Kraftfulle tiltak i statsbudsjettet
I Støre-regjeringens første fullstendige budsjettforslag ligger det store omprioriteringer. Det var ventet at ny regjering ville gi et noe høyere skattenivå, men regjeringens forslag ligger høyere enn selv Rødt gikk til valg på. Hva har skjedd?
OVERRASKENDE GREP Ett av de mest overraskende grepene i regjeringens forslag til statsbudsjett var å innføre en ekstra arbeidsgiveravgift på hele 5 prosent, skriver Econas sjeføkonom. Her er finansmister Trygve Slagsvold Vedum på Stortinget.
Først det positive: Regjeringen holder seg til handlingsregelens uttaksprosent, som tillater å bruke opptil 3 prosent av Statens pensjonsfond utland i et normalår. I budsjettforslaget er det lagt til grunn et høyt press i økonomien, og regjeringen har lagt seg på å bruke 2,5 prosent av fondet.
Regjeringen har lagt opp til en sterk omfordeling fra privat til offentlig sektor. Allerede på ett år har regjeringen skjerpet skattene med netto 53 milliarder kroner. Til sammenligning gjennomførte den borgerlige Solberg-regjeringen skattelettelser på til sammen cirka 30 milliarder kroner i løpet av åtte år. Rødt fremmet før valget i 2021 krav om at skattene måtte økes med 48 milliarder kroner i løpet av denne fireårsperioden. Det er med andre ord en historisk skatteskjerpelse som er fremmet fra regjeringen.
Skatteforskere peker på at det finnes gode, nøytrale og dårlige skatter. Grovt sett er gode skatter de som begrenser uønsket adferd, slik som miljøavgifter. Nøytrale skatter kan typisk være grunnrenteskatter, som ved riktig utforming ikke påvirker investeringsbeslutninger. Dårlige skatter er de som begrenser ønsket adferd, som at vi jobber og investerer. De såkalt dårlige skattene er også nødvendige i en viss utstrekning for å finansiere statens oppgaver.
En av de skatteøkningene som skatteforskere mener har aller mest negativ effekt, er økt marginalskatt på arbeid, av og til kalt overtidsskatten, det vil si hvor mye skatt som betales av den siste timen man arbeider. Økt skattesats gjør at arbeidstilbudet blir lavere, og verdiskapingen blir lavere. Ett av de mest overraskende grepene i regjeringens forslag til statsbudsjett var å innføre en ekstra arbeidsgiveravgift på hele 5 prosent på lønn over 750 000 kroner.
Skatten betales riktignok av arbeidsgiver, men det er grunn til å tro at kostnaden over tid veltes over på arbeidstager ved at lønnsøkningen blir lavere enn den ellers ville blitt. Hvor mye av regningen på 7,7 milliarder kroner som tas av de ansatte, avhenger av hvor langvarig skatten blir. Regjeringen har så langt antydet både at ekstraskatten skal gjelde i «en avgrenset periode», og at det er en god, omfordelende skatteøkning i tråd med Hurdal-plattformen. Det er generelt vanskelig for Stortinget å kvitte seg med en innbringende skatt eller avgift. Et godt eksempel er «midlertidig omsetningsavgift til kriseformål», som ble innført i 1935. Avgiften er senere økt og lagt om i flere omganger, og er i dag godt kjent som merverdiavgift.
Offentlig sektor får ifølge regjeringen kompensasjon for den økte arbeidsgiveravgiften ved innføring. Men også i offentlig sektor vil skatten få sterkt negative konsekvenser om den blir vedvarende. Offentlig sektor skal løse store utfordringer og trenger derfor å tiltrekke seg de beste hodene. Når de beste hodene får en ekstra kostnad, kan deler av offentlig sektor fristes til å ansette flere med kortere utdannelse heller enn høykompetent arbeidskraft. Da blir innbyggerne taperne.
I skrivende stund er ikke budsjettforhandlingene i Stortinget kommet i gang. Regjeringspartiene vil søke støtte hos SV, og det er grunn til å tro at Ap, Sp og SV kommer til en enighet som trekker budsjettet i retning av mer omfordeling og mer grønt, som er SVs to høyeste prioriteringer.