Er dagens studenter gode nok på å måle verdiskaping?

Økonomers rolle i klima- og miljøspørsmål er viktigere enn noensinne. Når den grønne omstillingen kommer for fullt, setter den krav til blant annet innovasjon, nye forretningsmodeller, rapportering og ikke minst lønnsomhet. Vi økonomer er best på å måle lønnsomhet og effektiv utnyttelse av ressurser for å skape høyest mulig verdi. Det er det vi lærer i de økonomiske fagene, og det er det inntrykket andre yrker har av oss. Men når jeg som bachelorstudent lærer om finansiell analyse og hvordan måle en bedrifts lønnsomhet, oppleves det likevel langt fra det jeg ser er virkeligheten i samfunnet og for dagens bedrifter. Hvorfor er ikke økonomiutdanningen tilpasset kravene til finansielle analyser i en bærekraftig tid?

Verdi er mye mer enn tall

Først og fremst tror jeg det er fordi verdibegrepet er blitt mye bredere. En CFO, økonomisjef eller controller jobber ikke lenger kun med tall og regnskap. I dag må vi som økonomer også analysere hvordan bedriften skaper verdi i form av sosiale og samfunnsmessige resultater, ikke kun økonomiske. Desto viktigere er at vi må vite hvordan vi måler det.

For de klassiske økonomifunksjonene stilles det derfor nye – og høyere – krav til at de skal jobbe med bærekraft. Vi kan beskrive det som at bærekraft går fra presentasjon til regneark. Det holder ikke lenger å snakke pent om hva bedriften gjør for klima, miljø og mennesker. Disse faktorene må bli en integrert del av forretningsmodellen og verdikjeden. Det fordrer gode analyser, prognoser og utregninger – det vi økonomer er gode på – men i en kontekst som sikrer verdiskaping som også tar hensyn til klima, miljø og mennesker. Fremtidens økonom er en som klarer å balansere disse faktorene og likevel skape sorte tall på bunnlinja.

Veien mot grønn omstilling går via økonomifunksjonen

2022 er året hvor bedriftene virkelig vil kjenne det på bunnlinja om de ikke starter arbeidet med grønn omstilling. To store lovgivninger vil sørge for dette: EUs taksonomiforordning og den nasjonale åpenhetsloven. Begge lovgivningene vil påvirke både store og små bedrifter, enten direkte eller indirekte. Da er det viktig at vi økonomer bidrar med det vi kan best, nemlig analysere for å systematisere bærekraftsarbeidet, og koble sammen de finansielle og ikke-finansielle aspektene. Når bærekraft har en direkte kobling til verdiskaping både på kort og lengre sikt, synliggjøres verdien av bærekraft både på topp- og bunnlinje, samtidig som man får en forståelse for hvilket fotavtrykk virksomheten legger igjen.

Men hva lærer studentene?

Parallelt med at bærekraft gjennomsyrer norske bedrifter, sitter tusentalls av fremtidens økonomer og lærer om den tradisjonelle finansielle analysen på skolebenken. Ifølge pensum skal informasjonen fra regnskapet være nok til å danne et bilde av selskapets situasjon i dag. I tillegg skal den samme informasjonen være et grunnlag for beregning av fremtidige kontantstrømmer som skal si noe om fremtidsutsiktene til selskapet. Men kan vi basere fremtidsutsiktene utelukkende på finansielle faktorer?

Det jeg savner, er læren om knappe ressurser og offentlige retningslinjer som kan gi store utslag på en slik kontantstrøm. En analyse gjort kun med finansielle tall, er for meg ikke reell i dagens samfunn. Som jeg har argumentert for, er verdiskaping i dag mye mer enn de sorte tallene i regnskapet. Klima, miljø og mennesker er faktorer som må hensyntas i en god, langsiktig økonomisk vurdering av et selskap. Misforstå meg rett, selvfølgelig er det nyttig å lære seg å forstå og vurdere regnskapet på en god og hensiktsmessig måte, men kravene til dagens bedrifter er så mye høyere enn det. Da må utdanningen vår også forberede oss på hva som venter der ute, i den virkelige verden.

Hvordan kan utdanningen sikre at vi er klare for arbeidslivet?

Min påstand er altså at det holder ikke lenger å oppsummere bedriftens inntekter og kostnader. Det er økonomenes oppgave å avdekke og peke på nye nøkkeltall som angår bedriftens bærekraftsarbeid. For det er den helheten som er kritisk for bedriftens lønnsomhet og fremtidige verdiskaping. Dette må vi som fremtidens økonomer lære et sted. Som økonomistudent forventer jeg at dette er kompetanse som utdanningsinstitusjonene tilbyr og inkluderer i sine utdanningsprogram. Vi lærer dels om bærekraft, etikk og samfunnsansvar i andre fag. Nå er det på tide å knytte fagene sammen, slik at bærekraft implementeres i ulike finansielle emner. For det er det som er virkeligheten for bedriftene i dag, og det er det mange av oss økonomistudenter skal jobbe med som nyutdannede.

Administrerende direktør i Econa, Nina Riibe, oppsummerer det ganske enkelt: Vi har et valg mellom å bli mer eller mindre relevante. I denne sammenhengen vender jeg meg mot universitetene og høyskolene – hva velger dere?

Les hele Magma 1/22