Fremtidens økonom – fra bremsekloss til sparringpartner

Samfunnsliv, næringsliv og hverdagsliv endres av globale megatrender som påvirker hvordan vi jobber, samhandler og lærer. Digitalisering og skjerpet søkelys på bærekraft er to av de mest toneangivende. Utgangspunktet for fokusgruppene var å skaffe innsikt i hvordan disse to megatrendene påvirker rollen som økonom på ledernivå så vel som på et mer operativt nivå.

Styring og kontroll er fremdeles tyngdepunktet

I fokusgruppene kommer det klart frem at tyngdepunktet for både økonomisjefene og controllerne fremdeles ligger innenfor de områdene som tradisjonelt sett regnes som økonomenes domene. Begge grupper trekker frem ansvar og oppgaver innenfor kontroll og styring, rapportering og etterlevelse av lover og retningslinjer (compliance).

Samtidig uttrykker flere at de ofte får ansvar for områder som ikke naturlig kan plasseres andre steder. Spesielt i litt mindre virksomheter er HR og IT områder som ofte plasseres under ansvaret til økonomilederen. 

Digitalisering har gjort jobben som økonom mer kompleks, men også mer interessant.

Bruk av ny teknologi har medført at en rekke rutinepregede og manuelle oppgaver har blitt automatisert helt eller delvis. De gjenværende oppgavene er mer komplekse enn før, men gir også begge grupper anledning til å anvende andre ferdigheter i større grad enn tidligere. Manuelt arbeid med rapportering er erstattet av bruk av dynamiske dashbord, mer tid til analyser, prognoser og modellering. Det klassiske budsjettet er på vei ut til fordel for dynamisk økonomistyring muliggjort av sanntidsdata og digitale verktøy.

De tekniske verktøyene og hjelpemidlene som benyttes, påvirkes også av dette. Spesielt controllerne trekker frem programmeringsspråket Python og analyseverktøyet Microsoft Power BI som eksempler på verktøy de har stor glede av å beherske i arbeidet. 

Digitalisering gir også virksomheter enklere tilgang til mer data enn noensinne. Gode data er en forutsetning for at økonomene skal kunne gjøre en god jobb. Økonomisjefene peker særlig på at forståelse for data, datakilder og hvordan data skapes og anvendes, er viktigere enn før. 

Bærekraft har nådd økonomisjefene 

Det var en merkbar forskjell på de to gruppene i hvor opptatt de er av bærekraft. Økonomisjefene trekker frem at dialogen med eksterne aktører i tiltakende grad omfatter bærekraft. Finansinstitusjoner etterspør miljøsertifiseringer og dokumentasjon som viser at virksomheten opererer etter bærekraftige prinsipper. Offentlige anbud krever i større grad tilsvarende dokumentasjon både fra virksomheter som skal levere tilbud, og fra deres underleverandører. 

Slike krav treffer økonomisjefene direkte og bidrar til økt oppmerksomhet og bevissthet rundt bærekraftsforhold. Økonomisjefene forklarer at deres søkelys på bærekraft i stor grad skyldes flere reguleringer og formelle krav til etterlevelse, områder som ligger klart innenfor økonomenes rolle i virksomheten. 

Controllerne rapporterer derimot at de fortsatt har et mer indirekte forhold til bærekraft. De svarer at bærekraft er viktig, men at deres arbeidshverdag i dag i liten grad omfatter bærekraftsarbeid. 

Mer fremtidsfokus, rådgivning og kommunikasjon 

Dagens forretningsliv blir stadig mer drevet av endringer og innovasjon. Dette utfordrer styringsrollen og det historiske overblikket økonomene har. Flere av deltakerne uttrykker at de kan kjenne seg alene om å vektlegge tall og fakta som grunnlag for diskusjon og beslutninger. God prognoser og et mer dynamisk styringsunderlag har blitt en større del av jobben, og oppleves som viktigere enn historien i beslutningsprosesser. 

Begge gruppene er enige om at økt endringstakt krever at man jobber på nye måter. Fornyelse vinner frem, og økonomer ser sin rolle som mye større enn å alltid være den som trekker i bremsene. Deltakerne mener at økonomer må ta en større rolle i rådgiving for forretningsutvikling. Relasjons- og kommunikasjonskompetanes blir dermed viktigere for å lykkes i rollen. 

Ti ferdigheter på topp  

Det er ikke bare økonomer som opplever et behov for ny kompetanse og nye ferdigheter. 

World Economic Forum kartlegger årlig de ti viktigste ferdighetene som trengs i næringslivet globalt. Kartleggingen for 2020 viser at følgende ti ferdigheter er på topp (Future of Jobs Report 2020): 

1. Complex Problem Solving
2. Critical Thinking
3. Creativity
4. People Management
5. Coordinating with Others
6. Emotional Intelligence
7. Judgement and Decision Making
8. Service Orientation
9. Negotiation
10. CognitiveFlexibility

Det er relativt enkelt å kople innsikten fra fokusgruppene opp mot listen med ti toppferdigheter. Digitalisering har medført at oppgavene er mer komplekse. Dette kan man kople mot ferdighetene «1. Complex Problem Solving», «2. Critical Thinking», «3. Creativity», «7. Judgement and Decision Making» og «10. Cognitive Flexibility». 

Begge gruppene påpeker også at rollen som sparringpartner krever bedre kommunikasjons- og relasjonskompetanse. Ferdighetene «4. People Management», «5. Coordinating with Others» og «6. Emotional Intelligence» inngår i relasjonskompetanse, mens «8. Service Orientation» og «9. Negotiation» har klare koplinger til kommunikasjon. 

Den tohendige økonomen 

Vellykkede bedrifter i dag klarer å optimalisere sin eksisterende virksomhet  samtidig som de eksperimenterer og innoverer for fremtidens virksomhet.  Denne tohendigheten ser også ut til å gjelde for økonomene. Selv om både økonomisjefer og controllere opplever at de fremdeles har sitt tyngdepunkt  innen styring og kontroll, uttrykker de også at utøvelsen av rollen krever mer kompetanse innen rådgivning,  kommunikasjon og relasjoner med andre.

Bla deg gjennom hele Magma nr. 7