Fleksibilitet i arbeidslivet
I en situasjon med opphetet økonomi er det snarere behov for et mer fleksibelt arbeidstilbud enn innstramminger som gir ytterligere inflasjonspress og rentehevinger.
Faste stillinger skal være normalen i norsk arbeidsliv. Det gir trygghet og forutsigbarhet for familiene. Bankene stiller ofte krav om fast stilling for å gi lån til kjøp av bolig. Mens min farfar arbeidet mer enn 40 år for samme arbeidsgiver, har de færreste av oss i dag denne stabiliteten. Det er både fordi vi som ansatte ønsker forandringer, og fordi arbeidsgivers behov endrer seg.
Vi har for tiden rekordlav arbeidsledighet. Det er isolert sett bra for oss som arbeidstagere, men vi har nå en ubalanse som gjør at bedriftene melder om at de ikke får tak i den arbeidskraften de har behov for. Kapasitetsutfordringer i økonomien fører til inflasjon og renteøkninger. Det har vi allerede fått føle på kroppen, og Norges Bank melder at vi bare har sett begynnelsen. Norges Bank melder videre at renteøkningene nå kommer som følge av for lite fleksibilitet i arbeidslivet.
Fleksibilitet i arbeidslivet kan forstås på to måter: fleksibilitet til å si opp eller fleksibilitet til å ansette. Oppsigelser skal være unntaket i norsk arbeidsliv, og særlig i et arbeidsliv som går godt. Arbeidstagere i Norge skal ha et godt vern mot oppsigelser, men et solid oppsigelsesvern kan også bli en barriere mot å ansette nye medarbeidere. En feilansettelse er vanskelig å gjøre om på. Endrede markedsutsikter kan gjøre at det likevel ikke var så smart å få enda en på lønningslisten.
Et svar på dette er midlertidige ansettelser og innleid arbeidskraft. Begge deler er omstridt. Midlertidig ansettelse gir ikke den samme tryggheten som en fast stilling og bør begrenses. Ett eksempel på overdreven bruk av midlertidighet er i universitets- og høyskolesektoren, hvor vi har sett ansatte ha en midlertidig stilling i 14 år før fast ansettelse. Slikt er uholdbart og har ingenting med arbeidsgivers behov for fleksibilitet å gjøre.
I privat sektor er en utbredt løsning på arbeidsgivers behov for fleksibilitet å leie inn arbeidskraft fra bemanningsbyrå. Den ansatte får en fast stilling i bemanningsbyrået, men leies ut til den som har behov for arbeidskraften. Det er fremdeles ikke så bra som fast stilling i virksomheten man jobber i – som skal være normalen. Fast stilling i bemanningsbyrået gir likevel en helt annen trygghet for den ansatte og mulighet til å skaffe seg boliglån enn om man er henvist til et vikariat. Denne løsningen er god dersom arbeidsgiver ikke tør ansette i fast stilling.
Denne muligheten er på retur med dagens regjering. Støre-regjeringen har lagt frem et omfattende lovendringsforslag som nå er til behandling i Stortinget. Én av de mange innstrammingene som er foreslått, er å oppheve adgangen til å leie inn arbeidskraft fra bemanningsforetak når arbeidet er av midlertidig karakter.
Videre har regjeringen foreslått forbud mot innleie av arbeidskraft på byggeplasser på Østlandet. Det er et marked som har vært preget av mange useriøse aktører som har misbrukt innleiemuligheten til å kamuflere sosial dumping. Det er ikke bra. Men tidspunktet for innstrammingen er trolig det verst tenkelige.
Norges Bank anslår at innleieforbudet for bygg- og anleggssektoren på Østlandet vil føre til færre utenlandske arbeidstagere på korttidsopphold i Norge. I en situasjon med opphetet økonomi er det snarere behov for et mer fleksibelt arbeidstilbud enn innstramminger som gir ytterligere inflasjonspress og rentehevinger.