Smidig suksess

Benedicte Fjellanger definerer agile organisasjoner som organisasjoner som «evner å holde seg relevante og utvikle seg i takt med omverdenen». 

– Når verden endrer seg, oppstår det ofte nye muligheter eller behov. Bedrifter som raskt er i stand til å snu seg rundt og levere på disse mulighetene, vil vi ofte kalle smidige virksomheter, sier Benedicte Fjellanger, som er Chief Enabling Officer i Team Agile. 

– En endringsdyktig bedrift er i stand til å kontinuerlig lære og tilpasse seg endringer og muligheter i omgivelsene. Alle bedrifter har i en eller annen grad nytte av en slik tankegang og fremgangsmåte. 

Hun forteller at såkalt agil eller smidig metodikk kom som et tilsvar på datidens måte å utvikle programvare på: 

– Flere har skjønt at smidig er mer enn et «buzzord» fra IT-avdelingen. Foruten å handle om verdiskaping handler det også om å skape gode arbeidsplasser, sier Fjellanger. 

Tverrfaglige team 

Smidig tankesett og praksis handler om å utvikle løsninger i tett samarbeid med målgruppen man er til for. For å få til det på en effektiv måte er det hensiktsmessig å organisere arbeidet i tverrfaglige team. Teamet består av ulike fagkompetanser som sammen jobber med ansvar for et avgrenset område, forklarer Henrik Byremo, også Chief Enabling Officer i Team Agile. 

Istedenfor at man organiserer seg rundt fag, jobbes det i tverrfaglige team som er organisert utenfra og inn med utgangspunkt i målgruppene og deres behov. 

Et team er en gruppe mennesker som arbeider med samme mål og har en gjensidighet til og avhengighet av hverandre for å nå målet. Teamene sitter tett på målgruppen og jobber med innsikt for å lære mer om hva og hvordan de beste løsningene på behovene stadig kan utvikles og bli bedre. 

– Hvordan kan agile organisasjoner være innovasjonsfremmende? 

– Innovasjon handler enkelt sagt om å skape noe nytt som er nyttig. For å gjøre noe nytt er vi avhengig av å utforske hva vi kan gjøre bedre. Vi må med andre ord lære hva som fungerer, og justere innsatsen deretter. Koblingen til smidig tankesett ligger nettopp her. For å lykkes med gode ideer er vi avhengig av å teste mange ideer. Gjennom å innrette og tilpasse virksomhetens praksis etter det som skaper mest verdi, legger vi grunnlaget for å stadig utvikle verdiskapingen og finne nye, bedre løsninger, sier Byremo. 

Nyttig verktøy 

Agil metodikk kan være nyttig verktøy hvis man ønsker å få opp tempo på innovasjonen, og spesielt hvis man er opptatt av produkt og tjenesteutvikling ut mot kundene, forklarer Inger Stensaker, som er professor i strategi og ledelse ved Norges Handelshøyskole (NHH). 

Kjente internasjonale eksempler som mange har valfartet til og kopiert, er Spotify og ING. Vipps er også et kjent eksempel der agil metodikk i utviklingen av appen var avgjørende for å utvikle Vipps på bare fem måneder. 

– En agil bedrift er en som klarer å reallokere ressursene veldig raskt for å svare på markedsbehov, sier Stensaker. 

– Agil metodikk betyr at man jobber i raske prosesser mot kundene, tester ut nye produkter og tjenester, og gjerne lanserer minimumsversjoner og bruker tilbakemeldinger til å videreutvikle innovasjonene. Som regel har man satt sammen tverrfaglige team som består av både IT-utviklere og forretningsfolk. 

– Hvordan gjøre en organisasjon mer agil? 

– En må i alle fall gjøre noe med strukturen og etablere tverrfaglige team. I tillegg må en ta fatt i arbeidsprosessene. Ofte er det nødvendig å gjøre noe med kompetansen hos medarbeidere. Det er mange veier til målet. 

Professor Christine Meyer ved NHH påpeker at alle organisasjoner kan nyttiggjøre seg av agil metodikk. 

– Men det er viktig å si at selve metodikken bringer en bare et stykke på veien, og det er mye mer enn arbeidsprosessene som må endres, skal en lykkes med å bli mer innovativ, sier Meyer. 

– Hvor viktig er enkeltindivider versus team for å fremme innovasjon? 

– Enkeltpersoner kan være veldig viktige, men ingen klarer å bringe en innovasjon til markedet helt alene. Da kreves det team av medarbeidere som kan jobbe sammen. Som oftest vil det å sette sammen et team av personer med ulike bakgrunner og nasjonaliteter i seg selv være noe av det som frembringer innovasjon, sier Meyer. 

Ekspandert til USA 

– Et godt produkt kan ta deg et lite stykke, men det butter fort. De færreste lykkes som gründer. Du trenger å bygge en organisasjon. Det handler om at mennesker skal levere sammen over tid, sier Magnus Hillestad. 

Klokken er seks i San Fransisco i California. Hillestad, som er medstifter og CEO i Sanity, er som vanlig klar til dagens første møte på Zoom. Han har en time til rådighet før barna må bringes til skolen. Det er ni timers tidsforskjell mellom San Fransisco og Oslo. 

– Jobben endrer seg hele tiden. Det er ingen inngrodde strukturer, forteller Hillestad. 

Selskapet ble startet av Øyvind Rostad, Even Westvang, Magnus Hillestad og Simen Svale Skogsrud. Kort fortalt er det et programvareselskap som leverer et system som sikrer at innhold kan skrives, organiseres og distribueres effektivt på flere flater. 

Sanity har kontor i San Fransisco og i Oslo. I juli 2019 flyttet Hillestad og familien til USA. Like etter kom pandemien. Han har vært i Norge kun noen få ganger etter det. 

– Hva gjør at en siviløkonom fra NHH ender som teknologigründer i California?

– De andre grunnleggerne hadde igjennom sitt konsulentselskap startet på produktet og var ute etter en partner som kunne hjelpe dem å bygge en business rundt dette. 

Jobben er i konstant endring, forteller medgründer Magnus Hillestad på telefon fra USA. – Ingen av oss har den samme jobben som vi hadde da vi begynte. Det er ulike egenskaper som er viktige på ulike tidspunkt. 

Finansbakgrunn 

Hillestad hadde en solid karriere fra finans- og konsulentbransjen bak seg. Han hadde to års erfaring som konsulent i BCG, tre år fra Arctic Securities og syv år EQT. 

– Jeg hadde en standard NHH-bakgrunn. Jeg sluttet i finans fordi jeg var lei og ønsket å gjøre noe annet. 

Da han var 35 år, hoppet han av karrierekarusellen. Han lærte koding. Hele tiden hadde han et mål om å starte noe for seg selv. 

– Da jeg møtte Simen, Even og Øyvind, så var min første tanke at nei – jeg skal ha mitt eget. Men selv om noen har hatt en idé og begynt å bygge den, så er veien derfra ekstremt lang. Vi startet Sanity slik som det er i dag, da jeg kom inn i januar 2018. 

– Hvor stor betydning har økonomiutdannelsen din hatt for din evne til å se muligheter? 

– Det er klart at det å skjønne business og økonomi er ekstremt viktig. Man hører ofte om gründere med unik teknologibakgrunn, men for å virkelig få det til tror jeg man har godt av å ha mer enn den kunnskapen i et gründerteam. 

Organisasjon viktig etter hvert 

Hillestad forteller at det er tre elementer i et oppstartsselskap: produkt, distribusjon og organisasjon. Han viser til et berømt sitat: «First time founders are obsessed with product. Second time founders are obsessed with distribution.» 

– Det er utrolig mye mer som skal til for å bygge et selskap enn en god idé. Den beste ideen vinner ikke nødvendigvis. Evnen til å skjønne tidlig hvordan man skal skape business rundt start-up, er ekstremt viktig. Mange har en plausibel idé, men en dårlig analyse av mulighetene for å bygge stort, utdyper han. 

Jobben er i konstant endring. 

– Ingen av oss har den samme jobben som vi hadde da vi begynte. Det er ulike egenskaper som er viktige på ulike tidspunkt, forteller Hillestad. 

Han delegerer så mye han kan av beslutningene: 

– Det første du bør tenke på, er ikke hva svaret er, men hvem som bør ta beslutningen. Majoriteten av beslutningene tas ikke av meg, sier Hillestad. 

Selskapet var 60 ansatte ved utgangen av året. Nå er de over 100 ansatte. Blant kundene til Sanity er NAV, XXL, Ruter, NRK, Equinor og Amedia. 

Av utenlandske kunder er det selskaper som AT&T, Burger King, Spotify, Shopify, New York Times, Puma, Nike, Unilever og National Geographic. 80 prosent av virksomheten skjer utenfor Norge. 70 prosent av de ansatte er også utenfor Norge. Målet er å vokse videre samt børsnotering i USA: 

– Dette er en idé som revolusjonerer et marked som allerede er veldig stort, sier Hillestad. 

Fra netthandelsgründer til investor 

Da pandemien inntraff, var det ikke noe problem for Silje Landevåg (37) og resten av nettbutikken Get Inspired å kaste seg rundt. Å bygge effektive team har vært sentralt for å lykkes med netthandel. 

– Da korona kom, var vi allerede vant til å jobbe på plattformen Slack. Det var mange digitale rutiner. Det tok noen timer å bli koblet på hjemmekontor. Det var drift som vanlig og null problem, forteller Silje Landevåg (37). 

Hun er gründer av Get Inspired, Norges største nettbutikk innen sport og mote for kvinner. Som gründer og bedriftseier er hun vant til å seile i ukjent farvann. 

– Du kommer konstant i nye situasjoner. Du må håndtere det der og da. 

– Du trenger ikke ha agile trekk på lageret. Eller på retur. Men i administrasjonen: på økonomi, innkjøp og marked. Der har vært helt avgjørende for suksessen, sier Silje Landevåg, gründer av Get Inspired og nå investor i DIWP. 

Målrettet 

Landevåg forteller at det nesten har vært en amerikansk bedriftskultur i selskapet. Den har vært målrettet, med vekt på tall. Bedriften har operert med årlige, månedlige og ukentlige mål. 

– Hver enkelt har visst hvilket bidrag som skal til for å nå mål. Hvis vi nådde målene, ble det sushi til lunsj. Hvis ikke ble det knekkebrød og vann. Det har heldigvis vært mest sushi. 

– Ser du etter mennesker med agile trekk når du rekrutterer? 

– Du trenger ikke ha agile trekk på lageret. Eller på retur. Men i administrasjonen: på økonomi, innkjøp og marked. Der har vært helt avgjørende for suksessen. 

– Det er nesten vanskelig å forklare det med å være gründer. Det er et stort puslespill. Du må begynne et sted, og finne ut hvilke brikker du trenger for å lage det store bildet.  

– Har du bevisst arbeidet for å skape en kultur som er omstillingsdyktig? 

– Ja, jeg vil tro det. Verdiene er målrettet, rask, engasjert, raus. Hvis en kampanje ikke fungerer, så hiver vi oss rundt. Vi endrer til noe annet. 

Puslespill 

Det startet med noen pappesker i en leilighet i 2009. Siden har selskapet vokst til å bli en av Norges største netthandelsbutikker. 

– Hvor er du i puslespillet nå? 

– Jeg har ennå ikke det store bildet, men har laget noen rekker i nederste delen. Jeg har et stort nettverk og mer ressurser til å bruke flinke folk til å hjelpe meg. Å ha et litt kjent navn hjelper. Nå er det nesten sånn: Hva skal jeg bruke tiden på? Det er et luksusproblem. 

Nå har hun solgt seg delvis ut. Snart er hun aktuell som forfatter. 

– Jeg må hele tiden jobbe med å skape noe. Jeg må finne ut hvilke mennesker jeg trenger. Og lære dem opp, rekruttere og utvikle matriser. Og få kunnskap fra hodet og ned på papir. 

– Hvor viktig er det å bygge effektive team for å lykkes? 

– Det er helt avgjørende. Du trenger introverte og ekstroverte. Også folk som er veldig flinke i faget. Du må starte tidlig med kulturbygging. Det er lett når man er få. Da kan man forme i det daglige. Du må «walk the talk»! Skal du inspirere dem rundt deg, må du stå på selv. Når man passerer fem ansatte, så blir det gjerne flere grupper, mer enn en liten gjeng. Kultur er viktig. Og så å gi folk muligheten til å utvikle seg innenfor fagfeltet sitt. Det å bli dyttet utenfor komfortsonen er en styrke. 

Satset egne penger 

Drømmen var å studere jus, men hun var ikke skoleflink og slet med å få gode nok karakterer. 

– Det er kult å starte noe, men jeg tenkte egentlig at jeg skulle få en ordentlig jobb. Da finanskrisen kom – så kastet jeg meg ut i det. 

Da faren foreslo markedsføring på Handelshøyskolen BI, lyttet hun. Det ble et viktig vendepunkt. 

– Når du studerer business, så er du innom alt fra markedsføring til økonomi. Bakgrunn i markedsføring har vært en fordel. Det har vært et godt kort. 

Faren er utdannet økonom. Han hjalp henne i gang med budsjett, risikoanalyse og forretningsplan. De la frem et grundig budsjett for banken da de søkte lån. Det ble ikke noe direkte lån, men økt boligkreditt. 

– Jeg satset 200 000 kroner da jeg startet Get Inspired. Det var penger jeg hadde råd til å tape og turte å satse. 

Senere tok hun Gründerskolen. Den var hun ferdig med i 2009. Samme året startet hun Get Inspired. Men det tok flere år før nettbutikken tok av. De første to årene tok hun ut ikke ut noe inntekt. De siste årene har det vært mer normale lederlønninger og noe utbytte til å finansiere skatt. Så solgte hun seg ned. Styreleder Bjørn Wiggen kjøpte seg opp til største eier. Nå eier hun 20 prosent av Get Inspired. Hun sitter i styret, jobber som ambassadør og driver med markedsføring og konsulentoppdrag for nettbutikken. 

– Det er et fantastisk team i Get Inspired. Det er landslaget innen netthandel. Vi jobber i en bransje som er i utvikling hele tiden. 

Hennes nye rolle er investor. Hun bidrar med kapital og markedskompetanse inn i vekstselskaper. 

– Jeg tror enkelte personlighetstyper vil trives bedre som gründer. Man må være risikovillig og ha lyst til å jobbe mye. Du må ha lidenskap for det du driver med, for at det skal være meningsfylt, og at du skal gidde over tid. Det handler om utholdenhet. Det tar lang tid fra du setter et mål til det nås. Man må ha tro på ideen og stayerevne. Det er en fordel om man er litt risikovillig og er komfortabel med et liv som ikke er helt A4. 

– Hva skal til for å lykkes med å skape noe? 

– Grip muligheten. Man må ha fokus og velge riktig. Du kan ha mange kule ideer, men du kan ikke ha for mange baller i luften. Å være strukturert og god på planlegging er en kjempefordel. Å sile ut, jobbe målrettet, være flink på tidsbruk. Å være flink med folk er en fordel. Du trenger et team for å nå målet. 

Hun utdyper: 

– Jeg er en visjonær leder mer enn en operativ leder. Det er viktig å selge inn målet og veien. Man må kunne se hvilken kompetanse og personlighet som trengs. Det må være folk som er flinke i faget. Jeg trives godt med å jobbe med nerder. 

– Å drive business er berg‑ og dalbane. Jeg har vært leder og kan ikke prate om det som skjer. Man må ta ansvar og ha en profesjonell rolle. Å konstant være i situasjoner som du ikke vet hvordan du skal håndtere, kan være krevende. Du kommer opp på et nivå der det forventes at du håndterer ting, så føler du deg helt naken. 

Flinke folk rundt 

– Det er mange flinke folk rundt meg. Jeg forstod raskt at jeg aldri kom til å lære meg debet, kredit og regnskap. Jeg måtte ha hjelp. Man trenger ikke kunne alt selv. Det må man være ærlig på. Å spørre seg: Hva kan jeg? 

Hun forteller at hun fikk inn broren etter to år. Han har vært daglig leder. 

– Han er flink til å sørge for at vi rekrutterer i tide, og god på logistikk, økonomi, likviditet, prognoser for vekst. 

Selv har hun en teft for trender. 

– Det er en teft kombinert med analyser og historikk, som er det beste for å utvikle seg. Man må ha gjennomføringskraft. Jeg stiller høye krav til dem rundt meg. Når vi kjører, så kjører vi. Vi holder frister og gjør ting ordentlig. Det fins ikke noen snarveier. Jeg har brukt meg selv. Jeg er jente og er selv i målgruppen. Det har vært personlig, troverdig og skapt en fin relasjon. 

I oppstarten var det ikke mange ordrer. Det gikk ikke bra med nettbutikk. 

– Vi skrev ut ordrer, gikk til kundeservice og lagde markedsinnhold. Jeg førte regnskap annenhver lørdag og gikk til posten. Det er litt som skrivesperre. Det er bedre å skrive litt istedenfor ikke å gjøre det. Når ting oppleves vanskelig, så kan det være hvile som skal til. Å sove på det. Når man ikke har løsninger, så må man fortsette med grunnleggende rutiner og oppgaver istedenfor å gi opp. 

– Har du gått på noen smell? 

– Å drive business er berg‑ og dalbane. Jeg har vært leder og kan ikke prate om det som skjer. Man må ta ansvar og ha en profesjonell rolle. Å konstant være i situasjoner som du ikke vet hvordan du skal håndtere, kan være krevende. Du kommer opp på et nivå der det forventes at du håndterer ting, så føler du deg helt naken. 

Det har vært noen smeller: Blant annet lanserte de en barnebutikk i 2014 som de måtte legge ned. 

– Jeg er ikke en høyrisikoperson. Jeg har satt av noen millioner der jeg er villig til å ta høy risiko. Å investere i selskaper er ofte større risiko. Jeg er ikke villig til å kaste bort det jeg har jobbet så hardt for å få til. 

– Hva er det mest risikable du har gjort? 

– Å gå fra 500 til 7 000 tights året etter i forhåndsordre. At vi turte å legge inn en så stor ordre. At vi turte å investere i automatisert lager. Å investere i roboter, det var noe av det mest lønnsomme vi kunne ha gjort. Gjennom hele reisen har vi tatt stor risiko og satset stort. 

Samtidig har det vært viktig å beholde kontrollen. 

– Jeg liker ikke å sløse. Det henger i fra jeg var liten. Jeg skal fortsette å slå til når det er tilbud på Cola Zero i butikken. Alle liker vel å gjøre gode kjøp, tenker jeg. Det er smart, det. 

Hun sier hun har en sterk intuisjon og bruker magefølelsen. 

– Mange forsøker å bli grunder, men lykkes ikke. Hvorfor lykkes du, og ikke de? 

– Jeg jobbet i to år før jeg fant noe som fungerte. Jeg solgte Lypsyl, hold in-undertøy, treningsmatte, men traff blink på siste forsøk, med treningsklær. Tipset er å ikke gi opp. Og å holde kontroll på utgifter. Å bruke penger som egen lommebok. Tenk at du har dårlig råd. Det er viktig å etablere smarte økonomiske vaner. 

Andre siden av bordet 

Nå er hun investor og jobber med markedsføring for blant annet Jordbærpikene og Big Bite. Men hun har lang erfaring med å være på den andre siden av bordet. 

– At jeg har vært på gulvet hele livet selv, gjør at jeg vil være en god investor for mange selskaper. Jeg har forståelse for hva som skjer i ulike faser. Det er en spennende rolle. 

Det er tre ansatte i Diwp Marketing, snart -fire. Hun har til nå gjort tre investeringer: i Salvesen & Thams, som er et av Midt-Norges største investeringsselskaper, Cake it easy og Diwp Marketing. 

Smidig handler om å bygge smarte miljøer 

– Smidig handler om å få teknologene koblet på forretningssiden og brukerne som de skaper verdi for. Å bygge tverrfaglige miljøer og team som jobber tett på målgruppene sine. Den røde tråden er effektiv læring, raskere utvikling og kontinuerlig leveranse av mer verdifulle løsninger, sier Torbjørn Larsen, som er rådgiver i firmaet Agile Enterprises og har toppledererfaring fra tunge teknologimiljøer

Larsen har primært jobbet med å drive omstilling i det han omtaler som «store, etablerte og kanskje litt stivbeinte bedrifter». 

– Mange bransjer og virksomheter har våknet opp til en virkelighet der de må tenke at også vi må gjenoppfinne oss selv eller gå til grunne. 

Han viser til NAV og Finn som eksempler på spennende bedrifter som har utviklet en smidig praksis. Men også gründerbedrifter har noe å hente i smidig metodikk: 

– En start-up i dag vokser gjerne raskt. Man starter ikke med å kjøpe seg servere og innføre hierarkier. Man går mer rett på mål med smidig metodikk, moderne arkitektur og bruk av skytjenester. Du velger også å rette søkelyset mot et verdifullt problem med et stort markedspotensial. Klarer man i tillegg å tiltrekke seg og holde på kompetansen som trengs, og by på en smidig og meningsfylt hverdag, da er sannsynligheten stor for at du også vil oppleve vekst og suksess. 

Ambisjoner om større gjennombrudd 

– Hva er sammenhengen mellom smidighet og innovasjon? 

– En viktig fellesnevner her ligger i vekt på læring – prøving og feiling i nært samarbeid med omgivelsene. Med et tverrfaglig perspektiv blir også idétilfanget større. Dette er en viktig suksessfaktor i både smidig utvikling og innovasjonsarbeid. Men der smidig utvikling ofte handler om kontinuerlig forbedring, så har innovasjon gjerne ambisjoner om større gjennombrudd og mer radikal fornyelse. Lyspæra er tross alt ikke et resultat av kontinuerlig forbedring av stearinlyset. 

– Mange konsulenter selger agile coaching og annet for å gjøre organisasjon mer agil. Er det noe alle kan nyttiggjøre seg av? 

– Nå er det agile metoder som gjelder. Det tror jeg de fleste er enige om. Konsulentbransjen ønsket å kapre det. De har ulike metoder og kommer med sitt begrepsapparat. Det er viktig med en pragmatisk tilnærming. Beste praksis i smidig metodikk er å tilpasse prosesser, roller og begreper til din virkelighet. 

Oppdag mer spennende lesestoff fra Magma 4 2022 her