Dette bør alle gjøre med økonomien i 2023

Rett opp skattekortet! 

Den 15. desember oppdaterte Skatteetaten ditt nye skattekort for 2023. Merk at skattekortet er basert på opplysninger fra skattemeldingen i 2021, det vil si slik din privatøkonomi var for over nesten halvannet år siden! Inntekten er riktig nok basert på opplysninger fra arbeidsgiver i oktober i fjor, og rentene er økt i henhold til en prognose, men du bør likevel sjekke at det stemmer. I 2022 økte de flestes renteutgifter med flere tusenlapper som følge av bankenes to rentekutt. Det er selvsagt ikke ulovlig å ha altfor høyt skattetrekk, men da må man vente på tilgodebeløpet helt til våren 2024. 

Boligprisene falt: Kjøpe snart? 

Jeg har ingen tro på et boligkrakk i 2023. Tvert imot. Selv om vi kan få en liten nedgang i vår, blir jeg slett ikke overrasket om boligprisene 31.12.2023 er høyere enn ved nyttår. Derfor tror jeg ikke du bør sitte så altfor lenge på gjerdet hvis du skal kjøpe bolig. Generelt er jeg ingen stor fan av timing i boligmarkedet. Har du bestemt deg for område og boligtype, synes jeg du skal se mer på mikro (virker denne boligen over- eller underpriset, er dette drømmeboligen) enn makro. Rentetoppen er sannsynligvis nær, bankene har fått en mildere utlånsforskrift fra 1. januar, og vi har lav boligbygging og høy sysselsetting. 

Rydde i fond og aksjer 

Har du tapt penger på aksjer eller fond? Nå får du godt betalt for å rydde opp i porteføljen. Regjeringen økte den såkalte utbytteskatten fra 6. oktober 2022. Det betyr at du må betale 37,84 prosent for aksjegevinster. Da får du også dekket 37,84 prosent av tapet hvis du selger i 2023. Hvis Solberg og co. overtar ved neste valg, kan disse satsene fort falle. De var på 30,59 prosent for bare fem år siden. Så hvis du uansett har tenkt å kvitte deg med skuffende fond eller aksjer og reinvestere pengene, kan det være smart å gjøre det nå, men ikke la skatten være avgjørende for ditt valg. 

Vær klar over at leasingkontrakten din kan bli langt dyrere i 2023 som følge av rentehoppene. 

Spare strøm 

Den midlertidige loven om strømstøtte til husholdninger ble forlenget ut 2023. Det vil si at 90 prosent av kraftprisen over 70 øre/kWh dekkes, fratrukket moms. Den reelle dekningen er nok nærmere 70 prosent, siden mye av forbruket skjer når prisene er høye, mens strømstøtten beregnes ut fra en uvektet snittpris. Uansett gjør den høye strømprisen at en rekke ENØK-tiltak blir langt mer lønnsomme enn før. Puss støv av planene som kanskje var ulønnsomme for to–tre år siden. Sjekk også om du får støtte for tiltakene fra Enova. De fikk utvidet budsjettet for 2023. 

Tjen skattefritt 

Har du tenåringer i huset? Frikortgrensa økes med nye 5000 kr til 70 000 kr. Barna betaler dermed ikke en øre i skatt eller avgifter på lønna før de bikker grensa. I tillegg er det fortsatt kjøpers marked i arbeidsmarkedet. Det er flust med jobber og altfor få som kan jobbe deltid. 

Pass på boligrenta 

Er du svimmel av alle renteøkningene? Du er ikke alene. Det er ikke så lett å finne ut hva som er «riktig» bankrente når bankene må sette opp rentene annenhver måned. Topplisten på finansportalen.no representerer ikke nødvendigvis de beste bankene om en måned eller to, siden banker bruker ulik tid på rentebeslutninger. Likevel er det svært viktig at du følger med denne våren. 

Har du tapt penger på aksjer eller fond? Nå får du godt betalt for å rydde opp i porteføljen. 

Pass på leasing 

Vær også klar over at leasingkontrakten din kan bli langt dyrere i 2023 som følge av rentehoppene. Sjekk avtalen din. De fleste selskaper har klausul om at de kan øke månedlig leie når rentene stiger. Dette er ikke nødvendigvis relatert til Norges Banks rente, men til selskapets egne rentekostnader. Da risikerer du at leasingsavgiften heves mer enn markedsrentene. 

Pass på sparerenta 

Nå er det svært stort sprik i sparerentene. Storbankenes «høyrentekonti» gir deg bare drøyt 1,5 prosent rente. Du kan få 3–4 prosent i andre banker, avhengig av om du velger flytende eller fast rente. De fleste bankene som er på topp på innskudd, er nisjebanker innen refinansiering og forbrukslån. De kan gi bedre renter siden de ellers må betale mer for funding enn større banker med bedre kredittrating. Innskuddene er sikret inntil én til to millioner, avhengig av om de er dekket av den norske eller svenske ordningen. 

Sjekk forsikringene dine 

Det bør du gjøre hvert år! Det lønner seg. Hvor ofte har du bilen på service? En gang i året? Hver 20 000 kilometer? Hva så med forsikringene dine – sjekker du pris og vilkår for dem? Gjør også det til en årlig vane. Send dem på anbud via nettet, og prut ned prisen ved å vise til bedre tilbud. 

Flytte pensjonskontoen? 

1,8 millioner nordmenn fikk egen pensjonskonto i 2021. Det gjør det også mulig å flytte hele pensjonen til en ny og billigere leverandør, om du ønsker det. Hvis du flytter, skal du få en såkalt standardkompensasjon fra din arbeidsgiver. De slipper jo nå å betale for dine avtaler. 

Slik gjør du det: Logg inn på «Egen pensjonskonto» hos norskpensjon.no. Der ser du hvor mye arbeidsgiver betaler selskapet som forvalter din pensjon. Sjekk deretter lista over egen pensjonskonto under «Pensjon» på finansportalen.no. De beste tilbudene tilbys via fagorganisasjoner. 

La oss si at du betaler 0,5 prosent i dag. Du flytter til en leverandør som krever 0,2 prosent. Tjener du 600 000 kroner, vil det si at jobben betaler 3 000 kroner årlig til banken. Du kan imidlertid flytte kontoen, betale 1 000 kroner, og få mellomlegget på 2 000 kroner investert i egen pensjonssparing. Hvert år! Det kan gi deg 352 000 mer oppspart i pensjon når du bikker 67 år!