Revidert nasjonalbudsjett
Nav meldte nylig om den laveste ledigheten på 14 år. Bedriftene sier at de ikke får tak i nok arbeidskraft til å betjene etterspørselen i markedet. Prisene øker. Det er press i norsk økonomi. Vi har behov for å stramme inn i norsk økonomi samt å legge til rette for nye arbeidsplasser. I revidert nasjonalbudsjett gir regjeringen sitt svar på hva de vil gjøre.
Tore Vamraak, sjeføkonom Econa
Regjeringen øker oljepengebruken med ca. 30 milliarder kroner fra budsjettet som ble vedtatt i høst. Det er feil retning når økonomien er under såpass press. Regjeringens manglende inndekninger vil føre til økt press på renteøkninger fra Norges Bank.
Regjeringen skriver i budsjettmeldingen at «regjeringen har tatt aktive grep som har bedret budsjettet med 17 ½ milliarder kroner». Dette er utelukkende uventede inntekter som kommer inn i statskassen: 11 ½ milliarder kroner av økte skatteinntekter til kommunene, i tillegg til 7,8 milliarder kroner i økte utbytter. Mesteparten av de økte utbyttene kommer fra børsnoterte selskaper hvor staten er minoritetsaksjonær.
Vi trenger nye, lønnsomme arbeidsplasser å leve av når aktiviteten i petroleumssektoren faller. Det er bred enighet om at mange av disse arbeidsplassene er knyttet til mulighetene i havet, enten i havbruk, havvind, maritime næringer eller annen utnyttelse av havet. Et viktig verktøy for å skape de nye arbeidsplassene er Ocean Space Center, som har vært planlagt over mange år og anslått å koste 8,6 milliarder kroner. Denne investeringen har regjeringen valgt å sette på vent, med ønske om å skalere ned. Kutt i forskningssatsninger er feil virkemiddel for å møte morgendagens utfordringer.
Mens regjeringen kutter i satsninger på nye, lønnsomme arbeidsplasser, har den nylig gitt bøndene tilbud om å bruke 10 milliarder kroner mer på dem hvert år. Og samme dag som revidert nasjonalbudsjett la regjeringen også frem forslag om å bruke ca ½ milliarder kroner på å opprette nye fylkeskommuner.
Et positivt grep som regjeringen har varslet fra 1. januar 2023, er omlegging av støtten til elbiler. Momsfritaket som ble innført i 2001 og har bidratt godt til at Norge er ledende på elektrifiseringen av bilparken. Samtidig har det ført til at staten har fått mindre inntekter. Når nå over 80 prosent av nye personbiler er helelektriske, er det på høy tid å trappe ned støtten til kjøp av elbiler. I første omgang kutter regjeringen støtten til de aller dyreste elbilene. Samtidig sørger regjeringen for at Stortinget hvert år må vurder støtte til bilkjøpere opp mot andre gode formål på statsbudsjettet.