Tjen godt på lav risiko

Mange år med rentenedgang har ikke vært den beste reklamen for «vanlig» sparing. Når storbankenes «høyrentekontoer» ga under 1 prosent rente, som under pandemien, var det ikke rart om man foretrakk andre alternativer. For selv om man selvsagt skal se på realrentene, og ikke de nominelle, ble det unektelig litt stusselig å motta under 100 kr for å ha 10 000 kr i banken i tolv måneder. Samtidig har aksjefond, og spesielt globale indeksfond, hatt fem fantastiske år for norske fondssparere (hurra for sterkere dollar). 

Nå, derimot, har pipen fått en annen lyd. Plutselig er rentefond på salgstoppen hos for eksempel Nordnet, spesielt såkalte høyrentefond (high yield). Den økte populariteten skyldes blant annet geopolitisk uro, som har gitt mer urolige aksjemarkeder. I tillegg har sentralbanker verden over økt rentene for å kjøle ned en sterk inflasjon.

Hva med BSU nå? 

På sparekonti er det nå uvanlig stor forskjell mellom bankene. Sjekk Finansportalen.no for de beste tilbudene på flytende og faste renter. Glem heller ikke BSU hvis du er under 34 år. I 2021 ble reglene riktig nok strammet inn. Du får ikke lenger skattefradrag fra og med året du kjøper bolig, men den gode renta gjør det lønnsomt å fortsette sparingen. I de beste bankene nærmer renta seg hele 7 prosent. I Sparebank1 Midt-Norge får du dobbel rente det første året! Bare sørg for at innskuddet er på konto innen 31.12. 

Hva skiller et rentefond fra aksjefond? 

Rentefond er egentlig en sekkebetegnelse på i hovedsak tre typer fond: pengemarkedsfond, obligasjonsfond og høyrentefond (se faktaboks). De som forvalter rentefondene, låner penger til selskaper, kommuner og banker – og får renter tilbake. I praksis foregår det ved at fondene kjøper og selger rentepapirer utstedt av disse låntakerne. Det gir lavere risiko samt mer stabil, men lavere avkastning. 

Hva passer deg? 

Pengemarkedsfond passer godt til sparing på kort og mellomlang sikt – som et alternativ til banksparing. Obligasjonsfond passer for deg med litt lengre sparehorisont – avhengig av risikoprofilen på disse fondene, mens det nok er en fordel med minst to års horisont ved høyrentefond. 

Fordeler med rentefond: 

• Du beholder mer av gevinsten: Innskuddsmarginen i mange banker har økt svært mye det siste året. Eier du et rentefond, vil du sitte igjen med mer av profitten selv.
• Tidsetterslep i banken: I tillegg går det gjerne over åtte uker fra sentralbanken øker rentene til du får høyere innskuddsrenter i banken. I rentefond får du oppgangen – og nedgangen – med én gang.
• Svinger i utakt med aksjemarkedet: Fordelen med å spare i rentefond er at avkastningen over tid har liten samvariasjon med aksjer. Selv om børsen stuper, kan verdien på dine rentefond stige.
• Men den kanskje største fordelen er lavere skatt! Forskjellen i beskatning mellom renter og aksjer har økt voldsomt de siste ni årene. Før 2014 betalte du stort sett 28 prosent skatt både på aksjegevinster og renter. Ingen forskjell. Men med skattereformen i 2014 økte forskjellen. I 2022 økte den rødgrønne regjeringen skatteskruen enda mer. Nå betaler du opptil 37,84 prosent på aksjegevinster og utbytte, men bare 22 prosent på renter. 

TIPS: Hvis du sparer i rentefond via en såkalt investeringskonto, kan du faktisk utsette skatten på rentene helt til du tar ut pengene for godt fra kontoen.

Ulemper med pengemarkedsfond 

• Ikke helt risikofritt: Setter du penger i banken, får du tilbake innskudd inntil to millioner selv om banken går konkurs. En tilsvarende sikkerhet fins ikke for et rentefond, selv om risikoen i et pengemarkedsfond er svært lav.
• Shopper du? Hvis du er en ivrig shopper av bankenes beste tilbud på sparekonto, er det nok ikke så mye mer å hente ved å gå i lavrisiko pengemarkedsfond. I høyrentefond, derimot, men da må du tåle høyere risiko.
• Ikke på ASK: Du får ikke plassert rentefond i en aksjesparekonto, men kan benytte investeringskonto, som gir mange av de samme fordelene.
• Renteforvirret: Historisk avkastning har ikke så stor verdi som måleparameter. At et rentefond har gitt 2–3 prosent rente de siste tolv månedene, har ikke så mye å si nå. Vi kommer jo fra en lavrenteperiode. Derfor må du se på løpende avkastning og kanskje sjekke siste månedsrapport. 

Risiko og rente

Det er en klar sammenheng mellom hvilken risiko du tar, og hva du kan forvente i rente. Et pengemarkedsfond med lav risiko låner typisk ut penger til kommuner og bedrifter med såkalt AAA-rating (skala fra AAA til CCC). Den høyeste ratingen tilsier tilnærmet null risiko for konkurs, målt med historiske tall. De norskbaserte høyrentefondene låner typisk ut penger til selskaper som ligger mellom BB+ og B-, som B2Holding og Intrum.

Det kan være en fordel å velge fond som har håndtert urolige tider tidligere. 

Her vil sannsynligheten for konkurs typisk variere mellom 0,5 og 9 prosent for hvert selskap. Merk at denne sannsynligheten er basert på historiske tall for selskaper som har hatt samme rating. Til forskjell fra pengemarkedsfond kan høyrentefond oppleve litt lengre perioder med negativ avkastning. I tillegg er det en viss likviditetsrisiko i disse fondene. Er det mange fondssparere som skal selge samtidig, kan enkelte høyrentefond få problemer med å innløse andeler i urolige tider. Det så vi blant annet under finanskrisen og våren 2020. Det kan være en fordel å velge fond som har håndtert urolige tider tidligere.