En krevende jul

Svart senker natten seg, men ikke alle har en varm stue å gå inn i, med duften av ribbe sivende ut fra kjøkkenet og et berg av gaver under treet. Julen er en høytid hvor samhold, tradisjoner og overflod av mat og gaver står i fokus, men for dem som ikke har mulighet til å stelle i stand den julen de ønsker, kan høytiden føles ekstra vanskelig. 

Det siste året har de fleste nordmenn kjent på svekket kjøpekraft. Vi opplever nå en historisk høy inflasjon og den raskeste renteoppgangen på 25 år. Dette går spesielt ut over dem med lavest husstandsinntekt. Hele 151 000 husholdninger i Norge er «ille ute» økonomisk, viser en fersk rapport fra Forbruksforskningsinstituttet SIFO. Denne gruppen har blitt tre ganger så stor som før pandemien, og i hver tredje husholdning bor det barn. 

Dobling og tidobling 

Med høye priser på strøm, drivstoff og matvarer strekker ikke lenger alltid pengene til. For mange er det en kamp om å få endene til å møtes i det daglige, og julen gjør det enda vanskeligere. Da blir ikke høytiden noe man gleder seg til.  

I frontlinjen for å hjelpe står Kirkens Bymisjon. Generalsekretær Adelheid Firing Hvambsal melder om vanskelige tider for mange. 

Det er ikke nødvendigvis de som har mest som gir mest til veldedighet, sier Mathilde Fasting i Civita.

– Det er flere som trenger hjelp. Våre folk forteller om stadig nye ansikter blant dem som kommer til oss. Noen rapporterer om at det kommer dobbelt så mange som før, og et sted er det faktisk en tidobling, sier hun. 

Videre forteller hun om at også folk som inntil nylig klarte seg på egen inntekt, nå kommer til Kirkens Bymisjon for å klare å sette mat på bordet til familien.  

Heldigvis får mange hjelp. Hvambsal opplever stor giverglede blant det norske folk. 

– Dette er en tydelig solidaritetserklæring til dem som har fått det ekstra tøft, sier hun.

Ingen sterk givertradisjon 

Givergleden er stor i Norge, men det er ikke nødvendigvis de rikeste som gir mest. Mathilde Fasting, siviløkonom og idéhistoriker i Civita, mener at støtten ikke nødvendigvis følger i takt med inntekten. 

– Det er ikke nødvendigvis de som har mest, som gir mest til veldedighet, sier hun.  

Det kan være at givergleden er ganske jevnt fordelt i befolkningen. Samtidig er ikke tradisjonene for veldedighet så sterke som vi skulle tro. 

– Norge er et høyskatteland, med lange tradisjoner rundt likhet og et lite klassedelt samfunn sett på verdensbasis. Derfor har vi ikke veldig sterke tradisjoner rundt filantropi her til lands, sier hun.  

Likevel mener hun at det norske folk er av det gavmilde slaget, men at velstandsøkningen har påvirket givergleden. 

– De som jobber mye, og som dermed ikke har så mye fritid, ønsker heller å gi et pengebidrag enn å stille til frivillig arbeid, sier hun. 

Fasting forteller at det også er en stor forskjell på generell bistand og enkelthendelser. 

– Hvis folk lettere kan identifisere seg med saken, ønsker de i større grad å hjelpe enn å gi faste bidrag hvor man ikke vet konkret hva pengene går til.

Jul og dyrtid 

Fasting er redd julen havner i kategorien «mer generell bistand», selv med dyrtiden som nå påvirker flere. 

– Jul kommer hvert år. Selv om man får statistikk på at det i år er verre for flere, stimulerer ikke nødvendigvis dette givergleder ytterligere, sier hun. 

Å gi penger dit hvor de hjelper flest, og hvor man får mest mulig ut av ressursene, også kjent som effektiv altruisme, er ikke nødvendigvis oppskriften på hvordan det norske folk ønsker å gi. 

– Det kan kanskje virke ulogisk, men det er mye lettere å få engasjement når du får et ansikt, en historie og noe konkret å forholde deg til. Mennesket er sosialt satt opp til å kunne føle mye mer når de hjelper til ved et konkret eksempel, sier Fasting. 

Private aksjoner 

Sosiale medier har ført til at enkeltindivider kan be om hjelp. Det gir også mulighet til å involvere langt flere mennesker i å hjelpe til i enkeltsaker. Med konstante oppdateringer og endeløse informasjonsinntrykk er det imidlertid lett å drukne i mengden. 

– De som når frem i informasjonsjungelen, vil lettere kunne få hjelp, sier Fasting. 

Mange kommer ikke engang så langt som til å be om hjelp, på grunn av stigmaet det medfører, eller mangelen på ressurser til å i det hele tatt lage en annonse.  

– Det er viktig at ikke denne gruppen blir glemt, sier hun. 

Hvambsal synes det er sterkt å se alle dem som ber om hjelp gjennom private aksjoner, men skulle ønske det ikke var nødvendig.  

– Det står respekt av dem som ber om hjelp og finner løsninger for sin situasjon, men vi i Kirkens Bymisjon skulle ønske det ikke var nødvendig. At folk gjør det, bør være en øyeåpner for politikerne våre, sier hun.  

Effektiv altruisme 

Fasting forteller at de fleste av oss ønsker å hjelpe dem vi selv er nærmest, i vår nærmeste sosiale krets. 

– Imidlertid tror jeg at de fleste mennesker er mer sammensatte enn å bare tenke på seg selv og sine, sier hun. 

– De med en mer effektiv altruistisk tankegang ønsker i større grad å hjelpe i den ytre krets hvor de verken kjenner eller får ansikt på dem som mottar hjelpen deres. Likevel sitter nok de færreste som en rasjonell kalkulator når de gir til veldedighet. Jeg tror nok det er en iboende ting i oss alle, at vi ønsker å hjelpe dersom vi opplever at noen har behov for det, sier hun.  

Økende velstand for mange kan også føre til at flere ønsker seg bidrag til veldedighet i stedet for fysiske gaver.  

– Vi trenger ikke at den femte iPad-en venter på oss under treet. Jeg tror flere nå ønsker at pengene våre skal havne et sted hvor de kommer til nytte, sier Fasting.

Flere måter å hjelpe 

Det er mange måter man kan hjelpe andre på i julen. Dårlig økonomi er ikke det eneste som gjør julen til en vanskelig tid. Mange sitter også alene og føler seg ekstra ensomme når de ikke har noen å feire høytiden med.  

– Å invitere en nabo som sitter alene på julaften, kan være vel så bra som å gi gaver til en veldedig organisasjon, sier Fasting.  

For at Kirkens Bymisjon best skal kunne hjelpe der det trengs mest, er imidlertid pengegaver nyttig.  

– Men det er ikke mindre verdifullt med mennesker som stiller opp og gir av sine evner og sin omsorg, sier Hvambsal. 

Det å gi må ses i sammenheng med egen situasjon både økonomisk og tidsmessig. Fasting og Hvambsal enes om at det viktigste er at man hjelper der man kan. 

Hvordan kan du hjelpe?  

• Gled en som gruer seg til jul: Gi middager til vanskeligstilte hos Kirkens Bymisjon. 
• Julegryta: Gi et økonomisk bidrag eller gaver til Frelsesarmeen.
• Hjelp til jul: Tilby hjelp eller se hvem du kan hjelpe, i annonsene hos FINN.no
• Gi en jul: Gi julemiddag og julegaver til en familie som virkelig trenger det. Et frivillig prosjekt i samarbeid med barnevernet og NAV.
• Omvendt julenisse: Gi gaver eller et økonomisk bidrag til vanskeligstilte barnefamilier, via frivillige.
• Alternativ jul: Delta som frivillig eller med et økonomisk bidrag til julefesten som inkluderer alle som faller utenfor den tradisjonelle familiejulen.
• Inviter en ensom nabo på julemiddag eller julebakst.
• Julehjelpen: Gi et økonomisk bidrag som blir til julegaver og matkasser for barnefamilier.