Ambisiøs eller rastløs?

Gullklokke har lenge vært en belønning for 25 års tro tjeneste, men i dag er det få bedrifter som får anledning til å dele den ut: Mens den gjennomsnittlige levetiden for virksomhetene på Standard & Poor’s 500-liste var på 61 år i 1958, er den på under 18 år i dag, ifølge en studie av McKinsey. Ikke at ferske jobbsøkere later til å ta nevneverdig notis. De har klokke på mobilen og ingen intensjon om å bli komfortable i én kontorstol. Maks to–tre år i samme jobb er strategisk for å bygge karriere, ifølge en medlemsundersøkelse utført av Ung i Finans. 

Men må vi bytte jobb for å lykkes i arbeidslivet? 

Gullklokke og vel så det 

I mars feirer siviløkonom Sjur Larsen 34 år i Utenriksdepartementet (UD). 

– Jeg har aldri gjort noe annet. Det høres ekstremt lite endringsvillig ut, men du verden, så mye gøy jeg har vært med på! 

Via Teams, på det som er en snøfylt dag i Oslo, melder Norges ambassadør i Rabat om sol og pent vær i Marokko. På samme tid for ti år siden ville værmeldingen kanskje vært den samme, men den gang fra Hellas og Athen, hvor Larsen var ambassadør fra 2011 til 2015. I løpet av karrieren har han hatt elleve ulike jobber i UD, blant annet som byråsjef, seniorrådgiver og avdelingsdirektør. Rabat er hans fjerde utepostering. 

– Vi har over 100 utenriksstasjoner, alle ledet av folk som ser seg godt egnet til det. Hjemme er det 20–25 toppstillinger. To ganger i året har vi flyttekabaler – én gang flyttekabal hjem, én gang flyttekabal ut. Det vil si at det er 100 ledere ute som mener seg berettiget til håndfullen av toppstillinger hjemme. Det betyr at folk som har arbeidet for deg, noen år senere kan bli sjefen din. Å ha en karriere i UD er ikke én linje som går sakte og rolig oppover, det går i rykk og napp. 

Som ferdig utdannet siviløkonom ved Norges Handelshøyskole var Larsens karriereplan ikke mer spesifikk enn at han ville jobbe med noe spennende. Veien inn i UD var tilfeldig, via en bekjent. Han ble tatt opp som aspirant og fikk muligheten til å arbeide internasjonalt med sikkerhet i fast jobb. I valg av karriere har han prioritert stabilitet innenfor et variert, internt arbeidsmarked fremfor lønn – en lønn som ville vært betydelig høyere i det private næringslivet, konstaterer han. 

– Det var noen som karakteriserte oss i UD som adrenalinsøkende trygghetsjunkier. Vi søker adrenalinet vi får i spennende jobber, tidvis tett opp til politisk ledelse, med den tryggheten vi får ved å tilhøre statens pensjonskasse. Man kan jo alltid ønske seg mer lønn i det offentlige, men jeg klager ikke. Det er ekstremt mange spennende jobber i UD, og du får prøve deg på mye forskjellig. Det er virkelig som å bytte jobb hvert tredje eller fjerde år, men innenfor et kjent system. 

Sunt med litt bevegelse 

Attraktivitet i jobbmarkedet skyldes i liten grad hvor ofte du flytter på deg, ifølge Åsta Braathen, partner og daglig leder i rekrutteringsbyrået Hodejegerne. Det handler mer om hvor motivert, engasjert, oppdatert og dyktig du er i arbeidet du faktisk gjør. 

– Svært mange finner nye karrieretrinn hos egen arbeidsgiver. Vi har mange tilfeller av toppledere som begynte «på gølvet» og har arbeidet seg opp. Men hvis dagens arbeidsgiver ikke er riktig for deg og din karriere, så ikke sitt i stillingen altfor lenge i misforstått lojalitet. Det er sunt å bevege på seg, også karrieremessig. Vær utro! Ikke nødvendigvis mot dagens arbeidsgiver, men mot den stillingen du besitter. 

Ikke sitt i stillingen altfor lenge i misforstått lojalitet.

Gjennom årene har Braathen rekruttert en rekke ledere og spesialister til etablerte selskaper, oppstartsbedrifter organisasjoner og stiftelser i ulike bransjer. Etter hennes erfaring kan en CV med hyppige jobbskifter telle både positivt og negativt for en potensiell arbeidsgiver. 

– Her handler det ofte om mønster i karrieren. Det er naturlig at de som er ferske i arbeidslivet, skifter stilling oftere enn de som har noen år på baken, de skal jo klatre i karrierestigen. Flere lederstillinger med svært kort varighet kan imidlertid oppfattes negativt, da lurer man på om lederen har klart å utrette noe på den tiden de var ansatt. Mange hopp sidelengs kan også oppfattes negativt. Da bør du kunne forklare hvorfor det var nødvendig å bytte arbeidsgiver. 

Kan du vise at du bidrar med verdiskaping i din nåværende jobb, så er du trolig også attraktiv for nye arbeidsgivere, ifølge Braathen. 

– Samtidig kan det at du har sittet i samme stilling i mange år, oppfattes som at du har stagnert og ikke videreutviklet deg som medarbeider. Dette inntrykket kan du motvirke gjennom for eksempel å ta videreutdanning eller på andre måter vise at du er oppdatert innen ditt fagfelt. 

Tilbake på skolen 

Over tjue år etter at Christoffer Balchen gikk ut av Handelshøyskolen BI som nyutdannet diplomøkonom, er han tilbake på skolen igjen. Han har for tiden permisjon fra jobben som regnskapssjef i HELP Forsikring for å fullføre den erfaringsbaserte mastergraden Executive Master of Management. 

Det er viktig å kjenne på progresjon, både personlig og faglig. 

– Det har tatt tid å friske opp studieteknikkene, men motivasjonen er annerledes nå. Den er mye høyere! konstaterer Balchen entusiastisk. 

Planen har alltid vært å ta en master, forteller han. Støtte fra arbeidsgiver var en viktig katalysator for at tidspunktet for videreutdanningen ble riktig akkurat nå. Balchen ser frem til å kunne praktisere det han har lært, når han er tilbake på jobb igjen til høsten. 

– Jeg ønsker å utvikle meg og på den måten kunne bidra med noe nytt til bedriften. Det er viktig å kjenne på progresjon, både personlig og faglig. 

I løpet av karrieren har han hatt fire ulike arbeidsgivere, med erfaring som revisor fra blant annet KPMG og Umoe-gruppen. På hvert sted har han jobbet i fem til syv år. Ved å gi seg selv tid til å bli kjent med kulturen og menneskene har han fått anledning til å utforske potensialet i hver bedrift. 

– Bytter du jobb, får du ofte et bedre lønnstilbud, det har jeg også opplevd. Samtidig har jeg fått muligheter ved å være i én virksomhet over tid som jeg ikke ville fått hvis jeg hoppet videre etter et par år. Jeg har valgt å utfordre meg selv i stillingene jeg har hatt. Det handler om hva du selv investerer, og om å kommunisere dine ambisjoner til bedriften, sier Balchen. 

Kvalitet over kvantitet 

Trygghet i arbeidslivet handler ikke lenger om fast jobb, men om å bygge kompetanse, ifølge Einar Wergeland-Jenssen, psykolog og administrerende direktør i AS3. 

– Det tror jeg påvirker manges uro, at de hele tiden må gjøre seg mer og mer verdifull. Det bidrar kanskje til at de hopper videre litt for fort. 

Wergeland-Jenssen har fordypning i organisasjonspsykologi og over 20 års erfaring innen arbeids- og organisasjonsutvikling. Han opplever at folk som har vært på samme arbeidsplass over lang tid, ofte stigmatiseres som «trøtte», både av seg selv og omgivelsene. Og motsatt, folk som bytter jobb hyppig, har vyer og visjoner. 

Å få brukt deg selv til det du er god på er oppskriften på å bli «happy» i arbeidslivet. 

– Vi blir fascinert av folk som er flinke til å selge seg inn og stadig vekk bytter jobb. Vi vet at det har en positiv effekt på karriereutviklingen rent suksessmessig, det ser bra ut. Men ideelt sett bør det være resultatene du har skapt, som skal bringe deg videre i karrieren. Og for å skape resultater i en jobb er ett eller to år litt snaut. 

Han løfter frem et eksempel fra en bedrift han nylig jobbet med, hvor en av lederne nærmest unnskyldte seg for å ha vært i selskapet i 30 år. 

– Men da han startet, fantes knapt internett. Nå er han IT-ansvarlig. Han har skapt så mye resultater i løpet av den tiden, det er noe han skal være stolt av. 

Ta jobben opp til valg 

Å ta gode karrierevalg for seg selv handler om å ha et reflektert forhold til jobben du har, råder Wergeland-Jenssen. 

– Når du velger en jobb for første gang, eller på nytt, så velger du kanskje for noen år om gangen. Jeg har vært i samme jobb i ti år nå, og hatt flere runder med meg selv underveis. Selv om du tar opp noe til valg, så betyr ikke det at du skal velge noe annet. Hvis du fortsetter å velge å være der du er, så vet du at du er på riktig plass. 

Han har forståelse for at folk i etableringsfasen ønsker høyere lønn og gjerne bytter jobb for å oppnå dette. 

– Men generelt så tror jeg folk bør kjenne litt mer etter før de flytter på seg. Er dette en bra jobb? Er jeg i utvikling? Klarer jeg å levere resultater? Får jeg brukt meg selv på det jeg er god til? Har jeg det godt med kollegaene mine? Hvis svarene er ja, hvorfor bytte jobb? 

Hvis du derimot opplever at det ikke er rom for utvikling på din nåværende arbeidsplass, er dette en indikator på at du bør se deg om etter noe nytt. 

– Hvis du føler at du ikke har noe mer å lære, selv om du har gitt signaler om at du ønsker dette, så bør du bytte jobb. Mange har også valgt en jobb en gang i tiden uten erfaringen til å vite hva de er gode på. Hvis du kjenner at du er på feil hylle, bør du søke karriereveiledning eller selv tenke på hva som passer din profil bedre. Å få brukt deg selv til det du er god på, er oppskriften på å bli «happy» i arbeidslivet.