Myk landing

– Det har vært et krevende år, jeg innrømmer det, sier hun. 

Tiril Refsum er 31 år gammel, gründer og småbarnsmor med ansvar for ett bakeri, to kafeer og femti ansatte som hver dag sørger for leveranser til de største kjedene over hele landet. Helt uten utdanning startet hun Oslo Raw i 2016, og det er en historie om utbrenthet, livslyst, pågangsmot og nytelse. 

– Helt siden starten med Oslo Raw har jeg hatt som mål å spre glede gjennom enkle, sunne og smakfulle goder. Jeg tror på at livets medisin er nytelse, selvpleie og refleksjon. Vi har som mål å være et sted hvor man kommer for å senke skuldrene og unne seg noe som er godt for kropp og sinn, sier hun. 

– Det tror jeg også vi har klart, men det har hatt sin pris.

 Sunn nytelse. Vi sitter på et utebord på Oslo Raws avdeling på Frogner. Hun har brygget en kopp te til seg selv og forsynt seg med et stykke sjokoladekake. For tiden jobber Tiril Refsum med å senke stressnivået, og det innebærer blant annet å kutte litt ned på koffein, hardtrening, alt som gjør at kroppen går på høygir. 

– Paradoksalt nok er det nå jeg er ute av komfortsonen. For det å roe ned innebærer å kjenne etter hvordan det virkelig er på innsiden. Jeg har alltid kjørt på med høy energi, sier hun. 

Den som ikke kjenner etter, overser de vonde følelsene – men får heller ikke så lett tak på de gode. Sånn sett er det kanskje ikke det verste at Tiril Refsums forretningsidé er å tilby sunn mat der sanselighet, skjønnhet og nytelse står i sentrum. Kakene og godsakene er håndlaget med de beste ingredienser og tilberedt på en skånsom måte for å bevare næringsstoffene. På ingredienslisten står ting som råkakao, kokoskrem og lønnesirup. Maten serveres på rustikt servise, i den samme rause stilen som også preger det som ligger på tallerkenen. Sunnhet er nytelse, og nytelse handler også om hvordan maten ser ut. Derfor er interiøret på Oslo Raw preget av fransk, tilfeldig eleganse, som setter kundene i den rette stemningen for å ta en skikkelig pause fra hverdagens kjas og mas. 

– Jeg har selv vært i overkant opptatt av å være sunn. Men jeg tror det aller sunneste man kan gjøre for seg selv, er å ha det godt. Og for min del henger det sammen med en stor personlig og profesjonell oppryddingsjobb. 

– Fikk du hjelp til det? 

– Ja, det er et ektepar jeg kjenner som er rimelig gode på dette, og de har vært med meg lenge, sier hun.

De fleste kakeoppskriftene er utviklet av Tiril Refsum selv, i det som begynte som en hyggelig hobby hjemme på kjøkkenet etter at hun ble utbrent og sengeliggende i et halvt år som nittenåring. I dag er hun 31 år og kan se tilbake på en lang og utradisjonell vei fram til et liv fylt med mening, drivkraft og trygghet. 

– Jeg har nesten vært kronisk stresset i tjue år, egentlig siden jeg gikk på ungdomsskolen. Men det hadde jeg verken forståelse for eller ønske om å gjøre noe med da. Jeg var redd jeg ikke skulle bli sett, anerkjent og respektert om jeg tok vare på meg selv. Selv om min familie og venner ønsket å se meg slappe av, var det noe i meg som ønsket å presse grensene. 

Hun pauser. 

– På mange måter er jeg glad for det i dag, viljestyrken i meg er en gave. Men den må rommes og ivaretas på en voksen måte. 

Kollaps. Vi må spole tilbake til begynnelsen. Tiril Refsum vokste opp på Oslos beste vestkant. Hun oppdaget at det å prestere godt på skolen og å løpe fort ga henne anerkjennelse i miljøet. Tiril var flink til å gire opp, men ikke like flink til å roe ned. Og det var mye glede knyttet til sporten, til mestringsfølelse og utvikling. Hun hoppet over å ta seg tid til å bare være. 

– Jeg lærte ikke å lytte innover og kjenne etter på alle følelser, slik at jeg kunne sette grenser for meg selv. Og dermed brukte jeg opp all energien min, sier hun. 

Etter å ha oppnådd 5,8 i snitt på videregående dro Tiril Refsum rett til journalistlinjen i Volda, der hun i tillegg til krevende studier og et sosialt liv jobbet som treningsinstruktør. Hun kollapset midt i en treningstime og kom aldri tilbake til skolebenken. I stedet flyttet hun hjem til foreldrene, der hun ble liggende i sengen. Og det var i denne tilstanden at Tiril Refsum begynte å eksperimentere på kjøkkenet. Hun oppdaget at det å fordype seg i en kakeoppskrift gjorde at hun glemte absolutt alt annet. Borte var journalistambisjonene, tilbake sto bare en enkel fryd over å lage sunne smaksbomber og et ønske om å dele gleden med andre. Kakene syklet hun rundt og leverte til butikker i Oslo, og etter hvert skjønte Tiril Refsum at lidenskapen hennes kunne bli et levebrød. I 2016 åpnet den første Oslo Raw-kafeen på Adamstuen torg, og resten kunne vært historie, hadde det ikke vært for at livet aldri er så enkelt at det beveger seg i en rett linje. 

– Dette er ikke sånt jeg vanligvis snakker om. Men jeg tror det er en mening med ting, og at vi får de leksene vi skal lære av og vokse oss gjennom. Hvis vi opplever vanskeligheter, er det fordi vi er klare for dem. Så derfor skal vi takke når ting er vanskelig. 

– Mener du det? 

– Ja, for jeg tror at gode valg kommer av erfaring, og erfaring kommer av mindre gode valg man har tatt tidligere.

Skilsmisse. I 2021 opplevde Tiril Refsum at selskapet hun hadde levd og åndet for i fem år, sto på kanten av å gå under, etter at nedstening i praksis hadde gjort kafédrift nærmest umulig. Hun hadde giftet seg og fått en datter, og ekteskapet holdt ikke gjennom krisen. Og det er ikke så lett å takle når en i tillegg er en halvoffentlig person med egen podkast og mange følgere i sosiale medier. 

– Det er livet som krasjer, som er den store testen. Drømmer ble knust, jeg ble alene, og jeg ble utslitt. Jeg hadde en drøm om å få den perfekte familien og det perfekte livet. Men det holdt ikke, og i dag er jeg takknemlig for den veksten utfordringene innebar, selv om jeg aldri ville valgt å ha det så krevende. Jeg lærte at livet ikke er perfekt eller skal være det, og illusjonene jeg bar på, stoppet livet i en sunn vekst. 

Samtidig som ekteskapet tok slutt, måtte Tiril Refsum legge om hele selskapsstrukturen i Oslo Raw. I fjor høst fikk hun på plass en økonomisjef som ryddet opp i mange ting. I februar i år gikk de for første gang i pluss i regnskapet. Da hun så at de to kafeene, bakeriet og cateringdriften kom til å overleve, pustet hun lettet ut. Og det var først da Tiril Refsum kjente hvor sliten hun faktisk var. 

– Jeg tok en rekke tester i vinter, og det viste seg at det ikke sto så bra til med binyrene. De var utslitte, noe som kalles for adrenal fatigue. Jeg har bare kjørt på de siste tre årene med jobb, og egentlig har det vært krevende helt siden 2016 å bygge opp Oslo Raw. Med barnet mitt i bæreselen de siste årene ble det bare den siste dråpen. Men nå skal jeg bruke den samme viljestyrken på å øve meg på å hvile. 

Hun pauser. 

– Mange sier til meg at det ser så kult ut å drive kafé, men tro meg, det er få som ville gjort det samme som jeg har gjort. Det er veldig tøft å bygge et selskap og stifte familie og gjøre alt på en gang. Da må man ta ansvar, vokse opp og gi slipp på en hel del gamle mønstre som ikke hører framtiden til. Man er ikke forberedt før man står i det. Likevel kan man vokse seg gjennom det. 

– Hvorfor havnet du i denne krisen? 

– Jeg tror som sagt det er en mening med ting, og at man må gjennom visse ting for å bygge karakter. Dessuten ville jeg ikke vært det foruten, for da hadde jeg ikke lært alt jeg har lært nå. Det er læringen som gjør at jeg kan lede andre. Hvem er jeg til å lede andre, hvis jeg ikke kan lede meg selv? Og da må man gå til grunne ganske mange ganger, før man vet hva det betyr.

Tok ansvar. Helt konkret handlet dette for Tiril Refsum om at hun skjønte at hun ikke hadde tatt det ansvaret og den plassen i selskapet som hun skulle ha tatt. Hun valgte å delegere ansvar til andre mennesker som ikke var i posisjon til å bære det som tilhørte henne. Hun hadde dyktige ansatte, men strukturen i selskapet var for svak, og rammene var ikke tydelige nok. 

– Oslo Raw er en typisk feminin bedrift, som nå har den maskuline grunnmuren og strukturen som trengs, så hard og solid som mulig. Jeg tror at denne balansen mellom feminin og maskulin energi er sunn, sier hun. 

– Hvordan da? 

– Vel, vi har forsøkt å åpne opp og bare ta ting som de kommer, gjøre impulsive investeringer, og det har vært skikkelig morsomt og veldig kreativt. Men det måtte strammes inn, og da vi først gjorde det, så tok vi i litt mye, og da forsvant den positive energien. Det var omtrent der vi var da verden gikk i lockdown, og vi måtte finne en vei ut av uføret. 

Refsum fikk hjelp av coachen sin til å finne tilbake til selskapets DNA. Hvis kafeene var mennesker, hvem ville de være? Hva slags kjønn, verdier og egenskaper hadde de? Hvordan kunne Refsum gjenspeile dette i kafeene og bakeriet? Og hvordan kunne hun ta vare på seg selv, slik at hun var en god leder oppi alt?

I dag tenker jeg at ledelse er noe alle burde være opptatt av. For vår evne til å utvikle oss vil speile seg i selskapet.  

– Før var jeg ikke så veldig opptatt av ledelse, men det gikk fort over da jeg måtte hente foretaket opp igjen. I dag tenker jeg at ledelse er noe alle burde være opptatt av. For vår evne til å utvikle oss vil speile seg i selskapet. Og jo mer ansvar vi tar for egne evner, jo mer kan vi gi. Vi må ta ansvar for den vi er, og få det ut på en måte som er til nytte for andre. 

– Hvorfor det? 

– Jeg tror at det å være til nytte er noe helt grunnleggende i vår tilværelse som mennesker, og noe av det aller viktigste for å få et lykkelig liv. Jeg tenker at det er viktig å ta ansvar for kreativiteten sin, uansett hvordan den kommer til uttrykk. For det å skape tror jeg vil være med på å sette oss fri. Og måten man leder et selskap på, kan få store ringvirkninger for de rundt. Jeg vet ikke om noe mer givende enn å skape arbeidsplasser og lage mat som gjør godt.

Flyt og struktur. For Tiril Refsum er det viktig at de verdiene hun startet med – et ønske om å dele sunnhet og nytelse, som en motsats til et hardt samfunn – at de verdiene også viser seg i måten hun driver selskapet på. Derfor kan hun ikke drive seg selv til utbrenthet, for det er å svikte det som gjorde at hun trengte å starte Oslo Raw i utgangspunktet. Refsum brenner for å finne nye måter å drive forretningsvirksomhet på som tar hensyn til balansen mellom flyt og struktur, feminint og maskulint, om du vil. 

– Jeg tror at mange kvinner unngår lederstillinger fordi de tror de må drive på en maskulin måte, og når selskapet blir større, gjør det at de ofte enten brenner seg ut eller slutter. Jeg ønsker å finne en annen måte å gjøre det på. Og jeg er virkelig ikke noe perfekt eksempel, men jeg prøver meg fram. Det er ikke enkelt, men jeg tror at mange av de som vokser opp i dag, ønsker seg en annen måte å leve på som er mer bærekraftig. Også når det kommer til dem selv. 

Hun sammenligner selskapsdrift med et tre med røtter. Målet for Refsum er ikke å strekke seg så høyt hun kan mot himmelen, men å utvikle solide røtter som gjør treet robust, og som gjør at treet får utvikle seg i det tempoet og den retningen det skal. Derfor har hun heller ikke en fasttømret forretningsplan med klare mål for tiden framover. 

– Men igjen, det handler om balanse. Det er bra å ha mål, for det gjør at man blir nødt til å ta ansvar, skape retning og ta action. Men så må man samtidig ha en letthet rundt målene, slik at man ikke kjører seg fast.

Refsum mener det er viktig å huske at de målene man har satt seg, kanskje ikke føles like relevante når man har utviklet seg. Det er lov å endre mål og retning underveis, og det er viktig å være åpen. Og det aller viktigste ordet i denne sammenhengen tror hun er tillit. 

– Hvis man har tillit til livet, har man også tillit til seg selv, og den tilliten smitter over på de ansatte. Det skaper en åpenhet som gjør at man får et sunt selskap, der man også raskt kan ta tak i ting som ikke er bra. Og da trenger man ikke styre så veldig. Da kan man slippe taket og oppleve at ting går av seg selv. Det opplever jeg at vi i stor grad får til nå, sier hun.

Feile masse. Tiril Refsum skal hjem til datteren Molly, det er fredag og solskinn i Oslo by. Senere denne ettermiddagen skal hun i middagsselskap med venner, hun skal le med magen og oppleve at livet er godt. At livet kommer. At ting kan gå bra, selv om man slipper taket. At det fortsatt ligger mange uåpnede pakker og venter, både for Tiril Refsum og for Oslo Raw. Hun er fortsatt singel, og hun stresser ikke med saken. Den rette kommer når hun er klar. Akkurat nå er det familie, venner og selskapet som står i fokus. Og å finne den berømte balansen. 

– Og så er det viktig å huske på at jeg ikke er noe perfekt eksempel. Jeg er 31 år og har gått på masse smeller, men de som leser dette, er sannsynligvis på et annet sted, de skal jo ikke ta hormontester og hvile. De skal finne ut hvem de er, satse og begynne å finne ut hvordan de kan bidra. 

Hun pauser. 

– Det viktigste jeg vil si til unge mennesker i dag, er at det handler mye om å komme i gang. For det du skal lære når det kommer til business, det lærer du ikke nok om på skolebenken. Du må komme deg ut der, snakke med folk, prøve og feile, og feile masse og lære av det. 

Hun tømmer tekoppen. 

– Og en ting til: Husk å ha det moro på veien.

Fem kjappe

1. Hvilket fag likte du best på barneskolen?
- Teater/sang/dans/kunst

2. Hva er du avhengig av/har du en avhengighet?
- Kakao...

3. Hva gjør du når du skal koble av fra jobb?
- Rusle en tur med hunden, skravle med en venninne, ta badstue, iskald dusj og oljemassasje, gjerne med en god film!

4. Hvilken nettside er du innom hver dag?
- Osloraw.no og Planday.com...

5. Hva er det siste du gjør før du legger deg?
- Takker for alt godt og tar noen dype pust ;)