Jobbintervju-o-rama
Hvilken arbeidssøker er du? Her er seks sterke personligheter med økonomiutdanningen i boks. Og noen gode råd til deg som skal i ilden.
Topplederaspiranten
Hvis du er trygg, fikk med deg basislærdommer i oppdragelsen, har en pen dress/drakt og uten å nøle vet hvilke fremmedord som skjuler seg bak forkortelsen EBITDA, kan du vurdere å innta rollen som ledertalent. Du må fremheve din lojalitet, din vilje til å gjøre drittjobber, din respekt for gamle gubbers erfaringer. Samtidig må du fremheve din selvstendighet, dine analytiske egenskaper, din ungdommelige evne til å tenke nytt. Den taktiske doseringen av systemlojalitet og selvstendighet er helt vesentlig for å lykkes med oppdrift i mange organisasjoner. Husk også at du i praksis inngår i et slags opptakssystem der du må stå årevis i uutholdelige mellomlederstillinger før du rykker helt til topps. Du må ikke brase frem med dine ambisjoner, men la dem sive ut via innskutte bisetninger. Dropp gjerne noen ord om stakeholder management, innovasjonsportefølje og optimalisering av aksjonærverdier.
Ta gjerne på en dyr, men ikke altfor dyr, klokke – og kast noen blikk på den for å signalisere at du har enda et intervju som venter på deg.
Hackeren
Klarer du å kode enkle greier i HTML? Har hørt på noen podkaster om SaaS-forretningsmodeller? Kan du sånn omtrentlig forklare hva en NFT er? Gratulerer. Du er åpenbart veldig godt skodd for å bli teknologi-alibiet i de fleste organisasjoner. For selv om alle snakker om data og sånn, er sannheten at de færreste har peiling – særlig når det gjelder teknologidrevne innovasjoner og digital forretningsutvikling.
Om du vil fremstå som en tech-savvy økonom, er det egentlig fritt frem klesmessig. Det kan være smart å kjøre på med sneakers, jeans (nyvasket), t-skjorte eller hettegenser. Kanskje du også kan flashe en Mac påklistret noen stickers. Snakk gjerne om Alexander Osterwalder, lean startup og maskinlæringsalgoritmer og repurposing av data. Gratulerer, jobben er din!
Den aller, aller flinkeste
Kjenner du på store forventninger fra mor og far? Hadde du massevis av seksere på videregående? Rekker du opp hånden og svarer på spørsmål under forelesningene bare for å flashe at du allerede har lest pensum for neste semester? Stakkars. Du er ikke alene. Økonomiutdanningen er preget av mange flinke piker av begge kjønn. I en intervjusituasjon er det ikke nok å være flink. Skal du hevde deg i denne konkurransen, må du være med i finaleheatet – blant de flinkeste av de flinke. Dette stiller store krav – både til karakterboken og til det du har å vise til utenfor, som gjerne kan være sånne ting som å ha vært sekretær eller kasserer i en studentorganisasjon eller kretsmester i O-løp.
Klesmessig er karrierekvinnedrakt eller litt for stor dress – gjerne med italienske, fornemme merkevarenavn – en mulig innertier.
Festgeneralen
Har du bare sånn passe gode resultatet? Sliter du med å få toppresultater fordi du hele tiden havner i hyggelig selskap eller blir stående litt for lenge ved kaffeautomaten? Da kan du kanskje fremheve nettopp din evne til å skape godt arbeidsmiljø og få andre til å trives. Legg opp til en blid og avslappet stil på intervjuet, vis nysgjerrighet og ydmykhet. Folk som først og fremst drives av det sosiale, er lette å få øye på – og kan vekke mistenksomhet hos arbeidsgivere som er opptatt av effektivitet. Unngå å fortelle røverhistorier fra den heisaturen med studentorganisasjonen. Snakk heller om at du har erfaring fra håndtering av mange ulike personlighetstyper og har stått ansvarlig for logistikken bak krevende arrangement. Les deg gjerne litt opp på forskning som viser sammenhengen mellom trivsel og produktivitet.
Det antas at du kler deg down to earth og symboliserer sosial trygghet – med jeans og hvit bluse / t-skjorte.
Kosmopolitten
Hvis du har reist over gjennomsnittlig mye, bodd i utlandet – eller kanskje har familiebakgrunn fra en annen kultur enn den norske – da kan du spille verdensborgerkortet. Mange nordmenn har – til tross for sydenturer og storbyhelger i Europa – nokså begrenset forståelse for kulturkodene sør for Malmø eller øst for Reykjarvik. Særlig hvis selskapet har internasjonale ambisjoner eller kontorer i andre land, kan du iscenesette deg selv som kulturell brobygger. Understrek gjerne evne til å kommunisere på noe annet enn stotrende, klumsete Norwenglish. Vis gjerne til subtile referanser, som det sitatet du hørte på et ambassadearrangement for noen år siden.
Kleskode: Alt funker for en ekte kosmopolitt, men kombinasjonen dongeribukse og dressjakke slår sjelden feil.
Tallknuseren
Liker du tall bedre enn ord? Hvis du er litt innadvendt, men briljerer i Excel, er det ikke dumt å legge vekt på nettopp dataforståelse og regneferdigheter. Gjør gjerne litt forarbeid på tallfronten, og sjekk regnskapstallene for selskapet du skal jobbe i. Still gjerne vanskelige spørsmål om fortjenestemarginer, anskaffelseskost og hvordan nedskrivninger egentlig bokføres. Hvis du går for rollen som hjernesterk sjefsnerd, trenger du ikke å legge mye vekt på fancy klær. Litt klomsete og krøllete akademikerstil understreker bare det etterlatte inntrykket.
– Det er viktigere å være flink enn å være synlig
– Gjennomfør studiene dine. Det er mye viktigere å gjøre en god jobb enn å bruke tid på å finpusse LinkedIn-profilen, sier hodejeger Jette F. Christensen.
BLI FERDIG Ikke sett masteren på pause, råder Jette Christensen. Da er det bedre å ta doble skift i en periode.
Den tidligere stortingspolitikeren jobber nå med rekruttering i selskapet Visindi. I en tid der synlighet oppleves som viktig, slår hun et slag for talent og evnen til å jobbe hardt og målrettet.
– Vær flink. Vær tilgjengelig. Vær hyggelig og fremoverlent. Bli gjerne en spesialist på noe, den som behersker et felt ekstra godt. Du er din egen attest, sier Christensen. Hun er opptatt at kandidatene viser at de er i stand til å gjennomføre studieløpet.
– Bli ferdig! Det er selvsagt helt greit å ta en jobb mens du tar studiene. Men ikke sett masteren på pause. Da er det bedre å ta doble skift i en periode, sier hun. Hvis du har fått en jobb, skal du være lojal – selv om du ikke har tenkt å være der for evig.
– Vær lojal overfor arbeidsgiveren din. Alle skjønner at du sikkert kommer til å gå videre i livet på et tidspunkt. Men så lenge du står i jobb, bør du ta ansvar og delta. Vær en god kollega. Dersom du er ferdig med studiene, betyr det mye å ta en tilleggsutdanning. Det viser at du har et ønske om å utvikle deg.
Christensen har selv brukt mye tid på politisk arbeid, men er opptatt av at eventuelle fritidsaktiviteter skal komme fra genuint engasjement.
– Ikke involver deg i studentforeninger fordi du vil ha det på CV-en. De aktivitetene er der fordi det er gøy, du får sosialt nettverk, og det er lærerikt. Men i det sekundet du gjør det for CV-en, ødelegger du for alle andre, som er der fordi de brenner for noe, sier hun.
– Hvor viktig er karakterer, slik du ser det?
– Innholdet – den faglige profilen – er viktigst. Karakterer sier selvsagt noe, men det er først og fremst et instrument for å finne ut hvem som skal videre innen akademia.
– Lær deg å tvile
– I innovasjonsprosesser finnes det ingen fasit. Jeg vil ha ansatte som er gode til å være i tvil, sier Øyvind Storli Hoel i designselskapet Netlife Bergen.
SÅRBARHET Karakterboka betyr ikke så mye. Uttrykker man sårbarhet og usikkerhet, betyr det mer, sier Netlife-sjefen.
I det tverrfaglige miljøet Netlife jobbes det med digitale designløsninger og forretningsstrategier. Som leder har Storli Hoel en ukonvensjonell rekrutteringsstrategi.
– Mange ferske studenter er vant til at det finnes gode svar i lærebøkene. Men i de komplekse strategiutfordringene vi er satt til å løse, kreves evnen til å komme opp med nye ideer og perspektiver. Vi må veie for og imot, stå i usikkerhet, se ting fra ulike synsvinkler. Arbeidet krever både kreativitet, nysgjerrighet og ydmykhet, sier Storli Hoel.
I Netlife jobber økonomer, designere, teknologer og kommunikatører sammen om å utvikle digitale strategier, forretningsmodeller og løsninger.
– Vi er opptatt av tverrfaglighet og mangfold. Men i praksis gjør det å jobbe sammen på tvers av fagroller og mennesketyper ganske vondt. I møte med kreativ friksjon trengs mennesker som er åpne og lærevillige. Samtidig ser jeg på det som en styrke at man kan uttrykke sårbarhet og usikkerhet, sier Netlife-lederen, som i liten grad ser på karakterboken når han leter etter kandidater.
– Jeg er opptatt av presisjon, at kandidatene viser at de har gjort research på hva vi driver med. Teknologibransjen er i rask endring hele tiden, det stiller krav til lærevillighet. Selv blir jeg skeptisk til folk som hele tiden ønsker å vise hvor flinke de er. Det fører bare til utbrenthet, sier Netlife-sjefen.
– Ta mere risiko!
Flere økonomer bør tillate seg å tenke litt annerledes om egne karrieremuligheter, sier Christine C. Akselsen i Kezzler.
VAKTMESTERARBEID Ikke alle egner seg som ledere, som er en variant av å være vaktmester, sier Christine C. Akselsen.
Alt for mange nyutdannede økonomer tar veldig trygge valg. De velger seg til konsulenthus eller store selskaper. Men du har allerede tatt et veldig trygt valg om du utdanner deg som økonom. Du har mye å falle tilbake på, sier Christine C. Akselsen, CEO i vekstselskapet Kezzler. Selv har hun vært med på å bygge opp klimaanalyseselskapet Point Carbon, ledet sportsutstyrsprodusenten Sweet Protection og vært involvert i flere startups siden hun gikk ut fra NHH i 2000. Hun tror mange økonomer bør bli flinkere til å bevege sidelengs i karrieren, ikke bare søke oppover til neste etasje i organisasjonskartet.
– Mange kjører seg litt fast i ideen om bransjekompetanse. De blir flink på et tema, de tror det eneste de kan noe om er tørrbulk, sportshandel eller fondsforvaltning. Selv vil jeg hevde at det kan være sunt å bytte bransje innimellom. Hvis du skifter bransje tar du med deg viktig kunnskap og erfaring inn i en ny sektor.
Hun er også kritisk til at så mange økonomer er opptatt av å bli ledere.
– Det er jo ikke sånn at de som har mest personalansvar når de dør, vinner. Næringslivet kan innimellom føles som et stigespill, jo høyere du rykker i karrieren jo flere folk skal du lede. Men ledelse er jo en variant av vaktmesterarbeid, det er ikke alle som egner seg som ledere eller trives med denne rollen.
– Sånne ting er ikke alltid så lett å vite når man er ung. Men bruk erfaringene du gjør deg til å tenke gjennom egne styrker. Er jeg en organisator, en igangsetter, en som bygger strukturer eller er jeg en spesialist? Skal man ha en jobb å trives i er det viktig å modnes, bli bevisst slike egenskaper og velge roller som gjør at du blir den beste versjonen av deg selv, sier Akselsen.