SMB-ene må digitaliseres for å delta i fremtidens næringsutvikling
Annita Fjuk er leder for samarbeid med akademia i DigitalNorway med særlig vekt på livslang læring. Hun er fagredaktør for dette nummeret av Magma.
Siw Fosstenløkken er professor ved OsloMet med ekspertise innen digital transformasjon, entreprenørskap og innovasjon. Hun er fagredaktør for for dette nummeret av Magma.
Denne utgaven av Magma er viet temaet SMB: Omstilling i en digital tid. Omstilling innebærer grunnleggende endringer i hvordan en virksomhet opererer, og hvordan den leverer verdi til sine kunder og brukere. Digital teknologi og data er avgjørende katalysatorer, men omstillingen krever vel så mye viljen og evnen til endring – både på individ- og organisasjonsnivå og på tvers av områder og funksjoner. Omstillingen kan gi grunnlag for nye forretningsmodeller og innebærer å endre og innovere virksomhetens tjenester og produkter. Teknologien og bruken av data er derfor ikke nok i seg selv for å lykkes med de omfattende endringene som må til for å kunne være en attraktiv aktør i den nye digitale og datadrevne økonomien. I etablerte virksomheter er omstillingen gjerne et resultat av flere prosesser. Initiativ kan drives frem av ønsker om forbedring og endring, men også av ytre drivkrefter. Nye kunde- og brukerbehov eller nye krav fra myndigheter kan utløse behov for digital omstilling. Det kan også dreie seg om at konkurrenter eller nyetablerte aktører tar i bruk data og digital teknologi på helt nye måter og endrer spillereglene i markedet.
Behovet for kompetanseutvikling har akselerert i takt med disse omstillingsbehovene i norsk arbeids- og næringsliv og har satt fart på etter- og videreutdanningstiltak både på nasjonalt nivå gjennom Kompetansereformen – Lære hele livet (Meld. St. 14 (2019–2020)) og gjennom virksomhetsinterne kompetanseprogrammer.
Små og mellomstore bedrifter (SMB) er selve ryggraden i norsk næringsliv. Ifølge NHO[1] utgjør SMB-ene mer enn 99 prosent av alle bedrifter i Norge og representerer 47 prosent av de ansatte i privat sektor. De norske SMB-ene står samlet for nær halvparten av den årlige verdiskapingen i landet – nær 700 milliarder kroner. Samtidig mangler mange SMB-er tilsvarende ressurser som de store virksomhetene har til å utvikle og iverksette levedyktige omstillingsstrategier og tiltak. Det er ulike årsaker til dette. De mest sentrale er mangelen på tid og menneskelig og økonomisk kapital til å balansere langsiktige, utforskende nyskapingsaktiviteter opp mot kortsiktige leveranser. Flere har i praksis ikke tilgang til kompetansen som kreves for å kunne gjennomføre ulike omstillingstiltak, og har et udekket kompetansebehov. Det kan føre til tapte kunder og redusert kompetansekraft. I tillegg har covid-19-pandemien skapt mye usikkerhet og store endringer som berører spesielt dette segmentet av norsk arbeids- og næringsliv.
Denne utgaven av Magma presenterer artikler som belyser ulike sider ved omstilling i en digital tid, spesielt for små og mellomstore bedrifter:
Ann Elida Eide, Marte C. W. Solheim og Gry Agnete Alsos utforsker i sin artikkel «Sjokkdigitalisering i krisetider: Digitalisering i norske verksemder i lys av covid-19» hvordan pandemien har påvirket digitalisering i virksomheter. Nye kommunikasjons- og samarbeidsformer har hurtig blitt etablert i virtuelle rom. Hva har dette hatt å si for kunderelasjoner og samarbeid internt og eksternt? Resultatene fra deres forskning viser at det åpnet seg store mulighetsrom for digitalisering og forretningsutvikling, men at virksomhetene i varierende grad har klart å dra nytte av disse mulighetene.
Den digitale og datadrevne økonomien er på full fart inn i samfunnet og hverdagen vår, på tvers av bransjer, sektorer og offentlige så vel som private virksomheter.
Nina K. Prebensen, Michael Burmester og Preben Weenås Aspvik retter i sin artikkel «Digital forretningsmodellinnovasjon: Transformasjon av en filmfestival» oppmerksomhet mot covid-19-pandemiens innvirkning på kulturarrangementer. Digitalisering og de siste års erfaringer har vist at tilstedeværelse på filmfestivaler kan skje digitalt og fysisk. Deres studie av festivaldeltakere viser hvordan digital teknologi kan benyttes for å gi både økt opplevelsesverdi for deltakerne og økt lønnsomhet – i kriser så vel som i mer normale tider.
Annita Fjuk og Siw M. Fosstenløkken aktualiserer behovet for kontinuerlig kompetanseutvikling for digital omstilling i artikkelen «Videreutdanning for SMB: Utvikling av dynamiske kapabiliteter i digital transformasjon». Slik utvikling utfordres på nye måter i en digital og datadrevet økonomi hvor evnen til omstilling og innovasjon står sentralt. Deres studie av nettbasert videreutdanning i digital transformasjon belyser hvilke dynamiske kapabiliteter som utvikles i utdanningen, og hvordan dette påvirker videreutdanningsstudentenes evne til digital omstilling i egen virksomhet.
Nils Arne Bakke, Sturle Rasmussen og Jens Barland drøfter heldigitale forretningsmodeller i avisbransjen i sin artikkel «Digital transformasjon og paradigmeskifte i avisbransjen – hvordan kan tradisjonelle aviser lykkes?». Verdiforslag og AI-drevne operasjonelle modeller analyseres for å forklare hva som skal til for å lykkes i den digitale oppmerksomhetsøkonomien. Resultatene viser at aviser som tidlig la om til det nye leseren først-paradigmet, har gjort det bedre enn bransjen som helhet.
Seidali Kurtmollaiev, Line Lervik-Olsen og Tor W. Andreassen poengterer i sin artikkel «Hvordan balansere mellom digitale og sosiale innovasjoner?» at ledere som ønsker å utvikle attraktive bedrifter, må balansere forholdet mellom to innovasjonsstrategier: digitalisering av kundefronten og innovasjoner forankret i samfunnsansvar. Spørsmålet de stiller, er: Hvilke innovasjoner bidrar mest til å øke kundelojaliteten og dermed kundebasens økonomiske verdi? Konklusjonen viser at sosiale innovasjoner er tre ganger så viktige som digitale, men at digitalisering ofte er en forutsetning for å lykkes med sosiale innovasjoner.
Kristine Blekastad Sagheim drøfter utfordringer ved regional ulikhet, i artikkelen «Digitalisering i små og mellomstore reiselivsbedrifter i rurale regioner». En sentral dimensjon er graden av digitalisering i urbane og rurale regioner. I lys av ulike nærhetsdimensjoner i rural innovasjon undersøker forfatteren utfordringer og muligheter som reiselivsbedrifter opplever ved økt digitalisering. Resultatene viser at stor sosial nærhet er viktig for SMB-er, og at digitalisering er utfordrende på grunn av geografiske avstander og manglende kognitiv nærhet til kompetanseressurser.
Jan Ivar Fredriksen presenterer i artikkelen «Digitale løsninger skal gjøre handleopplevelsen enhetlig» fire prioriterte områder for å kunne skape en enhetlig handleopplevelse. Han diskuterer ulike kriterier for omnikanal handel og foreslår hvordan bedriften kan tilby mer sømløse og helhetlige handleopplevelser i ulike kombinasjoner av digitale og analoge kanaler for kommunikasjon og salg.
Den digitale og datadrevne økonomien er på full fart inn i samfunnet og hverdagen vår, på tvers av bransjer, sektorer og offentlige så vel som private virksomheter. Den nye økonomien innebærer omstillinger, og riktig forvaltet kan data og digital teknologi være sterke drivere for økt konkurransekraft og vekst. Dette utfordrer bedrifters vilje og evne til omstilling, og det stiller nye krav til utdanningsleverandører om å tilby attraktivt kompetanseinnhold som treffer SMB-enes behov og operative praksis. Disse faktorene vil i økende grad være en forutsetning for at SMB-segmentet i norsk næringsliv skal kunne være en attraktiv, robust og verdiskapende aktør i den nye økonomien, der digital kompetanse og kontinuerlig omstilling blir stadig viktigere.
Noter
[1] https://www.nho.no/tema/sma-og-mellomstore-bedrifter/