Kald solo

– Jeg trodde ikke jeg hadde noe å tape, derfor hadde jeg ingen forventninger eller forhåpninger om noe, sier Sven Østebø (23). Lagnavnet han valgte, var Cautious Optimism. Forsiktig optimisme.

Etter de innledende oppgavene i landsfinalen lå han nederst på resultatlisten. Så var det klart for hovedoppgaven, der studentene ble tildelt én av tre caseoppgaver. Lagene fikk tre timer på å løse oppgaven, som skulle presenteres for juryen og en fullsatt konferansesal på Hasle Linie Hotell i Oslo.

– Jeg tenkte i forkant at hovedcaset var min styrke. Jeg har hatt mye utbytte av jobben min som regnskapskonsulent i Aider – blant annet er det ikke helt nytt for meg å snakke med ledere og holde presentasjoner, sier Østebø.

Det fikk han rett i. Poengrekord i caseløsningen sendte ham fra en 11. plass og opp på pallen.

Med én gang jeg vet at jeg skal noe, så legger jeg det inn i kalenderen.

Øve utenfor komfortsonen

Stress og nervøsitet, prestasjonsangst og en slags erkjennelse av at kampen allerede er tapt, er vanskelige følelser å håndtere. Derfor er det vanskelig for mange å holde hodet kaldt i konkurranser.

– Jeg tenker stort sett at nervøsitet er positivt fordi en blir mer skjerpet – så lenge det ikke tar overhånd, sier Østebø.

– Og hvordan unngår du at det tar overhånd?

– Jeg tror det viktigste er øvelse. Du kommer ikke bort fra det punktet. Det handler om å trene på å sette seg i situasjoner der du blir ukomfortabel. Til slutt blir du komfortabel.

Østebø er oppvokst utenfor komfortsonen. Den norsk-sveitsiske familien bodde i Kobe i Japan frem til han ble syv år gammel. Deretter flyttet de til Vestlandet. Da han skulle starte på videregående skole, valgte han en av landets få internatskoler.

Etter videregående ble han som én av 40 tatt opp til Gardens drilltropp blant 160 søkere. Drilltroppen er del av 3. gardekompani. Intervju, fysiske tester og en to måneder lang aspirantperiode avgjør hvem som får innpass. Troppen som settes, er Norges og Forsvarets representanter utad, både ved statsbesøk og her hjemme.

– Det var et år med stor oppmerksomhet på detaljer og kontinuerlig forbedring. Alt skulle være «i henhold». Dagene var fulle av innhold fra klokken seks om morgenen til ni om kvelden. Etter det var det tid for å stryke uniform, forteller han.

Behold kontrollen

Mottoene «Litt bedre hver dag» og «Det er meg det kommer an på» henger igjen. Resultatet er en detaljorientert økonomistudent som har full kontroll på kalenderen og alltid stiller forberedt. Forberedt stilte han også til NM-finalen i økonomi.

– Jeg hadde lagt ned litt arbeid i PowerPoint-presentasjonen. Mest på å strukturere budskap etter pyramidemodellen, men også litt på detaljnivå, som å passe på at headingen ikke flyttet på seg når jeg byttet slide.

– Hva gir det deg å være forberedt?

– Det gjør at jeg har en følelse av kontroll, og at man ikke føler det kommer tusen uventede ting.

– Hvordan gjør du dette?

– Det finnes jo mange vanlige tips, som å sjekke ut i forkant hvor du skal være, så man ikke blir satt ut av hvor scenen og publikum er, for eksempel. Noen har faste rutiner og ting de gjør i forkant av presentasjoner. Jeg har ikke så mye sånt, men jeg liker å vaske hendene og fjeset i forkant. Det har vært en vane fra basketen. Det er ålreit å sørge for at noen ting er konstante, det øker følelsen av å ha kontroll, sier Østebø.

Pass på kalenderen

Navet for kontrollen er kalenderen. Målet hans er å ha produktiv tid mellom klokken 08 og 18.

– Jeg har fått et annet perspektiv på hva som går an å få til så lenge jeg har kontroll på kalenderen. Med én gang jeg vet at jeg skal noe, så legger jeg det inn i kalenderen. Det er sjeldent mangel på ting å fylle dagene med. Viser man engasjement i en sak, så blir man gjerne spurt igjen. Men det går en grense et sted mellom effektivitet og utbrenthet. Derfor sørger jeg også for å slappe av. Helgene er hellige, bedyrer studenten.

Han jobber 40 prosent i regnskapsselskapet Aider ved siden av studiene. I tillegg kommer styreverv og engasjement i Sagene Frivilligsentral og i Kristen idrettskontakt (KRIK) for studenter. To ganger i uken møter han opp ved Sognsvann til trening og sosialt samvær i to timer for studenter. Det går gjerne i fotball, volleyball og basket – sistnevnte spilte han aktivt frem til han dro i militæret.

– Jeg spiller fremdeles litt på Bislett sommerstid. Der er det et godt streetball-miljø. Det som er så gøy med basket, er at det bare er å møte opp. Det stiller opp folk i alle aldre, med alle mulige slags bakgrunner, fra 16-åringer som går toppidrett, til 50-åringer som har spilt aktivt for mange år tilbake, forteller Østebø.

Til og med kontrollfriker må legge fra seg kalenderen iblant, sier han med et glis.

Oppdag mer spennende lesestoff fra Magma 3/2022 her