Er samfunnskritiske jobber for dårlig betalt? (R)

Sammendrag 

Vi undersøker hva nordmenn vet om lønnsnivåene til de to samfunnskritiske yrkene renholder og sykepleier, og hva de mener disse yrkene ideelt sett bør tjene. Respondentene tror at både renholdere og sykepleiere tjener noe mer enn de faktisk gjør. De mener også at begge yrkesgruppene bør tjene mer enn det de tror de tjener – og dermed også mer enn det de faktisk tjener. Vi undersøker også hva nordmenn vet om lønnsnivåene til toppledere i privat og offentlig sektor. Vi finner at respondentene klart undervurderer eksisterende lønnsforskjeller mellom toppledere og de to samfunnskritiske yrkene renholder og sykepleier. Respondentene mener også at lønnsforskjellene bør være langt mindre enn det de tror de er.

Vi vet fra internasjonale undersøkelser at folk gjennomgående undervurderer eksisterende lønns- og inntektsforskjeller i samfunnet, og at folk også ønsker mindre forskjeller. 

1. Innledning 

Under covid-19-pandemien ble det veldig synlig at noen oppgaver og jobber er helt kritiske for at samfunnet skal fungere. Mens mange kunne isolere seg på hjemmekontor, var det andre som måtte stille på jobb, ofte i nærkontakt med andre, for å utføre sine arbeidsoppgaver. Eksempler er ansatte innenfor helse og omsorg, renholdere, transportører, politi og butikkmedarbeidere – ansatte som sørger for at det er mat i butikkhyllene, at søppelet blir hentet, at vannet renner i kranene, og at vi får nødvendig helsehjelp når vi trenger det (Kane & Tomer, 2021).

Til tross for den viktige rollen disse yrkene spiller for at samfunnet skal fungere, er mange av dem kjennetegnet av relativt lav lønn. I kjølvannet av pandemien oppstod det derfor nærmest et krav, både i Norge og internasjonalt, om at lavtlønnede samfunnskritiske jobber burde løftes lønnsmessig. Nedenfor rapporterer vi noen funn fra en undersøkelse som forsøker å kartlegge hvor informert kravet om et slikt lønnsløft egentlig er. Hva vet nordmenn om lønnsforholdene i samfunnskritiske jobber, og hvordan vurderer de denne lønna i forhold til lønna andre grupper mottar? Hvilke lønnsforskjeller ønsker folk seg ideelt sett?

2. Folk undervurderer inntektsforskjeller 

Vi vet fra internasjonale undersøkelser at folk gjennomgående undervurderer eksisterende lønns- og inntektsforskjeller i samfunnet, og at folk også ønsker mindre forskjeller (se for eksempel Gimpelson & Treisman, 2018; Hoy & Mager, 2021; Iacono & Ranaldi, 2021; Karadja et al., 2017; Kiatpongsan & Norton, 2014; Kuhn, 2020; Norton & Ariely, 2011; Osberg & Smeeding, 2006; Svallfors, 1997). Kiatpongsan og Norton (2014) rapporterer resultater fra en stor internasjonal surveyundersøkelse som inkluderer mer enn 50 000 respondenter fra 40 land (International Social Survey Programme (ISSP), Social Inequality). Her blir respondentene blant annet bedt om å anslå lønna til en leder av et stort selskap og lønna til en ufaglært industriarbeider, og deretter oppgi hvor mye de mener de to yrkesgruppene ideelt sett bør tjene. Samlet for alle land anslår respondentene at ledere av et stort selskap tjener 10 ganger mer enn en ufaglært industriarbeider, noe som er langt lavere enn de faktiske lønnsforskjellene. Videre mener respondentene at toppledere ideelt sett bør tjene 4,6 ganger mer enn en ufaglært arbeider. Folk undervurderer altså eksisterende lønnsforskjeller, og de ønsker også mindre lønnsforskjeller enn det de tror lønnsforskjellene faktisk er. 

Avstanden mellom faktiske og ønskede lønnsforskjeller er spesielt store i USA. De amerikanske respondentene anslår at toppledere tjener om lag 30 ganger mer enn en ufaglært arbeider, mens de mener at en forskjell på 7 er ideelt. Dette står i skarp kontrast til den virkelige forskjellen. En toppleder i USA tjener i gjennomsnitt 354 ganger mer enn en ufaglært arbeider (tall fra 2012). 

En liknende undervurdering av eksisterende forskjeller i USA rapporteres i en mye sitert studie av Norton og Ariely (2011). De spør et representativt utvalg amerikanere om å anslå hvor stor andel av den totale formuen den rikeste 20 prosenten i USA legger beslag på. Respondentene anslår dette tallet til å være 56 prosent, mens det faktiske tallet er 84 prosent. Respondentene anslår også at de 40 prosent minst velstående i USA har 9 prosent av den totale formuen, mens de i realiteten bare har 0,3 prosent. Når respondentene blir bedt om å anslå det de anser som en rimelig fordeling av formue i USA, rapporterer de en fordeling som er tilnærmet lik den faktiske fordelingen av inntekt i Sverige!

3. Oppfatninger om lønnsforskjeller i Norge 

Vi har sett nærmere på hva nordmenn vet om lønnsforskjeller i Norge, og hvilke oppfatninger de har om hvor store eller små disse forskjellene ideelt sett bør være – men der vi fokuserer på lønnsforholdene i samfunnskritiske jobber (Reiersen & Svarstad, 2023). 

Vi samlet inn lønnsdata (lønn før skatt og uten tillegg) for renholdere og sykepleiere (begge med fem års arbeidserfaring). Deretter ba vi et utvalg nordmenn anslå hvor mye de tror renholdere og sykepleiere tjener, samt hvor mye de mener de to gruppene ideelt sett bør tjene. Resultatene rapporteres i figur 1. 

Figur 1 illustrerer at respondentene tror at både renholdere og sykepleiere tjener noe mer enn de faktisk gjør. Respondentene mener også at begge yrkesgruppene bør tjene mer enn det de tror de tjener – og dermed også mer enn det de faktisk tjener.[1]

Debatten som oppstod under covid-19-pandemien om lønns- og arbeidsvilkår for samfunnskritiske jobber, dreide seg imidlertid ikke bare om at mange av disse er dårlig betalt, men at de er dårlig betalt i forhold til andre grupper. Vi samlet derfor inn lønnsdata (lønn og bonus) om toppledere i de tjue største private selskapene i Norge (målt etter omsetning) og om toppledere ved de tjue største norske offentlige sykehusene. Respondenter ble så bedt om å anslå hvor mye de tror de to gruppene toppledere tjener i gjennomsnitt, og hvor mye de mener de to gruppene ideelt sett bør tjene. 

Mens respondentene tror at sykepleiere og renholdere tjener mer enn de gjør, tror de at toppledere (både i privat og offentlig sektor) tjener mindre enn de gjør. Spesielt tydelig er undervurderingen av lønna til toppledere i private virksomheter. Respondentene tror at disse tjener nesten fire ganger mindre enn det de faktisk tjener. Og mens respondentene uttrykker at sykepleiere og renholdere bør tjene mer enn det de tror disse tjener, gjelder det motsatte for toppledere. Sykehusdirektører tjener i gjennomsnitt omtrent 2 millioner, mens respondentene mener at rundt 1,3 millioner er en rimelig lønn for denne gruppa. Igjen er resultatet for toppledere i private virksomheter spesielt tydelig. Respondentene rapporterer at de synes toppledere bør tjene halvannen gang mindre enn det de tror denne gruppa tjener, og dermed nesten seks ganger mindre enn det toppledere faktisk tjener i gjennomsnitt. [2] 

For å få et tydeligere bilde av respondentenes oppfatninger om lønnsforskjeller har vi sett nærmere på det relative forholdet mellom lønna til de ulike gruppene. Vi deler lønna til sykehusdirektører med lønna til sykepleiere. Dette gir oss en såkalt lønnsratio. Jo mer en sykehusdirektør tjener i forhold til en sykepleier, desto større blir denne ratioen. Siden vi har opplysninger om faktisk lønn, anslått lønn og ideell lønn, kan vi dermed beregne og sammenlikne faktisk lønnsratio, anslått lønnsratio og ideell lønnsratio, slik som illustrert i figur 2.

Figur 2 viser at en sykehusdirektør i gjennomsnitt tjener 4,6 ganger mer enn en sykepleier. Respondentene anslår at avstanden i lønn er 3,4, mens de synes en sykehusdirektør bør tjene 1,9 ganger mer enn en sykepleier. Respondentene undervurderer altså eksisterende lønnsforskjeller, og de ønsker at lønnsforskjellene skal være mindre enn det de tror lønnsforskjellene er. 

Figur 3 illustrerer at det samme mønsteret gjør seg gjeldende når vi ser på forholdet mellom lønna til toppledere i private virksomheter og renholdere, men at avstanden mellom faktiske lønnsforskjeller, anslåtte lønnsforskjeller og ideelle lønnsforskjeller er langt større enn i tilfellet med sykehusdirektører og sykepleiere. 

 Respondentene anslår at en leder i et privat selskap i gjennomsnitt tjener 5,5 ganger mer enn en renholder, mens den faktiske avstanden er 24,4. Samtidig synes de at en toppleder ideelt sett bør tjene 2,5 ganger mer enn en renholder. 

Hva forteller disse resultatene oss? Respondentene er ganske gode til å anslå lønna til de to samfunnskritiske yrkene renholdere og sykepleiere. Respondentene er dermed relativt godt informert når de uttrykker at begge yrkene burde lønnes bedre. Respondentene er samtidig ganske dårlige til å anslå lønna til dem som ligger i toppen av lønnsfordelingen. De undervurderer lønna til toppledere i både privat og offentlig sektor. Samtidig mener respondentene at begge gruppene toppledere burde tjene mindre enn det de tror disse gruppene tjener – og dermed langt mindre enn det toppledere faktisk tjener. Dette er et uttrykk for at respondentene har ganske klare preferanser for moderate lønnsforskjeller – og dette kommer enda klarere fram når vi ser på forholdet mellom lønna til dem i toppen av lønnsfordelingen og dem lenger ned i fordelingen, og hva respondentene mener om disse forskjellene (se figur 2 og 3). 

Resultatene ovenfor er i tråd med hva som rapporteres i liknende studier fra andre land, selv om vi ikke har klart å finne noen undersøkelser som fokuserer spesielt på lønnsforholdene til samfunnskritiske yrker. Folk uttrykker klare preferanser for moderate lønns- og inntektsforskjeller. Samtidig skal det sies at det er mange utfordringer knyttet til å måle folks oppfatning av ulikhet og preferanser for omfordeling (Heiserman & Simpson, 2021; Pedersen & Mutz, 2019). 

Heiserman og Simpson (2021) identifiserer flere problemer med metodene og målene som har vært brukt for å kartlegge oppfatninger om inntektsulikhet. De viser for eksempel at respondentenes svar er svært sensitive for hvordan forskerne formulerer sine spørsmål. De argumenterer også for at det kan være vanskelig for folk å knytte kvantitative størrelser til spørsmål som angår oppfatninger og holdninger. Et alternativ er å stille spørsmål som ikke krever et kvantitativt svar. 

Vi ba respondentene angi i hvilken grad de er enige i påstanden: «Lønnsforskjellene i Norge er for store». 57,8 prosent sa seg enten enig eller sterkt enig i påstanden. Kun 4,3 prosent var sterkt uenig. Når en leser disse tallene, er det samtidig verdt å minne om at Norge er blant de landene med den mest sammenpressede lønnsstrukturen i verden (OECD, 2021). En kunne kanskje derfor tenke seg at vi har gått for langt i lønnsutjevningen i Norge. Det er ikke noe i våre tall eller andre undersøkelser som tyder på dette (se også Reiersen, 2021). En klar majoritet av våre respondenter mener for eksempel at myndighetene og partene i arbeidslivet bør jobbe for å redusere lønnsforskjellene i samfunnet – slik figur 4 illustrerer. 

4. Debatten om inntektsulikhet 

Toneangivende samfunnsforskere og kommentatorer er enige om at økende inntektsforskjeller er blant de største samfunnsutfordringene vi står overfor (se for eksempel Collier, 2018; Chancel et al., 2021; OECD, 2015; Sandbu, 2020; Wolf, 2023). Konsekvensen av større inntektsulikhet er mer politisk polarisering, økende sosiale konflikter og svekket tillit. Samtidig påvirker stor ulikhet samfunnets mer dype sosiale strukturer. Inntektsulikhet påvirker vår følelse av tilhørighet og tilknytning til andre mennesker, og den påvirker hvordan vi tenker og handler (Belle & Bullock, 2023; Mullainathan & Shafir, 2013; Payne, 2017; Wilkinson & Pickett, 2018). 

Debatten om inntektsulikhet er imidlertid utfordrende av flere grunner. For det første spriker analysene av hvorfor ulikhetene øker. Det er ingen konsensus om hva som er de grunnleggende bakenforliggende årsakene. Dermed er det heller ingen enighet om hvilke virkemidler som mest effektivt kan holde inntektsulikhetene nede. For det andre mangler vi en generell teori for hva som er en «optimal» fordeling av inntekt i samfunnet. Det finnes ikke noe ideelt referansepunkt å sammenlikne den faktiske inntektsfordelingen med. 

Et forslag til løsning på den siste utfordringen, som også er utgangspunktet for denne artikkelen, er å involvere «folk flest» mer i spørsmålet om ulikhet og omfordeling. Hva vurderer folk flest å være et rimelig nivå av ulikhet i samfunnet, og i hvilken grad er den faktiske fordelingen av inntekt i tråd med det folk oppfatter som rimelig? 

Vi har tilnærmet oss spørsmålet om lønnsulikhet i lys av covid-19-pandemien. Pandemien aktualiserte debatten om økonomisk ulikhet ytterligere. Mange observerte at flere av de jobbene som er helt kritiske for at samfunnet skal fungere, er lavt betalt, i tillegg til at de som har disse jobbene, utsatte seg for betydelig helserisiko ved at de måtte møte på jobb. Våre respondenter uttrykker et klart ønske om at disse gruppene, i vår studie representert ved renholdere og sykepleiere, bør løftes inntektsmessig. Videre finner vi at dette ønsket er begrunnet i et relativt velinformert bilde av hva renholdere og sykepleiere faktisk tjener. 

Norge er kjennetegnet av å ha moderate lønnsforskjeller sammenliknet med andre land. Våre respondenter ser ut til å ha preferanser for en slik lønnssammenpressing. De uttrykker et ønske om å heve lønna til renholdere og sykepleiere samtidig som de ønsker å holde tilbake lønna til dem i toppen av lønnsfordelingen. Respondentene ønsker å redusere avstanden mellom topp og bunn i lønnsfordelingen, både den avstanden de tror eksisterer, og den som faktisk eksisterer. 

Disse resultatene er i tråd med mønsteret som dokumenteres i tidligere studier (Gimpelson & Treisman, 2018; Hoy & Mager, 2021; Iacono & Ranaldi, 2021; Karadja et al., 2017; Kiatpongsan & Norton, 2014; Kuhn, 2020; Norton & Ariely, 2011; Osberg & Smeeding, 2006; Svallfors, 1997). Folk flest undervurderer eksisterende inntektsforskjeller, og de ønsker mindre forskjeller. Kunnskap om hva folk oppfatter som en ønsket eller ideell fordeling av inntekt i samfunnet, og hvordan disse ønskene ser ut i forhold til den faktiske situasjonen, bør inngå som et viktig grunnlag for beslutninger som angår organisering av lønnsdannelsen, utforming av skattepolitikken og andre tiltak som påvirker inntektsfordelingen i samfunnet. 

Referanser 

Belle, D. & Bullock. H.E. (2023). The Psychology of Poverty, Wealth, and Economic Inequality. Cambridge University Press. 

Chancel, L., Piketty, T., Saez, E. & Zucman. G. (2021). World inequality report 2022. World Inequality Lab. 

Collier, D. (2018). The future of capitalism: Facing the new anxieties. Allen Lane. 

Gimpelson, V. & Treisman, D. (2018). Misperceiving inequality. Economics & Politics, 30(1), 27–54. 

Heiserman, N. & Simpson, B. (2021). Measuring perceptions of economic inequality and justice: An empirical assessment. Social Justice Research, 34, 119–145. 

Hoy, C. & Mager, F. (2021). Why are relatively poor people not more supportive of redistribution? Evidence from a randomized survey experiment across ten countries. American Economic Journal: Economic Policy, 13(4), 299–328. 

Iacono, R. & Ranaldi, M. (2021). The nexus between perceptions of inequality and preferences for redistribution. The Journal of Economic Inequality, 19, 97–114. 

Kane, J. W. & Tomer, A. (2021). Valuing human infrastructure: Protecting and investing in essential workers during the COVID-19 era. Public Works Management & Policy, 26(1), 34–46. 

Karadja, M., Mollerstrom J. & Seim, D. (2017). Richer (and holier) than thou? The effect of relative income improvements on demand for redistribution. Review of Economics and Statistics, 99(2), 201–212. 

Kiatpongsan, S. & Norton, M. I. (2014). How much (more) should CEOs make? A universal desire for more equal pay. Perspectives on Psychological Science, 9(6), 587–593. 

Kuhn, A. (2020). The individual (mis-)perception of wage inequality: Measurement, correlates and implications. Empirical Economics, 59, 2039–2069. 

Mullainathan, S. & Shafir, E. (2013). Scarcity: The true cost of not having enough. Times Books. 

Norton, M.I. & Ariely, D. (2011). Building a better America – One wealth quintile at a time. Perspectives on Psychological Science, 6(9), 9–12. 

Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD). (2015). In it together: Why less inequality benefits all. OECD Publishing. 

Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD). (2021). Key indicators on income distribution and poverty. http://www.oecd.org/social/income-distribution-database 

Osberg, L. & Smeeding, T. (2006). “Fair” inequality? Attitudes toward pay differentials: The United States in comparative perspective. American Sociological Review, 71(3), 450–473. 

Payne, K. (2017). The broken ladder: How inequality changes the way we think, live and die. Weidenfeld & Nicolson. 

Pedersen, R., & Mutz, D. (2019). Attitudes toward Economic Inequality: The Illusory Agreement. Political Science Research and Methods, 7(4), 835–851. 

Reiersen, J. (2021). Too much redistribution, too little or just right? Forum for Social Economics, 52(4), 453–466. 

Reiersen, J. & Svarstad E. (2023). Are essential frontline workers paid too little? Upublisert arbeidsnotat. USN Handelshøyskolen 

Sandbu, M. (2020). The economics of belonging: A radical plan to win back the left behind and achieve prosperity for all. Princeton University Press. 

Svallfors, S. (1997). Worlds of welfare and attitudes to redistribution: A comparison of eight Western nations. European Sociological Review, 13(3), 283–304. 

Wilkinson, R. & Pickett, K. (2018). The inner level: How more equal societies reduce stress, restore sanity and improve everyone’s well-being. Allen Lane. 

Wolf, M. (2023). The crisis of democratic capitalism. Allen Lane. 

Noter 

1.    Forskjellen mellom faktisk lønn og ideell lønn er statistisk signifikant for både renholdere og sykepleiere. Se Reiersen og Svarstad (2023) for detaljer. 

2.    Forskjellen mellom faktisk, oppfattet og ideell lønn er statistisk signifikant både for toppledere i privat sektor og for sykehusdirektører. Se Reiersen og Svarstad (2023) for detaljer.