Forslag om å øke aldersgrensene i pensjonssystemet

Pensjonsutvalget, et offentlig utvalg ledet av Kristin Skogen Lund, skulle vurdere om det var behov for pensjonsreformen som ble gjennomført i 2011, om reformen har virket etter hensikten, og om det er behov for justeringer i pensjonssystemet for å sikre systemets økonomiske og sosiale bærekraft. 

Utvalgets innstilling, NOU 2022: 7 Et forbedret pensjonssystem, ble lagt frem i juni. Her skriver utvalget at pensjonsreformen var nødvendig for å redusere utgiftsveksten i folketrygden og for å bedre bærekraften i offentlige finanser. Utvalget mener videre at reformen ser ut til å virke etter hensikten. 

Utvalget mener imidlertid at det er noen svakheter i systemet som kan føre til at oppslutningen i befolkningen, pensjonssystemets sosiale bærekraft, kan bli svekket. Derfor foreslår utvalget visse justeringer i systemet. De tre mest sentrale forslagene er at:

• Aldersgrensene i pensjonssystemet bør økes. Utvalget foreslår at dette gjennomføres ved å knytte aldersgrensene i pensjonssystemet til en såkalt normert pensjoneringsalder. 
• Minsteytelsene i pensjonssystemet bør følge den generelle velstandsutviklingen i samfunnet. 
• Uføre bør skjermes fra effekten av levealdersjustering av alderspensjon (at alderspensjonene justeres i takt med utviklingen i befolkningens levealder) for å unngå at uføres alderspensjoner blir stadig lavere sammenliknet med ikke-uføres pensjoner. 

I denne artikkelen ser vi nærmere på forslaget om å øke aldersgrensene. 

Hvilke aldersgrenser skal økes?

Det er en rekke ulike aldersgrenser i pensjonssystemet. Herunder er tidligste alder for uttak av pensjon 62 år. Dette er også den øvre grensen for pensjonsopptjening i folketrygden for personer som mottar uføretrygd. 

Pensjonsutvalget mener at 1964-kullet bør være det første årskullet som får økte aldersgrenser. 

For å kunne ta ut pensjon fra 62 år må du ha tjent opp nok pensjon gjennom karrieren. Har du for lite opptjening, må du vente lenger enn til 62 år. Ubetinget rett til alderspensjon inntrer ved 67 år. Dette er også alderen der uføre går over til alderspensjon, og den øvre grensen for å motta og få pensjonsopptjening for arbeidsavklaringspenger og dagpenger samt sykepenger etter ordinære regler. 

Du kan tjene opp pensjonsrettigheter helt til du fyller 75 år. Dette er også alderen pensjonsuttaket maksimalt kan utsettes til for å få høyere årlig pensjon. 

Hvordan og hvor mye vil aldersgrensene øke? 

Utvalget foreslår at dagens faste aldersgrenser erstattes av et system der aldersgrensene knyttes til en normert pensjoneringsalder som tar utgangspunkt i dagens aldersgrense for ubetinget rett til uttak av folketrygdens minsteytelse, 67 år. Den normerte pensjoneringsalderen skal økes i takt med økningen i levealderen i befolkningen. Forventet levealder vil normalt øke fra årskull til årskull. Det vil si at den normerte pensjoneringsalderen også vil øke for yngre årskull. Gitt at den observerte levealdersutviklingen de senere årene fortsetter, anslår utvalget at normert pensjoneringsalder vil kunne komme til å øke med om lag ett år per tiår. 

Utvalget mener at 1964-kullet bør være det første årskullet som får økte aldersgrenser. 

Alle aldersgrensene i pensjonssystemet skal i henhold til forslaget økes i takt med den normerte pensjoneringsalderen, men utvalget mener det bør vurderes særskilt om dagens nedre aldersgrense på 62 år bør øke raskere enn de andre aldersgrensene. 

Figuren under viser utvalgets anslag på utviklingen i henholdsvis den nedre aldersgrensen for uttak av alderspensjon, i dag 62 år, aldersgrensen der alle har rett til alderspensjon, i dag 67 år, og øvre aldersgrense for opptjening av pensjonsrettigheter, i dag 75 år. Den normerte pensjoneringsalderen tilsvarer linjen for «fritt uttak» av alderspensjon, i dag 67 år. 

Eksempelvis anslås det at personer som fyller 20 år i 2022, altså 2002-kullet, vil ha aldersgrenser som er fire år høyere enn dagens aldersgrenser. Det vil si at de må vente til de blir 66 år før de kan starte uttaket av alderspensjon, at ubetinget rett til alderspensjon inntrer ved 71 år, og at de kan tjene opp pensjonsrettigheter helt til de fyller 79 år. 

Hvorfor øke aldersgrensene? 

Bakgrunnen for forslaget om å øke aldersgrensene er at den stadig økende levealderen i samfunnet, som gir en levealdersjustering av pensjonen, innebærer at folk må stå stadig lenger i arbeid for å få en alderspensjon det er mulig å leve av. Pensjonen vil for yngre årskull kunne bli veldig lav både fra 67 år og fra tidligste uttaksalder, 62 år. 

Utvalget mener at økte aldersgrenser vil kunne påvirke pensjoneringsnormene, det vil si den generelle oppfatningen i befolkningen av når du bør planlegge å ta ut alderspensjon, slik at flere vil stå lenger i jobb enn de vil gjøre dersom dagens faste aldersgrenser beholdes. 

Lengre yrkeskarrierer vil styrke både den økonomiske og sosiale bærekraften i pensjonssystemet. Den økonomiske bærekraften styrkes ved at verdiskapingen i samfunnet og skatteinntektene øker når flere arbeider lenger. Samtidig fører lengre yrkeskarrierer til økt pensjonsopptjening, som reduserer risikoen for at fremtidens alderspensjonister får for lave pensjoner. Alderspensjoner det ikke er mulig å leve av, kan ellers klart bidra til å svekke oppslutningen om pensjonssystemet. 

Utvalget viser også til at det er en rekke andre land med mer eller mindre sammenliknbare alderspensjonssystemer som har valgt å øke aldersgrensene, herunder både Sverige og Danmark. 

Lengre yrkeskarrierer vil styrke både den økonomiske og sosiale bærekraften i pensjonssystemet. 

Hva med aldersgrensene i tjenestepensjon, AFP og individuell pensjon? 

Aldersgrensene i tjenestepensjonsordninger, AFP-ordninger og individuelle pensjonsordninger er tilpasset dagens aldersgrenser i folketrygden. Utvalget mener at tilsvarende aldersgrenser i slike ordninger bør økes dersom aldersgrensene i folketrygden økes, men har ikke vurdert hvordan dette eventuelt bør gjøres. Innenfor tjenestepensjon er det særlig eventuelle endringer av normert pensjonsalder for uførepensjon og ordninger der forsikringsselskapene skal dekke opptjening av alderspensjon for uføre, eksempelvis innskuddsfritak i innskuddspensjonsordninger, som bør vurderes nærmere. 

Oppdag mer spennende lesestoff fra Magma 4 2022 her