En ny vingenerasjon
Naturvin har for lengst fått rotfeste blant hipstere i storbyen, men har denne vinen andre kvaliteter enn å være et hipt tilbehør for kultureliten?
Besøker du en tilfeldig vinbar i landets storbyer, vil du garantert høre ord som biodynamisk, oransje- og naturvin fly over leppene til asfaltjungelkunder som ønsker de beste anbefalinger fra kontinentalt hippe bartendere. Men har naturvindrikkerne egentlig peiling på hvilke dråper de får servert?
Den etablerte vinkjenneren, 50-åringen med egen vinkjeller og et ufravikelig krav om hvite duker og tekstilservietter, river seg i håret over den nye, og påstått jålete, trenden. Men hvem er egentlig den største snobben? Er det den nyfrelste 30-åringen med egen biodynamisk middagsklubb der de gurgler pét nat og er overbevist om at de har forstått noe resten av røkla ikke har peiling på? Eller er det 50-åringen med et titalls årgangsflasker i hus? Begge grupper kjøper kulturell kapital på flaske, men premissene er ulike.
– Tidligere var naturvin forbeholdt rappere og kule bergensere.
Det sier Marcus Tøstie, styreleder og medgrunnlegger av Naturvinforbundet. Da han selv ble bitt av naturvinbasillen i 2018, oppdaget han fort at det var lite informasjon å finne på norsk om denne vintypen. Ofte måtte han oversette slovakiske sider ved hjelp av Google translate. I tillegg følte han at fordommene var mange, og at folk flest ikke drakk den naturlige vinen. Tøstie syntes at den spennende og bærekraftige vintypen fortjente en mer seriøs stemme i det offentlige rom. Under koronapandemien startet han derfor opp Naturvinforbundet sammen med Ida Solem.
Det nye gamle
Naturvin overtar stadig vinkartene på etablerte restauranter og er ikke lenger sjelden å se i vinanmeldelser. Men hva er det som egentlig skiller naturvin fra konvensjonell vin? Er ikke all vin bare ren druejus?
Begrepet naturvin er relativt nytt og har hatt sin oppblomstring det siste tiåret, men til kanskje manges forundring er prosessen bak denne trendsettende vintypen slik vin ble laget i gamledager. Det forteller Trond Erling Pettersen, leder for varefag og faghandel i Vinmonopolet i møte med Magma. Pettersen forteller at interessen har kommet som en motreaksjon etter hvert som forbrukerne har blitt mer opplyst om den konvensjonelle vinproduksjonen.
– Det som mange har trodd bare er druer i en tank som får ligge og bli til vin nærmest av seg selv, kanskje med noe fottråkking involvert, blir i praksis ofte behandlet av en god del maskiner og hjelpestoffer, sier han.
Forskjellen mellom de ulike vintypene er overraskende stor, men som forbruker er det ikke så lett å vite noe om innholdet og prosessen bak vinen man rasker med seg fra polet. Alkoholholdig drikke over 1,2 prosent har nemlig ikke noe krav om innholdsfortegnelse. Konvensjonell vin, det vi tenker på som vanlig vin, kan i EU inneholde nærmere 90 ulike tilsetningsstoffer. Når samfunnet er så opptatt av ultraprosessert mat og tilsetninger, er det et lite mysterium hvorfor ikke dette har fått større oppmerksomhet i den offentlige debatten.
Sminket vin
Tøstie er ikke sommelier av yrke, men er det man kan kalle en erfaren vinsmaker. Han mener at den konvensjonelle vinen ofte preges av krav til avkastning. Innimellom får vinbøndene en dårlig årgang, været er dårlig, eller det skjer noe uforutsett med avlingen.
– Vinbøndene sminker vinen for at flest mulig skal like den, mener han.
Pettersen bekrefter at vinmakere har ulike verktøy de kan bruke til å påvirke smaken på vinen, sånn at den smaker så å si likt hvert eneste år. Da blir inntjeningen mer forutsigbar for aksjonærene.
Med den naturlige vinen er det ikke like lett, men forskjellene er store også her (se faktaboks). Vinbønder som ønsker å kalle vinen sin økologisk, biodynamisk eller naturlig, får ikke bruke syntetiske sprøytemidler, ei heller tilsetningsstoffer, og kun en liten mengde svovel. Det krever mer arbeidskraft, og bøndene må være mer påpasselige med renhold enn ved produksjon av den konvensjonelle vinen, forteller Pettersen.
– Druedyrking uten sprøytemidler gjør det dyrere å drive produksjon. Vinbøndene har ingen forsikring mot dårlig vær, råte og tapt avling, sier han.
Dette er grunnen til at du ikke vil finne naturvin blant de billigste flaskene på polet. Likevel finnes det et greit utvalg av naturens dråper rundt 200-lappen.
En ny generasjon vinentusiaster
Der det finnes trend, finnes det også motforestillinger. Ord som surt, grumsete og promp er populære blant dem som ikke har latt seg overbevise. Tøstie mener på sin side at de som hater naturvin, bare har smakt feil vin.
– Har man smakt tre dårlige naturviner, gir ikke det grunn til å si at all naturvin smaker vondt. Tre viner kan ikke representere all naturvin, på samme måte som Black Tower ikke er representativ for all konvensjonell vin, sier han.
Salgstallene viser at populariteten er økende. Siden Vinmonopolet i 2019 startet med å merke naturvin, har salget i volum økt med 160 prosent. Pettersen forteller at det er flere trender som er med på å påvirke salget. Kundene har blitt mer opptatt av hvor vinen kommer fra, de ønsker lokalt håndverk, ønsker å leve sunnere og vil i større grad enn før ta hensyn til klima og miljø.
Naturvinen inneholder ofte mindre alkohol, sukker og svovel, og er derfor litt mindre usunn, men til enhver vinentusiasts store skuffelse fortsatt ikke sunn. At man får færre ettervirkninger dagen derpå av naturvin, mener Pettersen kun er en myte.
– Det er alkoholinnholdet som først og fremst vil påvirke helsen din.
Om naturvin er mer bærekraftig, tror ikke Pettersen det finnes ett svar på. Han forteller at det faktisk er emballasjen som påvirker vinens klimafotavtrykk i størst grad.
– Færre kjemiske sprøytemidler gjør riktignok forholdene rundt produksjonen bedre for naturen, miljøet og menneskene rundt, legger han til.
Det er opp til hver enkelt importør å merke vinen som naturvin. Flere velger å ikke benytte seg av merkeordningen da de er redde for å skremme vekk kunder. Dermed er ikke Vinmonopolets tall fullstendige når det gjelder hvor mye naturvin som blir solgt i Norge. Pettersen tror det er mange som ikke vet at de drikker naturvin. Selv om naturvin er et økende fenomen, er det fortsatt de yngre, urbane og nysgjerrige som er den største kundegruppen blant bevisste naturvindrikkere.
– Ola og Kari Nordmann kjøper ikke naturvin enda, i hvert fall ikke bevisst.
Dagens unge vinkunder, særlig dem i urbane områder, velger helt andre vintyper enn foreldregenerasjonen, og de er mer åpne for ny vin.
– De spiser mat fra hele verden, i mer uformelle sammenhenger, som passer godt med lettere vintyper, sier Pettersen.
Lengre og varmere somre er også med på å påvirke drikkevanene våre. Vi ønsker ikke lenger tunge viner med høy alkoholprosent. Vinmonopolet kaller det for lyst og lett-trenden. Paradoksalt nok blir det mange steder enklere å lage naturvin med klimaendringene. Varmere og tørrere somre betyr mindre risiko for råte og plantesykdommer som kan komme om man ikke bruker sprøytemidler i fuktige klima, kan Pettersen fortelle. Men med få tilsetningsstoffer kan vinen være vanskeligere å investere i.
– Naturvin kan lagres, men med lavt svovelinnhold er det et større sjansespill, sier Pettersen.
Ola og Kari Nordmann kjøper ikke naturvin enda, i hvert fall ikke bevisst. – Trond Erling Pettersen, Leder for varefag og faghandel i Vinmonopolet.
Naturvinmessa
Magma-redaksjonen møter Tøstie samme uke som Naturvinmessa skal avholdes for femte gang. Naturvinengasjementet som startet som et hobbyprosjekt, er nå med på å glede hundrevis av nordmenn. Den første naturvinmessa ble arrangert høsten 2021. Da var det 150 billetter tilgjengelig. For årets messe ble det lagt ut 800 billetter. Etterspørselen etter å smake på disse naturlige dråpene er stor. Alle messene har vært utsolgt halvannen uke etter billettslipp, til tross for at Naturvinforbundet aldri har kjøpt en eneste annonse. Men er det egentlig bare en møteplass for hipstereliten? Tøstie forteller at det ikke bare er unge voksne med bart, caps og tøynett som besøker messa.
– Det er stor variasjon og også en del glattbarberte 40- og 50-åringer på messa, sier han.
Naturvinforbundet vil skape en messe som er mer nedpå med større mangfold blant de besøkende. Tøstie mener at kjønnsbalansen på naturvinmessa er mye bedre enn på andre vinmesser han har deltatt på. Der er de aller fleste besøkende godt voksne menn.
Til tross for en stappfull naturvinmesse og stadig flere barer og restauranter med kun naturvin på vinlisten, viser Vinmonopolets salgstall at naturvin kun står for 0,5 prosent av polets omsetning. Den etablerte vinkjenneren trenger altså ikke frykte for at favorittvinen forsvinner fra Vinmonopolets hyller til fordel for fargerik og grumsete naturvin med det første. Men at naturvin har kommet for å bli, er både Tøstie og Pettersen sikre på.