønne variasjonene og sende det inn i samme system, sier han. 

Kinserdal forteller at digitaliseringen i norske bedrifter tross alt er kommet mye lenger enn i for eksempel England og USA, der de store bedriftene setter ut regnskapet til underavdelinger i India. 

– I dag finnes det mange tusen ansatte i India som gjør jobbene norske revisorer og regnskapsførere ikke gjør. De jobbene kommer til å forsvinne. Det går ikke så mye ut over norske arbeidsplasser, for hos oss er de jobbene allerede automatisert. Men norske regnskapsførere kommer til å bruke mer tid på økonomisk rådgivning, det vil si rådgivning på skatt og regelverk hvor folk kan spare penger og unngå feil, sier han. 

Bærekraftsrapportering 

Einar Michaelsen leder fagområdet for fremvoksende teknologier i KPMG. Han gir råd om hvordan selskaper kan benytte ny teknologi på en strategisk måte for å skape verdi. 

– KPMG rådgir kunder i hvordan de kan gjøre for eksempel regnskapet mer effektivt. Det vi har sett de siste årene, er at de kjedelige oppgavene blir overtatt av roboter, slik at regnskapsføreren får frigjort tid til å gjøre andre oppgaver, som analyse og rådgivning. 

Han er spesielt begeistret for ny teknologi når det gjelder innkommende fakturaer. Når denne prosessen blir automatisert, gjerne ved hjelp av kunstig intelligens, sitter bedriften på store mengder data som kan benyttes til å gjøre bedre valg. Eller til å gjøre bedre avtaler. 

– Si at du handler med en leverandør, og henter inn tall fra det offentlige på denne leverandørens omsetning. Når du kombinerer de tallene med de tallene du selv sitter med, ser du kanskje at din bedrift står for halvparten av omsetningen hos denne leverandøren. Da har du plutselig et veldig godt forhandlingskort. Det er bare ett eksempel på hvordan du kan bruke innsikten du får fra dataene du sitter på, sier Michaelsen. 

Han har ingen tro på at regnskapsføreren kommer til å forsvinne, selv om prosessene blir effektivisert. 

– Den største utfordringen for regnskapssjefen blir å kommunisere akkurat det. Det gjelder å få med seg de ansatte på reisen, og da bør man kommunisere tidlig hva man ønsker. Frykten blant de ansatte kan være at robotene skal komme og ta jobbene fra folk. Man avvæpner ofte den frykten med god informasjon. I de fleste tilfeller er det ikke slik at man skal si opp noen. Kanskje man skal droppe å erstatte noen som går av med pensjon, kanskje man skal redusere overtid. Men regnskapsføreren kommer til å få en viktig rolle i bedriftene i tiden som ligger foran oss. 

Han nevner bærekraftsrapportering som et eksempel. 

– Det er naturlig å tenke at regnskapsføreren, som allerede har innsikt i bedriftens data, også blir involvert i dette. Bærekraft er den store trenden alle snakker om for tiden, og som alle må levere på. Der kan regnskapsføreren med tallmaterialet fra robotene gå inn og hjelpe til. Hos oss har vi en stor avdeling som er spesialister på bærekraft, og som hjelper våre kunder med for eksempel bærekraftstrategi eller bærekraftsrapportering. 

Skyløsninger 

Tripletex har totalt 70 000 kunder, og over 60 000 av dem er skybaserte. Daglig leder Hege Oustad tror at tallet kommer til å øke i årene som kommer, og at koronapandemien har vært med på å dytte i riktig retning.

– Det er et knippe gode konkurrenter der ute som leverer skyløsninger innen økonomi for SMB-segmentet, sier Hege Oustad, daglig leder i Tripletex. 

– Det er blant annet PowerOffice, Xledger, Tripletex og 24SevenOffice. Vi er glade for konkurransen. 

Oustad og tre andre ingeniørstudenter på NTNU er gründerne av Tripletex, som ble stiftet i 2002. Selv er hun utdannet kjemiker. 

– Akkurat den utdanningen har jeg ikke fått så mye bruk for, da. Men det er nok en fordel å være ingeniør i bunn. Det gjør at vi er veldig løsningsorienterte, og jeg tror også det gjør at vi er en god arbeidsplass. Vi er først og fremst opptatt av at ting virker, og at alle trives, ikke hvor folk kommer fra, sier hun. 

– Hvordan begynte det? 

– Vi ville lage et skybasert system, og det var ikke vanlig den gangen. Det skulle fungere på alle plattformer, også på Mac. Det var heller ikke vanlig den gangen. Alle syntes det var veldig rart, men det var kanskje noen av de smarteste beslutningene som ble tatt. Nå er vi på alle enheter – både mobil og desktop, sier Oustad. 

– Hva er forretningsideen til Tripletex? 

– Det er å tilby et enkelt system for timeføring, regnskap, lønn og fakturering. Vi vil favne de bittesmå til dem som jobber prosjektbasert opp mot store kunder. Det er brukeren som er i fokus, ikke regnskapsføreren i så stor grad. Det har vært en utfordring med hensyn til regnskapsføreren, som har fått mindre å gjøre med vårt system. Men vi har alltid vært avhengig av regnskapsføreren og har aldri sagt at kundene ikke trenger regnskapsfører. Det vil si: den moderne, fremtidsrettede regnskapsføreren – som vil være med på den teknologiske utviklingen. Det var ikke så lett i starten. Det var ikke så mange regnskapsførere som syntes skybasert regnskap var en god idé. Det er flere av dem nå. 

Tripletex har totalt 70 000 kunder, og over 60 000 av dem er skybaserte. Oustad tror at tallet kommer til å øke i årene som kommer, og at koronapandemien har vært med på å dytte i riktig retning. Hun er ikke bekymret for hvordan selskapet skal klare seg gjennom den digitale revolusjonen. Tross alt har hun vært med på å sette den i gang. 

– Vi er glade for de nye selskapene som kommer til. Det gjør at vi også hele tiden må utvikle oss. Men vi ser at folk som har prøvd seg på å gjøre regnskapet selv, ender hos oss likevel. Enten fordi det blir for komplisert, eller fordi bedriften vokser og de trenger hjelp. 

Å starte et AS 

Akkurat det har Johanne Wernø erfart. Hun driver St. Hans, et lite kommunikasjonsbyrå i kunstfeltet. For to år siden opprettet hun et aksjeselskap. 

– Jeg har vært daglig leder i en forening tidligere og kunne nok til å kunne starte for meg selv. Men aksjeselskap var en ny foretaksform for meg. Jeg brukte mange måneder på å etablere firmaet, kartlegge markedet og lage en forretningsplan. Det er mye administrasjon, og jeg bruker en fast dag i uka på alt som handler om selve driften. Da sitter jeg også i regnskapsprogrammet. 

– Mange ting er jo enklere nå, som at jeg har Vipps og værmeldingen på telefonen. Men for ti år siden hadde jeg ikke måttet forholde meg til bugs i datasystemet. Da hadde jeg sannsynligvis satt regnskapet bort – noe som ville ført til at jeg måtte budsjettert annerledes. Man hadde nok vunnet noe og tapt noe. 

– Hva bruker du? 

– Jeg bruker Fiken, men jeg har også knyttet til meg en regnskapsfører. Han er ikke registrert som mitt firmas regnskapsfører, men fungerer mer som en rådgiver. Det er mye å holde styr på, sier Wernø. 

Hun hørte første gang om Fiken så tidlig som i 2014. 

– Enkeltpersonforetak er jo mye enklere enn aksjeselskap, men selv da satte jeg det over til regnskapsfører. Det tok så lang tid, alt sammen. Regnskapsføreren var en kjempestor kostnad for meg, men jeg opplevde at det var verdt det. Timer jeg ellers kunne fakturert, tapte jeg på å vri nøtta på ting som ville ta andre et par minutter. 

– Hvorfor valgte du Fiken denne gangen? 

– Det handler om at et aksjeselskap er mye mer komplisert, og det ville bli veldig dyrt om en regnskapsfører skulle ta hele jobben. Når det er sagt: Jeg synes ikke regnskapsprogrammer er fullt så enkle som de selv skal ha det til. Det er fortsatt ting jeg ikke synes er så bra og brukervennlig som de sier. Derav min rådgiver, som er veldig viktig. Jeg betaler heller litt penger til rådgivning enn å bruke hele dagen på det selv. 

Hun fortsetter:

– Det meste går veldig bra i programmet. Jeg bruker også timeføring. Men brukergrensesnittet for bankavstemming synes jeg er et mareritt, så det gidder jeg ikke bruke tid på. Jeg gjorde jo bankavstemming for foreningen jeg ledet i sin tid, men da brukte vi ikke det programmet. 

Wernø er usikker på hvor effektiv den nye teknologien gjør arbeidshverdagen hennes. 

– Mange ting er jo enklere nå, som at jeg har Vipps og værmeldingen på telefonen. Men for ti år siden hadde jeg ikke måttet forholde meg til bugs i datasystemet. Da hadde jeg sannsynligvis satt regnskapet bort – noe som ville ført til at jeg måtte budsjettert annerledes. Man hadde nok vunnet noe og tapt noe. 

Bla deg gjennom hele Magma nr. 7