TEKST: Sissel Rødevand FOTO:

Hva skjer med pensjon?

Pensjonsdebattene slutter aldri. Her er litt informasjon om noen aktuelle temaer innen pensjonsområdet.

En åpen kalenderbok. — NYE REGLER Både AFP, særaldersgrenser og ektefellepensjon skal behandles de nærmeste årene.
Foto: Eric Rothermel, Unsplash

Endringer i AFP avklares i 2024?

AFP er en tariffavtalt livsvarig pensjon for de ansatte i bedrifter som har tariffavtale om AFP, og det vil bli en livsvarig pensjon for ansatte i offentlig sektor født etter 1962.

Sissel Rødevand er utdannet aktuar og er partner i Actecan AS. Hun har erfaring fra forsikringsbransjen tilbake til 1988 og har deltatt i en rekke utvalg knyttet til utformingen av pensjonssystemet. Hun har bred erfaring med både utredninger og analyser innenfor pensjon, spesielt innnefor privat tjenestepensjon.
Foto: Ronja Slagstuen Larsen

NHO og LO kom i 2021 med en utredning med forslag til modell for mulige endringer i privat AFP¹, siden dagens kvalifikasjonskrav gjør at mange ikke får AFP. Tariffpartene har imidlertid ikke forhandlet om noen alternativ modell enda. Actecan skrev rapporten Privat AFP – ikke for alle² på oppdrag fra Handel og Kontor, Norsk Arbeidsmandsforbund og NHO Service og Handel, som ble offentliggjort på Arendalsuka i 2023. Her blir det synliggjort hvorfor mange bedrifter og ansatte innenfor service og handel ikke har privat AFP, og hvor dårlig de kommer ut av pensjonskabalen. Samtidig er det andre krefter både i LO og NHO som er opptatt av hvordan deres medlemmer kan komme minst like godt ut av en reformert AFP som de gjør i dag, og hvordan dette skal finansieres.

Det som blir spennende, er om dette temaet kommer opp i tariffoppgjøret våren 2024, og i så fall hva som kan bli den nye modellen.

Tariffpartene i offentlig sektor har avtalt endringer i offentlig AFP slik at den i hovedsak skal ligne på privat AFP. Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID) har sendt på høring forslag til hvordan ny offentlig AFP mer konkret skal utformes³, men det står fremdeles flere uavklarte spørsmål igjen.

Høringsfristen var i februar, og siden har det vært stille. Skal nye regler gjelde for 1963-kullet, må dette på plass før 2025.

Ny pensjonsalder, bedre minstepensjon og bedre uførepensjon i folketrygden?

I NOU 2022: 7 Et forbedret pensjonssystem⁴ ble det foreslått å innføre en normalder som gradvis vil flytte pensjonsalderen oppover. Det ble også foreslått bedre regulering av minstepensjonen, mer skjerming av uføre mot leveraldersjustering samt en rekke andre tiltak. Utredningen har vært på høring. Særlig ivaretakelse av pensjon for «slitere» har vært mye debattert.

AID vil høsten 2024 legge frem en stortingsmelding med mer konkret oppfølging av forslagene i utredningen.

Ikke lenger ektefellepensjon fra folketrygden, men overgangsstønad og bedre støtte til barn

Fra nyttår 2024 vil det ikke bli gitt nye ektefellepensjoner fra folketrygden. I stedet vil de som har behov for det (ut fra lovens vurdering), få en omstillingsstønad på maksimalt 2,25 G⁵ i tre år.

De som allerede får utbetalt ektefellepensjon eller gjenlevendetillegg til alderspensjon fra folketrygden, vil merke at denne ikke lenger vil bli regulert.

Barn etter en som dør, vil få større støtte enn tidligere, og hvert barn vil normalt få 1 G i stønad frem til det er 20 år.

Ny pensjon ved særaldersgrenser i offentlig tjenestepensjon

Partene i arbeidslivet har kommet frem til ny håndtering av særaldersgrenser i offentlig sektor.⁶ Avtalen går i svært korte trekk ut på at det fremdeles skal ytes tidligpensjon (før 67 år) for dem med lavest aldersgrense, og at det for alle med særaldersgrense skal være mulig å få et tillegg til pensjonen fra 67 år. Med dagens regler ville pensjonen fra 67 år ellers blitt veldig lav. For dem som velger å jobbe en god stund ut over aldersgrensen, vil særalderspåslaget ikke bli gitt.

De som er født i 1963, er de første som er med på den nye pensjonsordningen.

Lover og forskrifter samt tariffavtaler må oppdateres med nye beregningsregler. Det forventes at AID påbegynner dette arbeidet nå i høst.

Fripoliser, som er opptjente rettigheter fra en ytelsesordning som bedrifter har hatt, får i dag som regel liten, om noen regulering.

Hvilke yrker skal ha særaldersgrense i fremtiden?

Når det gjelder hvilke yrker som fortsatt skal ha særaldersgrenser i offentlig sektor, skal også dette vurderes. En arbeidsgruppe nedsatt av myndighetene har laget rapporten Særaldersgrenser før og nå – og en vurdering av det framtidige behovet⁷.

Det er uklart når og hvordan denne rapporten skal vurderes og ende i forslag til endringer i hvilke yrker som skal ha særaldersgrenser.

Bedre avkastning på fripoliser?

Fripoliser, som er opptjente rettigheter fra en ytelsesordning som bedrifter har hatt, får i dag som regel liten, om noen regulering. Unntaket er fripoliser i en del pensjonskasser, som har fått ganske god regulering.

Fra 01.01.2024 er det vedtatt å innføre et såkalt bufferfond for fripoliser som skal erstatte tilleggsavsetninger og kursreguleringsfond. Dette sier de fleste lite. Poenget er at med dette bufferfondet håper myndighetene at pensjonsleverandørene vil investere fripolisemidlene slik at forventet avkastning er høyere enn ved dagens investeringer. Dette kan skje fordi ved hjelp av bufferfondet tar eieren av fripolisen litt mer av risikoen knyttet til investeringene, og pensjonsleverandøren litt mindre. Dermed er det håp om litt (bedre) regulering av fripoliser.

Men det må utarbeides forskrifter knyttet til dette nye bufferfondet. Her arbeides det en del i kulissene for å få på plass gode regler. Ansvaret for å lage utkast til forskrift ligger hos Finansdepartementet og Finanstilsynet.

Samtidig mener Stortinget at innføring av bufferfond ikke er et tilstrekkelig tiltak for å gi fripolisene bedre avkastning. Det skal derfor settes ned et «hurtigarbeidende utvalg» for å se på flere mulige endringer.

Stortinget har foreslått at forslag til flere endringer for fripoliser skal foreligge i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2024.

Noter