Magma forskning og viten: 4/2023 Helt grønn
Norske bedrifter må navigere i upløyd mark når de nye kravene til bærekraftsrapportering trer i kraft. Er det revisorene eller fagspesialistene som skal vokte skogen?
-
Lønner det seg å investere i ESG-vinnere? (F)
Hvordan kan man vite hvilke selskaper som har en verdirelevant ESG-score? Og kan en langsiktig investeringsstrategi gi meravkastning? Dersom aksjekursene reflekterer all offentlig informasjon, vil ikke aksjeinvesteringer i selskaper basert på selskapers ESG-score gi en meravkastning. ESG-scorer varierer mellom ulike ratingbyråer, og forskningen viser ingen klar sammenheng mellom score, lønnsomhet og aksjeavkastning. Forfatterne beskriver en innovativ metode for å finne ut hvilke selskaper som har verdirelevant ESG-score. Ut fra den investeringsstrategien de har testet ut, ved hjelp av en syvfaktormodell, finner forfatterne at en langsiktig investeringsstrategi gir en meravkastning som er både statistisk og økonomisk signifikant.
-
Klimaregnskap som konkurransefortrinn (F)
Hvordan står det egentlig til med klimaregnskapene i norske bedrifter? Hvilke utfordringer møter de, og hva er konkurransefortrinnene? Artikkelen gir en kort gjennomgang av dagens utbredelse og drøfter formål, metoder og praksis for klimaregnskap og klimamål. Forfatterne har en sammenfattende kvalitativ tilnærming og tar utgangspunkt i mange ulike typer data, datakilder, internasjonale veiledere og standarder, og reflekterer over egne erfaringer på feltet i Norge. Artikkelen drøfter tema som hvordan beregne årlig klimaregnskap, hvordan fastsette riktige klimamål, hvordan beregne utslipp, og dilemmaer som utslippskutt versus økonomisk vekst. Mot slutten peker forfatterne også på tre interessante problemstillinger for videre forskning.
Verdien i samfunnet bør reorienteres i retning av å øke biomangfold og sosial tillit, ikke undergrave planetens tålegrenser ved å overutnytte fellesgodene.
Per Espen Stoknes
,
-
Dobbel vesentlighet - hva og hvordan? (R)
Fra og med 2024 skal alle foretak vurdere både finansiell vesentlighet og egen påvirkning i sine bærekraftsrapporter. Hvilke utfordringer og muligheter gir dette? EUs bærekraftsdirektiv (CSRD) trer i kraft i 2024. Her innføres prinsippet om dobbel vesentlighet: Risikoer og muligheter skal ikke bare analyseres og vurderes ut fra hvordan foretaket påvirkes av omgivelsene (finansiell risiko), men også hvordan interessentene rundt foretaket påvirkes av virksomheten (påvirkningsrisiko). Mye er fortsatt uavklart, og det mangler både bærekraftstandarder og veiledning om dobbel vesentlighet. Artikkelen viser en tett kobling mellom påvirkningsrisiko og finansiell risiko, spesielt for eksponerte foretak, slik som børsnoterte selskaper. En analyse av påvirkningsvesentlighet kan avdekke skjulte risikoer.
-
EU-taksonomien for bærekraft - slik påvirkes norske foretak (R)
Green Deal er en strategi for grønn vekst som skal styrke konkurransekraften i europeisk industri parallelt med at Europa gjøres mer bærekraftig. Hva betyr den for norske foretak? Strategien er sentral i EU-kommisjonens innsats for å nå klimamålene vi har satt oss. For å klare dette anslår EU at unionen må investere ytterligere 700 milliarder euro årlig i grønn retning. Det er i all hovedsak privat sektor som må ta denne regningen, og EU-taksonomien er et viktig verktøy for å insentivere de nødvendige investeringene. Sentralt i EU-taksonomien er et klassifiseringssystem som fastsetter hvordan økonomiske aktiviteter innen et utvalg sektorer kan kvalifisere som bærekraftige. Denne artikkelen redegjør for rapportering etter taksonomiforordningen for ikke-finansielle foretak.
-
Nye lovregler om bærekraftsrapportering (R)
Hvilke regler er foreslått for å gjennomføre det europeiske bærekraftsdirektivet i Norge? Hvem skal rapportere på bærekraft, og hvordan? Dette er nærmere beskrevet i NOU 2023: 15, som forfatterne gjennomgår i denne artikkelen. Målet med bærekraftsrapporteringen er at den skal være en katalysator for bærekraftig omstilling. Nye lovregler vil gi langt bedre tilgang på pålitelig, relevant og sammenlignbar informasjon om vesentlige miljømessige, sosiale og styringsmessige forhold (ESG) i store og noterte foretak. God rapportering er en forutsetning for at investorer skal kunne ta hensyn til foretakenes påvirkning, risiko og muligheter knyttet til bærekraftsforhold i sine beslutninger, og systematisert informasjon er viktig for foretakenes håndtering av slike forhold.
-
Åpenhetslovens krav til styremedlemmer (R)
Aktsomhet er et sentralt begrep i åpenhetsloven. Lovens overordnede formål er å ivareta grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. Åpenhetsloven krever at norske virksomheter gjennomfører aktsomhetsvurderinger. Dette involverer kartlegging, forebygging og oppfølging av negative virkninger av virksomhetens aktiviteter på mennesker og samfunn. For at formålet med aktsomhetsvurderingene skal oppnås, må de ha tydelig forankring i styret og toppledelsen. Slik forankring vil også senke risikoen for styremedlemmers personlige ansvar. Forfatteren gjennomgår åpenhetslovens krav, styrets plikter, mulige sanksjoner og erstatningsregler.
