Magma Utgave 2 2023 Magma logo - lenke til Magma forsiden
TEKST: Hallgeir Kvadsheim FOTO: Tor Stenersen.

Dette bør du gjøre med ferie- og skattepengene

I juni får vi rekordmye utbetalt i ferie- og skattepenger. Her er rådene for å få mest mulig ut av pengene, hvis du ønsker å spare noe av potten.

Sandstrand med bølger i havet.

Ferieplaner i vasken? Mange har store ferieplaner i år, men svak krone og høy inflasjon gjør at pengene ikke rekker like langt.

Foto: Elena Ktenopoulou, Unsplash.

I år blir det utbetalt feriepenger for godt over 160 milliarder kroner. De skal i utgangspunktet utbetales siste vanlige lønningsdag før ferien. Det mest vanlige er du har dem på konto første halvdel av juni. 

I tillegg kommer et rekordhøyt skatteoppgjør. Til sammen 2,9 millioner skattytere får tilbake til sammen 45 milliarder kroner, ifølge Skatteetaten. Det er hele 15 milliarder kroner mer enn i 2022. I snitt gir dette 15 200 kroner tilbake på skatten for hver nordmann. 

Hvorfor så høyt? 

En viktig årsak til at mange nå får mye mer igjen på skatten, er at rentene gjorde et kraftig byks i fjor. Da øker rentefradraget – noe som betyr lavere skatt. Med mindre du endret skattekortet etter sommeren, ble ditt skattetrekk altfor høyt. 

Merk at skattepengene nå utbetales fortløpende etter at du har levert skattemeldingen. Noen fikk derfor tilgodebeløpet allerede i slutten av mars, de fleste får dem én til to uker etter at de leverte skattemeldingen.

Hallgeir Kvadsheim som lener seg mot et gelender og ser mot kamera.

Hallgeir Kvadsheim - forbrukerøkonom, ekspert på privatøkonomi, programleder i Luksusfellen.

Foto: Tor Stenersen.

 I sum betyr dette at mange nordmenn mottar 50–100 000 kroner før sommeren. Mange har store ferieplaner i år, og svak krone – og høy inflasjon – gjør at pengene ikke rekker like langt. Men slett ikke alle vil bruke opp den store potten. Så hvordan kan man investere resten?

Planlegg litt 

Det er smart å ha en plan for slike beløp, spesielt for skattepengene, som for mange nærmest føles som en lottogevinst. Ingen plan = pengene forsvinner fort i det store sluket. Det er ikke sikkert at feriepengene eller skattepengene rekker til å bytte ut den gamle båten på hytta. Men det kan jo være første steg på veien! Vær mest mulig konkret når du setter til side penger på en konto (eller i fond). Gi gjerne kontoen navn etter sparemålet: Bufferkontoen, ny båt-konto. Sett et mål for hvor stor saldoen på kontoen skal bli. 

1. Fyll den bufferkontoen! 

Å ha en sparekonto med et par månedslønninger er på mange måter grunnmuren i folks privatøkonomi. Ifølge Statistisk sentralbyrås årlige levekårsundersøkelse mangler 900 000 nordmenn penger til å betale en uventet utgift på 19 000 kroner. Det er selvsagt mulig å ha bufferen i boliglånet i stedet for en separat sparekonto, men for mange vil det være både mer oversiktlig og mer motiverende å ha pengene på egen konto. Velger du en av bankene på toppen av finansportalen.no, vil nok heller ikke renteforskjellen på bolig- og innskuddsrenta være altfor høy.

Ifølge Statistisk sentralbyrås årlige levekårsundersøkelse mangler 900 000 nordmenn penger til å betale en uventet utgift på 19 000 kroner.

2. BSU 

Ingen spareordning kan måle seg med BSU, når du tar hensyn til at den er risikofri, har en rente som er to til tre ganger så høy som storbankenes sparekonti og gir deg 10 prosent skattefradrag. Du kan sette inn inntil 27 500 kroner på den ordinære BSU-kontoen hvert år. Vil du spare mer enn 27 500? Sjekk om banken din tilbyr en såkalt BSU 2.0-konto (noen kaller den BSU Pluss, Boligsparekonto eller noe annet). Like god rente, men uten skattefradrag. Selv om du allerede har kjøpt bolig og dermed ikke får skattefradraget lenger i BSU, kan det svare seg å sette penger på BSU. Renta er jo over boligrenta i de fleste banker. Men pass på når du bikker 34 år, da senker de fleste banker BSU-renta. Noen banker, som OBOS og Nordea, godtar også store engangsinnskudd på inntil 300 000 kroner.

3. Høy eller lav risiko? 

Har du allerede en grei buffer og har bikket 34 år? Her er noen alternativer, rangert fra lav til høyere risiko (og ditto forventet avkastning), med noen konkrete fondseksempler. 

Høyrentekonto
Ønsker du null risiko og muligheten for å ta ut pengene på kort varsel, velger du vanlig banksparing. Flere banker tilbyr også fastrenteinnskudd på ett til to år. Beste bank: Over 4 prosent. 

BSU
Se ovenfor. Beste bank: Over 5 prosent. 

TIPS: Sparebank1 Midt-Norge gir dobbel rente på første års innskudd, det vil si 10 prosent! 

Nedbetale lån
Å nedbetale lån gir markedets beste risikofrie avkastning. For tiden gir det 4–5 prosent sikker avkastning for godt sikrede boliglån – enda mer på billån. Skal du betale gjeld, begynner du med de dyreste lånene, som kredittkort og forbrukslån – deretter billånet. Vent med studielånet til slutt. På sikt vil studielånsrenten være lavere enn boliglånsrenten. I tillegg har studielånet en gratis, innebygget gjeldsforsikring som mange glemmer å ta med i betraktning. 

Pusse opp
Hvis du skal selge boligen din om ikke så altfor lenge, kan det lønne seg å bruke noen kroner på oppussing. Hvis dette hever standarden og gir økt pris på boligen, slipper du å betale skatt av denne gevinsten, såfremt du har minst ett års botid før salget. 

Pengemarkedsfond
Dette er fondene med lavest risiko. De fungerer i praksis omtrent som en sparekonto, men risiko og avkastning er normalt litt høyere enn vanlig sparerente. 

Eksempel: KLP Likviditet 

Obligasjonsfond
Fordelen er at avkastningen over tid har mindre samvariasjon med aksjer. På norsk: Selv om børsen stuper, kan verdien på obligasjoner stige. Mest praktisk med fond, enkeltkjøp av obligasjoner er mer tungvint. 

Eksempler: Skagen Avkastning og Forte Obligasjon 

Høyrentefond
Også kalt high yield-fond – har gitt opptil 9–10 prosent rente i første del av 2023. Investerer i rentepapirer med høyere risiko enn ordinære pengemarkedsfond, men med lavere risiko enn aksjefond. 

Eksempler: Holberg Kreditt og Fondsfinans High Yield 

Aksjefond
De siste fem årene har aksjefond gitt svært god avkastning, ikke minst for deg som eier globale fond, grunnet kronesvekkelsen. Du bør imidlertid ikke forvente mer enn 2–4 prosentpoeng bedre «rente» i et aksjefond sammenliknet med en god sparekonto på lang sikt. Men over tid vil selv små prosenter utgjøre en stor forskjell. Du bør ha minst fem til ti års sparehorisont. Ideelt for barnesparing. Opprett gjerne en aksjesparekonto, bruk globale indeksfond som grunnmur. 

Eksempler: DNB Global Indeks og KLP AksjeGlobal Indeks 

Utsatt skatt
Ulempen med aksjefond er at skatten er økt til hele 37,84 prosent, mens det er 22 prosent på renter. Den effektive beskatningen synker noe på grunn av skjermingsfradraget man får hvert årsskifte, men det er likevel en stor skatteforskjell. Fordelen med aksjefond er at skatten ikke betales før andelene selges. Har du dem på en aksjesparekonto, utsetter du skatten helt til du tar ut gevinsten for godt. Det gir en betydelig skattekreditt. Står pengene i banken, må du betale skatt av renteinntektene hvert år. 

Tips: Sparer du i rentefond på en såkalt investeringskonto, får du utsatt skatt også på rentene! Det gjelder også for høyrentefond. 

)