Nye regler kan gi yngre NHH-studenter

Marianne Aasen ledet opptaksutvalget som har foreslått et nytt system for opptak til høyere utdanning. Utvalgets rapport var nylig på høring, og regjeringen skal nå jobbe videre med forslagene. Aasen, som de siste ukene har vært i møter med både utdanningskomiteen og flere fagforeninger, har inntrykk av at mange er positive til nytenkningen rundt opptaksordningen. 

– Jeg har inntrykk av at dette kan bli noe av, at vi har foreslått noe som de kan jobbe videre med politisk, sier hun. 

Vil fjerne venterommet 

Utvalget har blant annet foreslått å fjerne alle tilleggspoeng og ta bort muligheten for å forbedre karakterer som privatist. Dagens regler «fungerer i praksis som en rangering av eldre søkere foran yngre», skriver utvalget. 

– Dette er særlig relevant når søkeren har bestemt seg for hva vedkommende vil, og egentlig er godt nok forberedt til å studere. På grunn av måten vi nå organiserer køen på, får vi et unødvendig venterom, sier Aasen. 

Mange av dem som kommer inn på studier etter tre–fire års venting, ville kommet rett inn med de foreslåtte endringene, mener hun. 

– Da er det noe med systemet som ikke fungerer godt nok. Det er en utfordring for både søkerne, universitetene og høgskolene, og for samfunnet, sier hun. 

De som ikke har mulighet til å komme inn med karakterer fra videregående opplæring, kan i stedet ta en standardisert opptaksprøve. Utvalget har foreslått å innføre en opptaksprøvekvote på 20 prosent, der søkerne rangeres etter poengsummen de får på prøven. 

Slik det er nå, går for mange studenter i fire år og venter på alderspoengene for å komme inn. Det er ikke riktig utnyttelse av ressursene, sier Stig Tenold, Prorektor for utdanning ved NHH.

Kunstig høye krav 

Norges Handelshøyskole (NHH) er blant studiestedene der mange studenter har hatt behov for å samle alders- og tilleggspoeng for å komme inn. 

Høsten 2022 var poenggrensen for å komme inn på NHHs bachelorstudium i økonomi og administrasjon 55,4 i kvoten for førstegangsvitnemål, og 58,9 i ordinær kvote. De som først hadde flyttet seg ut av kvoten for førstegangsvitnemål, trengte altså 3,5 tilleggspoeng for å komme inn på samme karaktergrunnlag. 

NHH-studentene Dinogen Uruthiran (23), Anders Fosse Hereide (24) og Malene Kristine Meidell Alsaker (20) synes forslaget fra opptaksutvalget er godt. Selv kom de inn med karakterene fra videregående, og de er glade for at de ikke behøvde å bruke flere år på å forbedre karakterer og samle tilleggspoeng. 

Tror dynamikken blir som før 

Uruthiran, Hereide og Alsaker er henholdsvis leder, fagpolitisk ansvarlig og informasjonsansvarlig i studentforeningens styre. De tror endring av opptaksordningen vil ha innvirkning på studentmassen ved NHH. 

– Hvis en endring ikke virker inn på hvem som kommer inn, har den ikke fungert, poengterer Alsaker. 

Hun tror først og fremst det vil føre til at studentene i snitt vil være yngre. Kanskje vil det også være færre studenter som har tatt realfag på videregående, når det ikke lenger gir tilleggspoeng. Om det i sin tur vil påvirke studentmiljøet, er hun usikker på. 

Skulle man jobbe hele videregående for å komme inn på et vanskelig studium, for så å bli trukket – da ville man kanskje heller valgt noe annet.

– Det blir nok lite endring i dynamikken på NHH. Alle studentene her er jo veldig flinke, sier hun. 

For mange samler alderspoeng 

Prorektor for utdanning ved NHH Stig Tenold er også glad for endringsforslaget. 

– Det har bygget seg opp et system med mange unntak som hvert for seg er fornuftige og fine, men som til sammen blir for komplisert. Slik det er nå, går for mange studenter i fire år og venter på alderspoengene for å komme inn. Det er ikke riktig utnyttelse av ressursene, sier han. 

Både NHH og Econa har levert høringsinnspill som er positive til hovedtrekkene ved det foreslåtte opptakssystemet. De støtter at det nye systemet skal basere seg på en karakterkvote og en opptaksprøvekvote, og at tilleggspoengene fjernes. 

– Forslaget er mye mer oversiktlig enn dagens system, og jeg vil påstå at det er mer rettferdig. Det er bedre for både samfunnet og individet at man kan få sjansen gjennom en opptaksprøve, enn at studentene tar opp igjen fag i mange år, sier politisk rådgiver Emilie Nordstrøm i Econa. 

Nullsumspill 

Econa er positiv til å ha en opptaksprøvekvote, men mener størrelsen på 20 prosent må utredes bedre. De ønsker at universitetene selv kan justere kvotene etter hva som er hensiktsmessig for deres utdanninger. 

Marianne Aasen er enig i at størrelsen på kvoten kan vurderes, men påpeker at jo større denne kvoten blir, dess mer karakterpress kan forventes i den vanlige kvoten. 

– Her snakker vi om et nullsumspill. En studieplass med konkurranse er et gode som noen skal få fremfor andre. Opptaksprøvekvoten bør ikke bli større enn 30 prosent, da blir den veien inn for viktig på bekostning av vitnemålskvoten. Det er bred enighet i samfunnet om at videregående opplæring er viktig. De som gjør det best der, er de som gjør det best som studenter, sier hun. 

Systemet belønner de privilegerte 

Søkere fra privilegerte hjem er vinnerne i kampen om studieplasser, både med dagens og den foreslåtte opptaksmodellen. 

Opptaksutvalget hadde som mandat å foreslå et regelverk som er lett å forstå for søkerne, og som oppfattes som rettferdig. 

– Det virker som en er mer opptatt av om systemet blir oppfattet som rettferdig, enn om det faktisk er det. Tradisjonelle mål om at utdanning skal fungere sosialt utjevnende, er merkelig fraværende. Det handler om rettferdighet for de skoleflinke, som skal ha minst mulig hinder i karrierevegen, sier sosiolog Jan Fredrik Hovden etter å ha lest rapporten. 

Arbeiderklassen holdes utenfor 

I rapporten poengterer utvalget at dagens regelverk forsterker sosiale forskjeller. «Søkere som har økonomiske ressurser til å vente med å studere, kan bruke tid på å samle tilleggspoeng og ta opp fag som privatist», skriver de. 

Hovden mener at det nye forslaget, med større vekt på karakterene fra videregående opplæring, heller ikke vil bidra til sosial utjevning. 

– En kan ikke belønne karakterer uten å belønne sosiale privilegier. Karakterkravet ved NHH og andre eliteutdanninger holder elever fra arbeiderklassene ute fra privilegiene posisjoner, inntekter og nettverk, som slike utdanninger typisk fører med seg, påpeker han. 

Hovden har sammen med kollega Jostein Gripsrud fulgt med på rekrutteringen til ulike studiesteder i Bergen i over 20 år. De har vist at NHH har en uvanlig høy andel studenter med foreldre med høy utdanning og høy inntekt. 

Gikk bort fra loddtrekning 

Hovden mener utvalget har holdt seg langt unna muligheter som ville ført til betydelig sosial utjevning. Som eksempel nevner han kvoter for lavinntektsgrupper og loddtrekning blant alle søkere med over 5 i snitt. 

Loddtrekning var tema i innspillsrunden til opptaksutvalget, men har fått lite oppmerksomhet i rapporten. Utvalget avviser loddtrekning fordi det er uforutsigbart, og fordi det sannsynligvis vil oppfattes som urettferdig og dermed kan true legitimiteten til opptaksregelverket. 

Utvalgsleder Marianne Aasen sier seg enig i at utvalgets forslag alene ikke vil utjevne sosiale forskjeller. 

– Sosial utjevning kan ikke løses utelukkende med opptakssystemet. Men noen forhold ved dagens opptak har sosiale utfordringer, og det gjelder særlig muligheten til å ta opp fag som privatist. Det medfører økonomiske kostnader og at tilgangen på høyere utdanning henger sammen med økonomiske ressurser hos dem som vil forbedre karakterene sine, sier hun. 

Karakterer motiverer 

NHH-studentene Dinogen Uruthiran, Anders Fosse Hereide og Malene Kristine Meidell Alsaker er også skeptiske til en løsning med loddtrekning. 

– Det ville vært for tilfeldig. Karakterer er både brutalt og motiverende, sier Dinogen Uruthiran. 

– Skulle man jobbe hele videregående for å komme inn på et vanskelig studium, for så å bli trukket – da ville man kanskje heller valgt noe annet, sier Malene Kristine Meidell Alsaker. 

Hun mener at skoleelever som har behov for ekstra oppfølging, heller bør få det tidlig i skoleløpet, så de stiller likt fra start.