Forsket på andres sjokkdigitalisering – opplevde det samme selv
Da koronarestriksjonene slo inn for fullt i fjor, ble digitaliseringstrykket kraftig forsterket for flertallet av nær sagt alle virksomheter – en riktig sjokkdigitalisering. Forskere som kastet seg rundt for å følge hvordan bedriftene tilpasset seg pandemieffektene, ble selv utsatt for det samme fenomenet de studerte. Så langt har de ikke møttes fysisk.
HELDIGITALT. Forskerne Ann Elida Eide og Marte Cecilie Wilhelmsen Solheim har det siste halvannet året forsket på hvordan norske bedrifters digitaliseringsgrad økte over natten da koronaen rammet. Den rammet også dem – de har aldri møttes fysisk. og har gjennomført hele prosjektet kun ved å møtes på digitale plattformer.
– Funnene våre tyder på at den sjokkdigitaliseringen som fant sted våren 2020, kickstartet mange bedrifters digitale aktivitet. Samtidig forsterkes utviklingen fremover. Det som skjedde i denne perioden har vært med på å fremskynde en mer omfattende digital transformasjon som nok ville tvunget seg frem, men på et senere tidspunkt, konkluderer forskerne Ann Elida Eide og Marte Cecilie Wilhelmsen Solheim.
Sammen med professor Gry Agnete Alsos har de siden mars i år studert hva som foregikk på digitaliseringsfronten i flere norske bransjer da verden stengte ned i mars 2021. Samtidig opplevde forskerne selv nettopp det samme som det de observerte og studerte: Som en følge av korona ble hele studien gjennomført på digitale flater. Ikke bare måtte intervjuene foregå digitalt, forskerne har så langt ikke møttes fysisk.
– I en annen verden ville vi ha møttes ansikt til ansikt og blitt litt kjent før vi etablerte prosjektet. Nå har både planlegging, gjennomføring og analyser skjedd digitalt, og selv om vi gjerne kunne tenkt oss å ha møttes, har det jo latt seg gjøre å heldigitalisere også denne prosessen, konkluderer de to.
Omfattende digitalisering kan sees på som en dyp endringsprosess.
Frigjorde tid til helhetlige grep
Hele forskningsprosjektet kan du lese mer om i artikkelen Sjokkdigitalisering i krisetider. Digitalisering i norske verksemder i lys av covid-19.
Mange vil sannsynligvis kjenne seg igjen i det som er hovedfunnene: Ved å bli tvunget over på digitale flater fordi vi ikke fikk møtes fysisk, frigjorde bedrifter tid som før ble brukt på reiser og møter. Deler av denne tiden ble brukt til å forsterke digitaliseringseffekten ytterligere, på måter som ikke bare vil endre hvordan man snakker sammen, men også hvordan man driver forretning og organiserer bedrifter.
– Covid-restriksjonene tvang frem en lavterskel-digitalisering, som for eksempel handlet om mer utstrakt bruk av verktøy man allerede hadde, gjennom å møtes på Teams. De første endringene var altså av mindre inngripende karakter og endret ikke det bakenforliggende. Men så fant vi at den tiden som ble frigjort, ser ut til å ha blitt benyttet til å drive innovasjon for en mer ustrakt digitalisering som for mange handler om mer grunnleggende og større endringer. Det vil føre til at hele forretningsmodellen endres, eller at det må lages nye organisasjonskart, konkluderer de to.
Bedriftene i studien befant seg særlig i tre bransjer: internasjonal vareproduksjon, prosessindustri og havbruk. Kjennetegnet for disse bransjene er at de er globale og dermed særlig utsatt for internasjonale svingninger. Videre skal varene deres omsettes over landegrenser, noe som ble særlig utfordrende da nasjonalgrensene ble stengt omtrent over natten.
Flere av disse virksomhetene rapporterer at de etter hvert måtte endre samarbeidsrelasjoner, i større grad enn tidligere drive samskaping, og i få bistand fra andre bedrifter som befant seg fysisk på samme sted som kundene, beskriver forskerne.
– Vi hadde for eksempel noen informanter som trengte å gjennomføre road shows i forbindelse med at de skulle hente inn ny kapital. Tidligere medførte det stor reisevirksomhet. Nå måtte det gjøres fra hjemmekontor. Det lot seg løse, men da trengte man lokal assistanse fra en ny type leverandører.
Forskerne opplevde også at mange av bedriftene i studien hadde stor nytte av å dele erfaringene sine.
– Mange hadde et behov for å snakke om hvordan de opplevde situasjonen. De hentet også råd og tips fra andres erfaring, og hos noen oppstod det også nye samarbeidsrelasjoner, forteller de.
Endret organisasjons- og forretningsmodeller
– Forskningen er ganske samstemt i at de som allerede evner å være innovative når en krise rammer, kommer bedre ut på den andre siden av prosessen. Vi ser også at et kjennetegn på disse bedriftene er at de er mer endringsvillige enn tradisjonelle bedrifter.
Slike bedrifter er typisk dem som allerede har gjort endringer i både forretningsmodeller og organisasjonsmodeller den siste tiden.
– De første endringene var av mindre karakter og handlet mest om en digitalisering av kommunikasjon. Men etter fant vi at den tiden som ble frigjort, ser ut til å ha blitt benyttet til å drive innovasjon som fører til større endringer, der hele forretningsmodellen endres.
– I stor grad handler økt digitalisering også om organisasjoner og menneskene i dem. En endringsprosess er krevende. Omfattende digitalisering kan sees på som en dyp endringsprosess. Det å ha en stor grad av digital aksept er en viktig forutsetning for å lykkes, beskriver de to, som råder bedriftsledere til å lytte ekstra oppmerksomt til medarbeidere som har et åpent forhold til digitale løsninger.
– Det kan være en stor fordel å ha et entreprenørielt tankesett. Det kan gjøre endringsprosesser enklere.
GODTKJENT. Selv om de kun har hatt dialog på ulike digitale flater, har de to forskerne utviklet en god relasjon. De gleder seg likevel til å møtes i levende live!
Digitalisering og bærekraft går hånd i hånd
Den økte digitaliseringen får effekter også utover den enkelte bedrift. Flere av bedriftene reflekterer også over at den økte digitaliseringen gjør det enklere å tenke på mer bærekraftige løsninger.
– Disse to utviklingene er det EU kaller twin transitions; ofte går de hånd i hånd. Men økt bærekraft er ikke en opplagt effekt av digitalisering. Det er viktig å være bevisst på hvilke effekter man ønsker å oppnå.
Endringene har også en regional komponent
– Mange bedrifter utenfor de store byene opplevde at de kunne konkurrere med de mer sentralt plasserte bedriftene i større grad enn tidligere. Når alle møttes digitalt, spilte det mindre rolle hvor man var lokalisert. På sikt kan det kanskje endre hva lokalisering betyr, reflekterer Wilhelmsen Solheim.
Samtidig advarer forskerne om at økt digitalisering også øker risikoen på flere områder. Går prosessen for fort, kan det være vanskelig å huske på at man må håndtere den økte sårbarheten som kommer som følge av nye og heldigitale handlingsmønstre.
Nå må sosial kapital gjenoppbygges
– Nå kan verden etter hvert sakte normaliseres. Hvilken lærdom bør bedriftene ta med seg videre?
– I sum er rådet å tenke helhetlig. Utfordringen er å se både tilbake og fremover på samme tid. Man skal ta tilbake ting som fungerer godt, mens andre prosesser skal forandres. Vi ser og hører fra mange av selskapene som leverer digitale løsninger, at det er større etterspørsel etter nye og bedre og digitale løsninger, som i større grad enn tidligere må være helhetlige. Det kan se ut som mange selskaper er blitt bedre og mer bevisste bestillere. Det vil være en ytterligere katalysator for en digital videreutvikling.
Forskernes spådom er imidlertid at mange bedrifter fremover kommer til å måtte bruke tid og ressurser på å gjenoppbygge relasjoner.
– I ren digital samhandling er det vanskelig å bygge opp sosial kapital – tvert imot tærer man på det som er bygd på tidligere tidspunkt. Relasjonell kapital er viktige egenskaper i fremtidens organisasjoner. De må bygges gjennom at man samles og bygger tillit, konkluderer de to.