Næringskraft

– JEG HÅPER IKKE DAGENS klimabevissthet og klimadebatt kun er en krusning på overflaten, sier danske Benja Stig Fagerland. 

Hun er universitetslektor ved Handelshøyskolen, Universitetet i Sørøst-Norge samt MBA studier ved Høyskolen Kristiania og Copenhagen Business College. I tillegg til gjesteforelesning på flere internasjonale universiteter, senest på Universitetet i San Francisco og New York Institute of Technology. Hun underviser i emner innen ledelse og har senest utviklet emnet bærekraftig ledelse.

– Jeg håper dette er tsunamien som presser frem varig og rask endring. Bærekraft og forretningsutvikling handler om hvordan man kan sikre at alle ressurser ivaretas i et kretsløp, slik at økonomisk vekst kan gjøres bærekraftig. Dermed blir verdiskapingen sirkulær, og ikke lineær. For å få til en slik omstilling kreves det kompetanse innen verdikjeder, innovasjon og bærekraft, sier Stig Fagerland entusiastisk mens hun beveger seg fra fortauet, inn inngangsdøra og videre inn på kjøkkenet. 

Hun gjør seg klar for en spennende høst hvor hun skal bli kjent med nye studenter og ledere, innen ledelse.

– Jeg har en genuin oppfattelse av at flere og flere forstår hva som står på spill. Både for kloden og for bedriftene de skal lede, sier hun. 

SOMMERENS OG HØSTENS nyhetsbilde har vært preget av stadig tydeligere klimaforandringer, FN-rapporter som er enda mer alvorlige enn fryktet, og en valgkamp hvor klima har vært det viktigste temaet. Fremtiden har rykket nærmere. Begreper som bærekraft, klimavennlig, grønn økonomi og nullutslipp var lenge forbeholdt festtaler, svulstige visjoner og fremtidsscenarioer. Nå er det alvor. 

Ordet bærekraft er verdt litt filosofering i seg selv. På norsk kan det høres ut som en søyle, noe sterkt som holder noe oppe. På engelsk, sustainability, er det minst like poetisk. Sustain – altså «forbli». Noe skal altså bli igjen – ikke bare til neste generasjon, men helst til evigheten. 

– Er klimakrisen menneskehetens største test av vilje, kollektiv intelligens, helhetlig tenkning og gjennomføring? Et slags monster av en gruppeoppgave? 

– Norsk næringsliv og dets ledere har ikke valg, sier Stig Fagerland. 

– De må forholde seg til hva det vil si å drive bærekraftig. 

Hun opplever en endret holdning til bærekraft som fag innad i akademia, men også en større interesse fra næringslivet – som etterspør konkrete råd og tiltak. 

FØR VI STUPER INN i nåtiden og fremtiden for hvordan norsk næringsliv kan, må og bør omstille seg: La oss trekke pusten et øyeblikk og skru tiden tilbake. Året er 1979. Vesten er fortsatt i sin ungdoms vår, og på tross av kald krig nyter Europa fred, oppbygging og vekst. I Skandinavia vokser velferdsstaten frem, sosialdemokratiet rår, og oljevirksomheten i Nordsjøen er etablert. Statoil har allerede eksistert i sju år. Odvar Nordli (Ap) er statsminister i Norge. Dette året drar en frisk og freidig 40-åring til toppmøtet i Davos Economic Forum. Hun leder det pur unge Miljøverndepartementet og er Norges første kvinnelige miljøvernminister. Gro Harlem Brundtland har startet på en karriere, reise og et politisk prosjekt som skal forme Norge som nasjon – og forhåpentligvis dra verden i en ny retning. 

– Som en ung miljøvernminister adresserte jeg ulikhet, behovet for å vektlegge kvinners rettigheter og fokusere på miljøvennlig næringsliv, skriver 82 år gamle Brundtland i en e-post til Magma fra sommerboligen sin. 

Brundtland lot seg forbause av den unisone responsen hun fikk fra verdens forretningsmenn og næringslivsledere tilbake i 1979: 

– Beskjeden var enkel: Alle sosiale og miljømessige tema var ikke relevant for næringslivet og private virksomheter, men opp til nasjonenes myndigheter å ta hånd om. Næringslivet – og dets ledere – skulle kun fokusere på ett eneste mål: bunnlinjen, forteller hun. 

En slik konservativ holdning passet en fremtidig landsmoder dårlig. 

– Vi skulle altså bruke 30 år på å ta innover oss virkeligheten. Altså at verden vi påvirker og deler, er vårt felles ansvar, skriver Brundtland videre og henviser til flere taler og innlegg hun har holdt om dette. 

ÅTTE ÅR SENERE, i 1987, legger Brundtland frem FN-rapporten Our common future. Bærekraft, eller sustainable development, ser dagens lys. 

– Vi lanserte konseptet bærekraftig utvikling – en utviklingsretning som møter behovet for dagens generasjoner, uten å skade eller begrense potensialet for fremtidige generasjoners behov, forklarer Brundtland. 

Både rapporten og begrepet bærekraft er en milepæl og et paradigmeskifte i global miljøbevissthet. 

– Rapporten og utvalget etterspurte ikke null vekst, slik som mange forventet. Vi visste at samfunnet trengte vekst for å dekke befolkningens behov og for å bekjempe fattigdom. 

Klodens tilstand og klimaets utvikling var alarmerende allerede den gangen. 

– Vi etterspurte radikal endring og overgang til et nytt tankesett. Bærekraft angår alle deler av samfunnet – både fattig og rik. Rapporten vår anbefalte en agenda for global handling. 

MEN VERDENSSAMFUNNET skulle bruke 28 år på å samle seg rundt de globale bærekraftsmålene. I 2015 ble Paris-avtalen undertegnet – en klimaavtale som tar sikte på å redusere utslipp av drivhusgasser betraktelig, og hvor temperaturøkningen skal holdes under to grader. 

– Nå har vi et felles, globalt bærekraftig perspektiv på kloden. Et veikart som vi alle må forsøke å etterfølge. Den gammeldagse ideen om at næringslivet av en eller annen grunn er fritatt for ansvar, er gravlagt i fortiden. Alle seriøse næringslivsledere vet at deres selskap er en del av løsningen, og at deres ansatte og kunder etterspør reelt bidrag til en bedre fremtid. Hvis noen selskaper feiler i tilpasningen til den nye verden, vil de også feile i å eksistere, fortsetter Brundtland. 

Vi skulle altså bruke 30 år på å ta innover oss virkeligheten. Altså at verden vi påvirker og deler, er vårt felles ansvar.

FRA TAP AV OMDØMME til økonomisk tap. – Jeg tror ikke det finnes seriøse selskaper i Norge i dag som ikke har bærekraft høyt oppe på agendaen, sier Beate Nossum over telefonen mens hun kjører bil. 

Klokken er 08.17, og dagen er allerede i full gang. Nossum er partner i konsulentselskapet Footprint, som jobber med endring og omstilling i norske bedrifter. Hun er på vei til et nytt møte, med en ny bedrift, for å hjelpe dem på rett vei. 

Få oversikt over egne utslipp og lag et klimaregnskap for virksomheten din.

– Vi er allerede inne i det grønne skiftet, men nå ser vi et taktskifte som er politisk styrt. De siste rapportene fra FN viser de faktiske klimaforandringene, med en alvorlighetsgrad ingen av oss kunne forestilt oss. I november kommer også FNs klimamøte i Glasgow. I kjølvannet av dette møtet tror mange det kan komme ytterligere regulatoriske innstramminger som gjør omstillingsbehovet enda mer prekært. Vi ser et skifte der bærekraft og klima har en mye mer sentral plassering i organisasjonen. Før satt gjerne de som jobbet med miljø og klima, i en krok sammen med kommunikasjonsavdelingen. Nå er det forankret helt til topps – i både ledergruppa og på styrenivå. 

– Hvordan er bærekraftig drift og økonomisk vekst forenlig? 

– Den store, langsiktige løsningen ligger i den sirkulære økonomien. Med sirkulære, bærekraftige kretsløp får du bærekraftige varer og produkter. Det første steget mot bærekraftig drift er å få oversikt over egne utslipp. Du må rett og slett lage et klimaregnskap for virksomheten din. Deretter kan du begynne å plukke lavthengende frukt. Altså utslipp og deler av virksomheten din som det er lett å gjøre noe med. 

– Og hvilke feller er det lett å gå i? 

– Det er lett å havne i fella hvor du fokuserer på hopp-og-sprett-tiltak: kutte ut kjøtt i kantina, sløyfe engangsbestikk, bytte ut bilparken. Dette kan være vel og bra, men påvirker ikke kjernevirksomheten din. Hva er core businessen din – og hvilke strukturelle endringer kan du gjøre her? Som bedriftsleder må du være innstilt på å tape gamle kontantstrømmer for å vinne nye. 

Nossum har en soleklar oppfordring til norske næringslivsledere. 

– Du som driver en bedrift, uansett størrelse, må komme i gang med klimaplanlegging nå. Er du underleverandør og jobber for å få kontrakter med det offentlige, holdt det tidligere å være miljøsertifisert. Nå kommer det helt andre krav til dokumentasjon. Både kommune, stat og større konsern er mye mer opptatt av å vekte miljøkrav enn før. Da gjelder det å være godt i gang, slik at du har et konkurransefortrinn. 

– Klimakrisen og krav om bærekraft fordrer at vi tenker nytt og må velge noe bort. Hva må du som leder velge bort? 

– Mitt inntrykk er at veldig mange ledere og styremedlemmer skjønner at nå begynner endringene for alvor. Mange ser også at virksomhetens kjerneprodukt i dag ikke vil være konkurransedyktig i morgen. Vi merker stor pågang fra bedrifter som lurer på hvordan de helt konkret kan søke om støtteordninger, og hvordan de bør omstille seg. Før var mange bedrifter mer opptatt av at klima og bærekraft handlet om deres omdømme. Nå er omstillingsbehovene økonomisk kritisk. Flinke selskaper har jo forutsett dette for lenge siden – og har startet endringene for lengst, sier Nossum. 

– Hva er det norsk næringsliv og din bransje ikke kan fortsette med? 

– De kan ikke fortsette med å ikke planlegge for omstilling. De må omstille seg. Du må sette deg ned og forretningskritisk gå gjennom utslipp, kostnader, lønnsomhet og fremtidsutsikter. Vi ser jo helt klart at takten i endringsviljen øker. Nå vil også USA kutte langt mer, langt raskere. Sammen med EU er det den vestlige sfæren i gang med en gedigen avkarbonisering av økonomien. 

Den store, langsiktige løsningen ligger i den sirkulære økonomien. Med sirkulære, bærekraftige kretsløp får du bærekraftige varer og produkter.

– Har du fått noen bærekraftige aha-opplevelser i møte med bedriftene du gir råd til? 

– Det jeg opplever ofte, er forbauselsen hos bedriftslederne når de ser hvor mye lenger mange andre har kommet. De begynner å orientere seg for alvor, ser rundt seg på hva de andre har satt i gang. Det fine med næringslivet er at de jager lønnsomhet. De setter ikke i gang en omstilling som ikke er lønnsom. 

– Hvordan har pandemien påvirket veien mot et mer bærekraftig næringsliv? 

– Vi var jo veldig spent. Nå ser vi at pandemien på mange måter var en akselerator, ettersom krisepakkene var vektet grønt. Dermed har grønne prosjekter fått fart, og omstillingen skjer fortere, forklarer Nossum. 

– Om ti år – hvordan håper du at norsk næringsliv vil se tilbake på 2021? 

– Hvis vi sammenlikner og ser tilbake på 1920-årene, håper jeg vi ser at vår tid ble preget av kloke avgjørelser. De valgene vi tar nå, kommer til å bety mye. Jeg sitter med en veldig klar følelse av at flere og flere forstår hva som står på spill, sier Nossum mens vi hører ryggesignalet og at hun parkerer bilen utenfor bedriften som trenger rådgivning. 

IKKE HINDRING, MEN POTENSIAL. Det kan være langt fra FN-rapporter, Paris-avtalen og svevende toppmøter til den daglig ledelsen og utviklingen av norske bedrifter. Varer og tjenester skal produseres, konkurransen er hard, arbeidskraften er dyr – og krav om inntjening og lønnsomhet jager næringslivet døgnet rundt. Norge har satt seg ambisiøse mål om å redusere klimautslippene med 50 til 55 prosent innen 2030 og 90 til 95 prosent innen 2050. 

God klimapolitikk er også god næringslivspolitikk, for klimapolitikken skal gi økt næringsutvikling. Vi skal kutte utslippene, ja, men det betyr ikke at vi skal nedskalere næringslivet. 

Vi er tilbake på kjøkkenbordet til professor Benja Stig Fagerland, universitetslektor ved Handleshøyskolen, Universitetet i Sørøst-Norge: 

– Skal Norge nå klimamålene og samtidig bidra til bærekraftig vekst i norsk økonomi, må vi legge til rette for næringsvirksomhet og investeringer først og fremst gjennom gode og forutsigbare rammevilkår, forteller hun. 

Stig Fagerland mener norske bedrifter, styreledere og ledere må forstå potensialet som ligger i bærekraft. 

– God klimapolitikk er også god næringspolitikk, for klimapolitikken skal gi økt næringsutvikling. Vi skal kutte utslippene, ja, men det betyr ikke at vi skal nedskalere næringslivet. Tvert imot skal dette stimulere til å vri kapitalen over i mer bærekraftige anvendelser og skape nye arbeidsplasser. Vi ser allerede at kapitalmarkedet har begynt å belønne dem som går i riktig retning, og straffe dem som ikke gjør det. Det er en trend som bare vil øke fremover. De beste lederne lykkes fordi de klarer å tilpasse seg nye utfordringer. Fremtidens vinnere er de som har innsett at ansvaret for miljø og bærekraft ikke kan overses – de som ser en mulighet, og ikke en hindring, sier Stig Fagerland entusiastisk. 

Hun mener at norske selskaper må tenke at grønn omstilling er lønnsomt av flere grunner. Myndighetene varsler at de vil stramme inn betydelig i forhold til krav om ressursutnyttelse og klimautslipp. Investorer dreier sakte, men sikkert sine porteføljer i en mer bærekraftig retning. Og sist, men ikke minst: Et tydelig miljøansvar tiltrekker seg den beste arbeidskraften. 

Stig Fagerland forteller at styrerommene i norske bedrifter må stille seg de enkle, fundamentale spørsmålene: 

– Medfører utviklingen mot lavutslippssamfunnet en risiko for selskapet – eller åpner det også for muligheter? Hvordan påvirker det forretningsmodellen? Og på hvilken måte, hvor raskt og hvor mye må selskapet omstilles? For noen ledere kan det være tilstrekkelig å gjøre relativt små grep, som for eksempel å rassikre bygg, tilrettelegge for digitalisering og fly mindre. For andre selskaper innebærer det større endringer i forretningsmodellen, i teknologibruk og kundegrunnlag. Det kan være endringer som krever prøving og feiling – og mye kapital og tid. Jeg tror det handler om å være bevisst på at norsk næringsliv og industri står overfor store muligheter til å utvikle teknologien, løsningene og forretningsmodellene som vi trenger i lavutslippssamfunnet. For norske ledere er behovet for konkrete råd omfattende – og kanskje selve nøkkelen for å gå fra ord til handling. 

– Hvordan kan man lede på en bærekraftig måte? 

– Det vil kreve at vi tenker nytt og tar i bruk ny teknologi. Vi må stille oss selv spørsmålet «På hvilken måte kan jeg som leder bidra til at vi er bærekraftige?» og identifisere tiltak som kan gjøre en forskjell i to dimensjoner. For det første ved å sikre god forretningspraksis på alle vesentlige områder. For det andre ved å lete etter muligheter for å maksimere virksomhetens nytte for samfunnet. 

DEN SISTE OLJE. Hvis det er én bransje som både er en del av problemet og løsningen, er det energiselskapene som utvinner olje og gass. Verdens energibehov øker stadig – og uten fossile energikilder ville verden ha stoppet opp. Samtidig kan vi ikke brenne opp hydrokarboner som før. Noe må skje – og det må skje raskt.  

– Hvordan skal et oljeskap tenke rundt bærekraft? 

– For oss handler bærekraft om å være et lønnsomt selskap som produserer energi, som er en ekstremt viktig vare for menneskeheten, sier Hilde Røed, som er bærekraftsdirektør i Equinor, et selskap som omsatte for over 45 milliarder dollar i fjor, og hvor den norske stat eier 67 prosent.  

– Vår virksomhet skal skape positive ringvirkninger for samfunnet og ivareta miljø, mennesker og planeten på en best mulig måte, fortsetter hun. 

Røed begynte i jobben i juni, men har jobbet med bærekraft i Equinor de siste sju årene. Hun forteller at miljø og bærekraft alltid er på agendaen i det store konsernet, men at interessen og fokuset bare øker. 

– Vi følger markedet, nyhetsbildet og teknologiutviklingen tett, men heller ikke vi vet hva som ligger foran oss, frem mot år 2050. Vi må hele tiden utvikle oss i takt med markedet. Klima og bærekraft er derfor høyt oppe på agendaen hos både konsernledelsen og i alle strategiprosesser. Vi har sagt at under neste års generalforsamling skal vi fremme en sak hvor vi skal revidere målsetningene våre hvert tredje år. Verden endrer seg fort, og vi skal endre oss med den, forklarer hun.  

I dag er alle enige om at det er behov for raskt og stor handling. Jeg tror ingen energiselskaper, eller næringslivet for øvrig, føler at de har god tid.

– Hva betyr ordet bærekraft i et konsern som Equinor?  

– Klima er veldig viktig for oss. Spørsmålet om klima, bærekraft og utslipp er en sentral og integrert del av forretningsvirksomheten vår. Vi må hele tiden spørre oss selv: «Hvordan konkret kan vi kutte egne utslipp, diversifisere vår portefølje og finne løsninger slik at avtrykket vårt blir minst mulig?» 

– Hvilket samfunnsansvar har Equinor for å drive bærekraftig? 

– Vi har et veldig fint purpose, eller «formål», for virksomheten vår. Vi skal omdanne naturressurser til energi, som skal skape fremskritt for mennesker og samfunn. Det skal vi gjøre på en mest mulig skånsom måte for natur og miljø. 

– Når dere rekrutterer nye medarbeidere – hvor viktig er Equinors bærekraft for å sikre dere de kloke hodene?  

– Vårt inntrykk er at det er veldig viktig. Vi ser at bærekraft fenger alle aldersgrupper; i alle fall unge studenter. Vårt inntrykk er at kandidatene er genuint opptatte av hvordan Equinor jobber med bærekraft, og at det er en avgjørende faktor for hvor de vil jobbe. 

– Oljeselskapene snakker om en «slow transition» til fornybare energikilder, men hvor «slow» kan vi ta det når FNs rapporter er så tydelige? 

– I dag er alle enige om at det er behov for raskt og stor handling. Jeg tror ingen energiselskaper, eller næringslivet for øvrig, føler de har god tid. Hvis du ser på hvor oljeselskapene plasserer kapital, særlig innen fornybar energiproduksjon, har du en tydelig indikasjon på hvor fremtiden er. Vår målsetting er at 50 prosent av kapitalen vi investerer skal være innenfor fornybar energi i 2030. I fjor utgjorde den fire prosent. 

– Har Equinor sett inn i en krystallkule for å se hvor langt inn i fremtiden dere faktisk vil og kan produsere fossil energi?  

– Hvor lenge vi faktisk utvinner olje og gass vil jo henge sammen med hvordan markedet beveger seg. På norsk sokkel vil vi jo få et naturlig fall i produksjonen. Alle realistiske scenarioer for verdens energibehov inneholder olje og gass, men spørsmålet er jo også hvordan vi kan bruke fossile energikilder uten å forbrenne dem, slik at vi unngår CO2-utslipp i størst mulig grad, sier Røed. 

BÆREKRAFTIG SÅPE. Et norsk konsern som har bærekraft og klimaforandringer ikke bare høyt på agendaen, men som også har lansert helt konkrete produkter, er Orkla – et gigantkonsern som er etablert i 30 land, har 18 000 ansatte og omsatte for 47 milliarder kroner i 2020. 

Å tenke bærekraftig gjør jo at vi må velge bort noe. Vi vet for eksempel at stadig flere ønsker å redusere sitt klimafotavtrykk og spise mer plantebasert mat.

– Orklas virksomhet er så stor og så omfattende at alle endringer vi gjør i produktene våre, vil få store konsekvenser. Det er både tankevekkende og motiverende, forteller Elisabeth Aandstad Ekheim. 

Hun er kommunikasjonsdirektør i Orkla Norge og forteller om en rekke eksempler som viser hvordan konsernet jobber langsiktig og helhetlig med bærekraft. 

– Klar-serien til Orkla har blitt veldig populær. Nå jobber vi med påfyll til Klar-deodoranten. Hvorfor kaste noe du kan bruke igjen og igjen? Det er et spørsmål også Klar-teamet har stilt seg – og de har nå utviklet Norges første påfyll-deodorant. Første generasjon er i salg på nettet i et begrenset opplag. Sammen med forbrukerne skal deodoranten utvikles videre, før produktet etter hvert går over i ordinært salg. Det skal være enkelt å velge bærekraftig, og denne nye deodoranten sparer miljøet for 86 prosent plast sammenliknet med annen vanlig roll-on-emballasje. Gjenbruksbeholderen kan vaskes i oppvaskmaskinen, og dermed er det enkelt å skifte mellom duftene, forklarer Aandstad Ekheim. 

– Men vil ikke slike produkter spise markedsandeler av andre Orkla-produkter? 

– Jo, det vil de kunne gjøre – og slike avveininger står man i hele tiden. Å tenke bærekraftig gjør jo at vi må velge bort noe. Vi vet for eksempel at stadig flere ønsker å redusere sitt klimafotavtrykk og spise mer plantebasert mat. For Orkla er dette et viktig satsingsområde. Vår plantebaserte NATURLI`-burger kom på markedet i februar i fjor og har blitt en bestselger. NATURLI` Burgers kniver nå med Beyond Meat om å være den mest solgte plantebaserte burgeren i Norge. Disse eksemplene viser ikke bare omstilling, men endring, og en virksomhets vilje og omstilling til å velge bort noe. I Orkla vet vi jo også at vi må få kundene med på endringene. Ofte må vi gjøre endringene gradvis. Redusere salt, sukker og mettet fett i folkefavorittene gjør vi målrettet og gradvis slik at forbrukerne blir vant til små endringer i smak, sier hun. 

Det er blitt et politisk, juridisk, markedsmessig og konkurransemessig krav at næringslivet må forholde seg til bærekraft i produksjon og salg.

Dagligvarehandelen representerer store volum i Norge – og Aandstad Ekheim har nok et godt eksempel i skjorteermet. 

– Tenk deg noe så enkelt som en saftflaske. I 2020 ble FUN Light den første aktøren i det norske markedet for sukkerfri saft med flasker laget av 100 prosent resirkulert plast. Det selges i overkant av åtte millioner flasker FUN Light-saft i Norge hvert år. Overgangen til resirkulert plast i alle flaskene sparer verden for 180 tonn jomfruelig plast årlig. Det tilsvarer utslipp fra over 500 biler per år i Norge. Klimaavtrykket er redusert med 75 prosent, sier hun og legger til: 

– Den kollektive effekten av mange slike tiltak, i hele næringslivet, vil kunne utgjør store forskjeller og kutt. 

POLITISK KORREKT BÆREKRAFT. Men hvordan skal norske ledere forholde seg til bærekraft? Ikke bare i det praktiske, men også som en grunnleggende holdning og refleks? 

– Det er blitt et politisk, juridisk, markedsmessig og konkurransemessig krav at næringslivet må forholde seg til bærekraft i produksjon og salg, sier Ola Grytten. 

Han er professor i økonomi ved Norges Handelshøyskole og har forsket mye på hva som skjer i økonomien i kriser. 

– Ingen kommer i dag utenom dette. Det er blitt et folkekrav og et krav fra myndighetene. 

Grytten mener norske bedrifter må bruke ressursene på en slik måte at dagens økonomiske utvikling ikke går på bekostning av fremtidig økonomisk utvikling. 

– Bærekraftig vekst er vekst som ikke ødelegger levegrunnlaget vårt gitt i naturen og miljøet. 

– Jeg ser du har god innsikt i kriser for næringslivet. Hvilke utfordringer vil den globale klimakrisen gi norske bedrifter? 

– Den kan gjøre at enkelte næringer mister kundegrunnlag eller ressursgrunnlag – samtidig gir den oss muligheter til å tenke bærekraftig for fremtiden. 

– Vil koronakrisen være en akselerator for det grønne skiftet og bærekraftig næringsliv? 

– Den kan virke på begge måter. I rike land har den allerede gitt impulser til nysatsing i grønn teknologi. Men i fattige land kan det føre til dårligere råd til å fremme det grønne skiftet. 

– Og på hvilke måter kolliderer ønsket om økonomisk vekst og bærekraftig vekst? 

– Bærekraftig vekst kan på kort sikt gi lavere økonomisk vekst og lavere fortjeneste, men på lang sikt er det en nødvendighet for fortjeneste og vekst – samtidig som noe vekst kanskje for alltid må utebli for å ha en bærekraftig utvikling, særlig vekst som krever fossile energibærere. 

– Hvorfor og hvordan kan bærekraftig drift være et konkurransefortrinn? 

– På kort og mellomlang sikt kan det gi et fortrinn idet myndigheter og konsumenter og andre kunder krever en slik overgang. På lang sikt er det den eneste mulige veksten. 

– Og hva er bærekraftig ledelse i kriser? 

– Økonomisk bærekraft under kriser vil være å sørge for soliditet i gode tider og holde produksjon og marked mest mulig oppe i dårlige tider. Bærekraft i ressurs og naturforvaltning vil være å stille minst like stramme vilkår for bærekraft under kriser som ellers. Her slet Norge med opposisjonens overbud av krisepakker for olje og gass under koronakrisen, ført an av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Fremskrittspartiet. 

– Kjenner du til noen forskning som viser ulike nivåer av bærekraftig drift mellom gründerbedrifter og tradisjonelle, etablerte bedrifter? 

– Nei, sier Grytten og avslutter med et punktum. 

GRO HARLEM BRUNDTLANDS lange e-post henger fortsatt i lufta. Hun henviser til et innlegg hun holdt på en konferanse. 

– Behovet for engasjement fra privat sektor er sterkere enn noensinne. Vi kan ikke løse dagens globale klimautfordringer uten ressursene, ekspertisen, teknologien og hjernekraften i næringslivet, skriver hun. 

– Næringslivets evne til å omstille seg til bærekraftig vekst er den avgjørende faktoren for at vi skal greie dette. Samfunnet og næringslivet vil enten feile sammen – eller feire suksessen sammen. 

Bla deg gjennom hele Magma nr. 5