Is i magen

– Du bør tilegne deg flere kunnskaper enn økonomi. For min egen del har jeg hatt nytte av kombinasjonen meieriteknikk og økonomiutdanning. Økonomi er ikke så himla vanskelig, sier administrerende direktør Paal Otto Hennig-Olsen i Hennig-Olsen is. 

Verre er det å lansere nye iskremsmaker. Som den gangen mobil-isen ble lansert i 2002. Til tross for det Hennig-Olsen den gang omtalte som en spennende kombinasjon av vanilje- og jordbæriskrem med et mobildeksel av kjeks, ble ikke mobil-isen noen suksess. 

– Det ble en katastrofe, og den ble fullstendig slaktet. Men vi elsker våre feil, og lærer alltid. 

– Hva lærte dere? 

– At det er veldig viktig å lytte og forstå forbruker. I tillegg til god innsikt og forståelse av behovene i markedet og å gjøre en god vurdering av målgruppens størrelse og sammensetning både i forhold til alder og kjønn. 

– Hva er ditt råd til studenter og unge arbeidstakere som er redde for å gjøre feil? 

– Hva er feil, og hva er rett? Tenk over det. Finnes det noen definisjon? Ikke vær redd for å gjøre «feil». Det er ikke noe man lærer mer av enn det. Gjør du feil eller ikke lykkes med noe, så har du blitt følelsesmessig berørt, og da lærer du fort. Du har tatt risiko og turt. 

– Ultraprosessert mat og skadelige tilsetningsstoffer debatteres hett for tiden. Hva gjør dere for å begrense tilsetningsstoffer, og kommer dere til å lansere iskrem fri for karragenan (E407)? 

– Ultraprosessert mat er etter min mening ikke et bra begrep, og det brukes ikke i vår bransje. Hva som ligger i «ultra», er usikkert for meg og bidrar til å skape usikkerhet hos forbruker. Vi må huske at den siste prosesseringen av maten vi spiser, skjer i fordøyelsen. 

Når det gjelder karragenan, har vi et større prosjekt gående der vi sikter mot å erstatte dette tilsetningsstoffet. 

Selv er Hennig-Olsen-sjefen av den mer tradisjonelle sorten og foretrekker Krone-is med jordbær. Det gjør også de fleste andre nordmenn, skal vi tro Hennig-Olsens salgstall: Krone-isen holder stand som Norges mest populære is. 

– Foretrekker vi de samme smakene som for 40 år siden, eller har vi forandret oss? 

– Vanilje, jordbær, sjokolade og krokan står sterkt. Salt karamell er en ganske stor ny smak. Samtidig synser vi ikke så mye om smak eller produktideer lenger, men baserer utviklingen på forbrukerinnsikt. Vi har som mål å drive etter prinsippene og tankesettet i Lean, som vi har jobbet med i mange år, og i de siste årene har vi jobbet mye med å utvikle gode team i produksjonen. Involvering og engasjement er viktig. Vi kaller prosjektet «Det store samspillet», der målet er at alle ledd i verdikjeden og organisasjonen samarbeider tettere. Vi diskuterer hva som tar og hva som gir energi. Sure mennesker og negativitet, men også folk som prater hele tiden, kan være energitappende. Tenk bare hvor fort du snur dersom betjeningen i butikken er sure. 

– Har det blitt mer samarbeid på tvers? 

– Ja, absolutt. Vi har økt bevisstheten og forståelse av helheten. Vi ser også tydelige resultater på effektivitet og redusert svinn. 

Olsen er ofte å se i fabrikken og alle steder der de ansatte er. 

– Jeg liker å slå av en prat om hvordan de ansatte har det. Hva skal de i ferien, hvordan går det med arbeidsoppgavene. Vi har folk fra 25 ulike land. Det er absolutt en berikelse med så stort mangfold. Mange blir overrasket over at vi har en så flat organisasjon, de kommer fra land der det slettes ikke er sånn. Jeg mener det er vår styrke, som vi må utnytte på en god måte.